Er så sliten om dagen.. trenger råd!

[ISW]

Hei,

 

Ville bare lufte litt frustrasjon her :-)

 

Siste 5 dagene har virkelig vært tøffe. Som bakgrunn: Er i full jobb (med overtid blir det vel 120% stilling, mye overtid) med veldig mye ansvar. Har også denne angsten som gnager og sliter..

 

Lørdag hadde jeg meldt meg frivillig til å servere på en festival. 11 timers arbeid, beinhardt press (selv om det var gøy). Oppi det hele flytter jeg til ny bolig nå. Jobbet mange timer med det etter jobb mandag, i går hadde jeg fri, men brukte 17 timer på flytting, beinhardt fysisk arbeid kombinert med mye planlegging / tankevirksomhet / organisering.

 

I dag jobbet jeg med dette et par timer før jeg dro på jobb. Jeg sover godt de timene jeg først sover, men blir ikke veldig mye tid til søvn om dagen.

 

Dette er egentlig ikke det verste (jeg tåler å jobbe), men jeg har et voldsomt tidspress, fordi vi midlertidig bor hos mine foreldre (har gjort det noen uker i påvente av ferdigstillelse). Min samboer er ikke så veldig sympatisk og forståelsesfull, hun vil raskt ut derfra og inn i ny bolig. Jeg prøver å si at jeg må ta tiden jeg trenger og at jeg ønsker at ting skal være på plass før jeg flytter, at jeg har en tvangslidelse, katastrofetankene melder seg (av type: du kommer til å bukke under for presset og skade deg selv) og at hun må ha forståelse. Hun svarer noe som "jeg hører hva du sier, men dette fikser du".

 

Jeg merker at jeg omtrent spyr av å gå rett fra jobb nå og fortsette med flyttingen. Jeg trenger bare noen timer fri nå...

 

Synes dere dette er for mye å be om? Noen timer hvor jeg kan slappe av, se på TV og hente meg inn? Er det egoistisk av meg å be om det, eller egoistisk av min samboer som har slikt voldsomt hastverk med å bli ferdig slik at hun kan flytte inn?

 

Får også katastrofetanker av typen: "fikser jeg ikke dette MÅ jeg jo være deprimert". Men jeg kan vel ikke være alvorlig deprimert all den tid jeg faktisk har mestret dette til nå?

Endret 4. september 2013 av issomethingwrong

[TulleKoppen]

Du får tanker som handler om din frykt både om du fortsetter i samme kjøret, og om du ikke gjør det. Høres ut på meg som du trenger å hente deg inn litt, ja.

[AnonymBruker]

Hei,

Selvfølgelig har du lov til og bør slappe av mellom slagene!

Sett deg foran av tv-en eller hva som helst og gjør "ingenting"... det er jo heller ikke rart at du blir litt sliten. Jeg synes du får til veldig mye! Og at du blir sliten trigger kanskje også tvangstankene du har ?

Anonymous poster hash: 36eb0...7ca

[ISW]

 

Hei,

Selvfølgelig har du lov til og bør slappe av mellom slagene!

Sett deg foran av tv-en eller hva som helst og gjør "ingenting"... det er jo heller ikke rart at du blir litt sliten. Jeg synes du får til veldig mye! Og at du blir sliten trigger kanskje også tvangstankene du har ?

Anonymous poster hash: 36eb0...7ca

 

 

Tusen takk for svar :-)

 

Ja, det er nettopp det som er problemet. Når jeg blir sliten, så blir denne typen tanker mer påtrengende, og dobbelt så skremmende (når man liksom tror at det er en "grunn" til dem). Det forsterker frykten for å være deprimert/gal/til fare for meg selv, og det er liksom ikke det jeg trenger når jeg allerede er sliten.

 

Selve arbeidet er greit nok, det tåler jeg, og det har jeg bevist ved mange anledninger nå. Men det er å tenke på alt arbeidet, og at man liksom har en absolutt tidsfrist, som blir veldig slitsomt. 

 

Skal prøve å forklare samboeren min at nå trenger jeg faktisk en pause, eventuelt gjøre noe lett arbeid, og komme sterkere tilbake i morgen :-)

 

Har også en resept på Zeldox liggende som jeg vurderer å prøve ut i meget lav dose, men siden jeg ikke vet hvordan medisinen virker er det kanskje lurt å vente til det verste stresset har roet seg..

Endret 4. september 2013 av issomethingwrong

[Ayia]

Siste 5 dagene har virkelig vært tøffe. Som bakgrunn:

 

- Er i full jobb (med overtid blir det vel 120% stilling, mye overtid) med veldig mye ansvar.

 

- Har også denne angsten som gnager og sliter..

 

- Lørdag hadde jeg meldt meg frivillig til å servere på en festival. 11 timers arbeid, beinhardt press (selv om det var gøy).

 

- Oppi det hele flytter jeg til ny bolig nå. Jobbet mange timer med det etter jobb mandag, i går hadde jeg fri, men brukte 17 timer på flytting, beinhardt fysisk arbeid kombinert med mye planlegging / tankevirksomhet / organisering.

 

- jeg har et voldsomt tidspress, fordi vi midlertidig bor hos mine foreldre (har gjort det noen uker i påvente av ferdigstillelse).

Min samboer (...) vil raskt ut derfra og inn i ny bolig.

 

- Jeg prøver å si at jeg må ta tiden jeg trenger og at jeg ønsker at ting skal være på plass før jeg flytter,

 

Er det egoistisk av meg å be om det, eller egoistisk av min samboer som har slikt voldsomt hastverk med å bli ferdig slik at hun kan flytte inn?

Her kan det kanskje være lurt å sortere litt. Jeg har forståelse for at du har behov for å slappe av innimellom  - de fleste har jo det - men samtidig virker det som du selv legger større press på deg selv enn nødvendig, og at dette skaper følgeproblemer og ytterligere press?

 

Sitter med følgende spørsmål:

 

Hvorfor ønsker samboeren din å flytte så raskt som mulig? Har dere vært lenge i "flyttemodus" sånn at hun begynner å bli utålmodig? Går hun ikke overens med foreldrene dine? Føler hun at dere "burde vært ute av huset til foreldrene dine snart"? Eller evt andre ting - i såfall hva?

 

Hva syns samboeren din gjenstår før dere kan flytte og hva syns du gjenstår før dere kan flytte? Kan dere sette dere ned og komme fram til et kompromiss? Sett gjerne opp en liste og hva som skal gjøres først og sist.

 

Jobber samboeren din, sånn at dere har likt antall timer dere kan bruke på flytteprosessen, eller er hun ledig også når du jobber?

 

Må du jobbe overtid i perioden fram til dere har flyttet, eller er dette noe du tar på deg frivillig/ syns du må ta på deg? Kan du snakke med arbeidsgiveren om dette?

 

Hvor gamle er dere forresten?

 

Å bruke krefter og tid på å diskutere ut hvem av dere som evt har "rett" eller er "den egoistiske" vil bare koste dere mer krefter og skape ytterligere splid mellom dere tror jeg. Bruk heller tiden på å finne en konstruktiv løsning som passer begge (begge må nok fire på kravene) , og prøv å legg opp dagene etter dette.

 

Det høres ellers ikke lurt ut å ta på seg frivillig arbeid i en periode hvor man eller har opp etter ørene med må-gjøre-oppgaver, uansett om det frivillige arbeidet er gøy eller ikke. Også morsomme ting tar tid...

Endret 4. september 2013 av Kayia

[AnonymBruker]

Jeg tror du har mange av svarene selv

Ta en prat med henne om det. Det med medisiner kan kanskje NHD svare deg på..

Anonymous poster hash: 36eb0...7ca

[ISW]

@Kayia: Tusen takk for svar

 

1. Vi er i 30-årene.

 

2. Hvorfor det haster? Hun har gledet seg til den nye leiligheten, hvilket jeg selvsagt forstår. Mine tvangstanker har ganske dempet min egen glede en del, men jeg også gleder meg til et nytt og fint sted å bo. Og nei, forholdet til mine foreldre er ikke det beste. Men likevel mener jeg at det da ikke kan haste SÅ voldsomt?

 

3. Jeg vil fortrinnsvis at leiligheten skal være så godt som ferdig før vi flytter inn. Og for min del kan denne prosessen godt ta noen dager ekstra. Av erfaring er det jo ofte slik at det man ikke gjør med en gang ikke blir gjort, så jeg vil ikke bo et halvferdig sted.

 

4. Ja, hun jobber. Men ikke like mye som meg. Arbeidsgiveren min er forståelsesfull for at jeg flytter og jeg slipper så mye overtid. Men kombinasjonen av jobb+flytting+angst+tvang+slitenhet er ikke helt god. Jeg tror jo ikke at jeg er (alvorlig) deprimert, men det er klart, jeg føler meg ikke helt 100%.

 

Når det gjelder frivillig arbeid; ja, timingen var dårlig. Imidlertid gjorde jeg det av noen grunner: For det første ville jeg bli kjent med nye mennesker. For det andre ønsket jeg å teste meg selv i en "objektivt" beinhard jobb for å se at jeg taklet det. For det tredje ville jeg prøve noe nytt

[Ayia]

@Kayia: Tusen takk for svar

 

1. Vi er i 30-årene.

 

2. Hvorfor det haster? Hun har gledet seg til den nye leiligheten, hvilket jeg selvsagt forstår. Mine tvangstanker har ganske dempet min egen glede en del, men jeg også gleder meg til et nytt og fint sted å bo. Og nei, forholdet til mine foreldre er ikke det beste. Men likevel mener jeg at det da ikke kan haste SÅ voldsomt?

 

3. Jeg vil fortrinnsvis at leiligheten skal være så godt som ferdig før vi flytter inn. Og for min del kan denne prosessen godt ta noen dager ekstra. Av erfaring er det jo ofte slik at det man ikke gjør med en gang ikke blir gjort, så jeg vil ikke bo et halvferdig sted.

 

4. Ja, hun jobber. Men ikke like mye som meg. Arbeidsgiveren min er forståelsesfull for at jeg flytter og jeg slipper så mye overtid. Men kombinasjonen av jobb+flytting+angst+tvang+slitenhet er ikke helt god. Jeg tror jo ikke at jeg er (alvorlig) deprimert, men det er klart, jeg føler meg ikke helt 100%.

 

Når det gjelder frivillig arbeid; ja, timingen var dårlig. Imidlertid gjorde jeg det av noen grunner: For det første ville jeg bli kjent med nye mennesker. For det andre ønsket jeg å teste meg selv i en "objektivt" beinhard jobb for å se at jeg taklet det. For det tredje ville jeg prøve noe nytt

1. Jeg skjønner godt at dere begge ønsker å flytte ettersom dere begge er voksne.

 

2. Her tror jeg du skal prøve å sette deg i hennes sted. Om dere bodde hos hennes foreldre, som du ikke gikk så alt for godt overens med - hvordan ville du opplevd det om hun brukte tiden sin på andre ting (her: overtid og frivillighetsarbeid samt hvile - som kanskje er mest behøvelig pga overtid og frivilligarbeid?), og dermed utsatte ditt ønske om å flytte snarest? Kanskje du ville tenkt at det var egoistisk av henne? ...

 

Dere skal bli et samboende par med deres egen base nå, og dere gjør lurt i å gjøre den første tiden og dagene sammen fine. Respekter (og lik) at hun vil begynne på denne perioden sammen med deg så raskt som mulig. Gjør perioden fin. Kjøp feks en bukett blomster og åpen en flaske vin dagen før dere flytter hvor du gir uttrykk for at du gleder deg. Det koster lite men gir mye.

 

3. Inngå kompromiss. Hva MÅ være ferdig og hva kan dere fikse etter å ha flyttet? Gi og ta her. Sett opp en plan - sammen. 

 

4. Adresser ting riktig. Hvilke av dine tanker har årsak i dine problemer med angst/ tvang? Hvilke har årsak i situasjonen? Vær konstruktiv og snakk om hva dere begge bør gjøre fram til dere flytter. 

 

Tilslutt: Dette høres ikke ut som en periode du har størst utbytte av å skaffe nye relasjoner/ prøve nye ting. Du er i 30-åra - du har 60 år å prøve nye ting/ bli kjent med nye mennesker på.

 

Konsenter deg om å skape deres nye, felles hjem nå, og LEV etterpå. Det er en tid for alt, og dette var neppe tiden for å velge ENDA mer jobb og ENDA flere mennesker å forholde seg til for deg.

 

Lykke til!

Endret 4. september 2013 av Kayia

[ISW]

Tusen takk for veldig gode råd. Skal ta det med meg

[Ayia]

Tusen takk for veldig gode råd. Skal ta det med meg

Flott! Kanskje du skal kjøpe med blomster og vin allerede i dag, og fortell at du gleder deg til å flytte sammen med henne. God start før dere skal sette dere ned og planlegge tiden før innflytting - sammen

[Gjest]

Du har fått gode råd allerede, og jeg ville bare tilføye noe; ta godt vare på deg selv