Et alternativt helsevesen i Norge?

6. september 2013

1. Kutte ut fastlegen, mer eller mindre. Erstatte denne med et kontaktpunkt i helsevesenet med lavere faglig nivå, f.eks en sykepleier/helsesøster, med begrenset rett til å foreskrive medisiner (f.eks foreskrivingsrett til prevensjonsmidler, vanlige antibiotika, allergimedisiner, mv) og rett til henvisning til lege, spesialist eller sykehus. Denne tar seg også av koordineringen av papirer.

4. Utdanne vesentlig flere leger og sykepleiere. Kutte i studieplasser for sosialantropologi, idestudier, filosofi, historie, mv.

Punkt 1. Mao det samme som allmennlegen gjør i dag, bare mer effektiv.

Punkt 2. Jeg kjenner flerfoldige som fortsatt hadde vært svingdørspasienter innen både psykiatrisk og somatisk sykehus uten Rudolf Steiner. Du undervurderer viktigheten av å tenke bredt. God pleie skapes ved impulser fra retninger som nettopp filosofi, kunst, og sosialantropologi, blant annet.

Jeg er ikke utdannet sykepleier men jeg vet endel om faget, uten filosofi hadde aldri faget utviklet seg videre.

6. september 2013

Jeg er utdannet ved det Romanske Institutt ved UiO. (Nå heter det kanskje noe annet). Kan det tenkes noe mer unyttig? Men språk har alltid vært og er min største pasjon. Spesielt de latinske. For å få en vettug utdannelse nærmest tvang min far meg til å studere ved BI. Hvilken fiasko! Jeg strøk i 4 fag 2 ganger. Altså stryk 8 ganger. Litt av en opptur!

Vi har alle våre naturlige talenter og jeg håper virkelig det er andre en ingeniører og leger som skal kunne få følge sitt hjerte!

Jeg tror det er plass og behov for oss alle.

Vi kan ikke bare tenke i kroner og ører. Vi må også tenke på hvor rikt og sammensatt vi ønsker at vårt samfunn skal være. Jeg mener vi er på totalt feil kurs hvis vi bare skal tenke konkurranse, profitt og vår egen plassering i det globale samfunn.

Kan vi tåle å være litt fattigere, litt mindre profillerte og brautende som nasjon? Ikke det at så mange andre nasjoner legger merke til oss, men kunne vi ikke tiet litt mer?

Jeg mener ikke at vi skal legge ned maskineriet Norge. Jeg mener ikke at vi skal glemme hvilken ressurs oljen er eller vissheten om hva som evnt venter oss når oljen tar slutt. Jeg savner bare en viss ro og ettertenksomhet. Hvem er vi? Hva holder vi på med? Hva vil vi egentlig med vår nasjon, nå og i fremtiden? Hva er det vi rett og slett mangler kunnskap om? Trenger vi ekspertise utenifra? Hva er verdiskapning? Er det bare et ord, eller har det et innhold? Spørsmålene er mange.

Hva har så dette med leger og ingeniører å gjøre? Så vidt jeg har skjønt har Spania gratis tannlegetjeneste for alle. (Stemmer det?) Javel. Så hva har de gjort for å få til det? Hvilke tjenester er det andre land kan tilby som vi ikke kan tilby i Norge? Hva er det andre nasjoner gjør for å få det til å gå rundt? Det er så vidunderlig enkelt å dra til "den tredje verden" (økonomisk og administrativt ja, men på andre områder?) hmmm... Kulturelt for eksempel?) for å fikse og styre. Slå seg på sitt bryst å være den aller flinkeste gutten i byen.

La oss se til andre land! La oss lære!

Og her kommer mitt utrolig naive håp: Kan vi ikke alle sammen på denne vakre, blå planeten slutte med all ondskapen og den flaue tåpligheten og samarbeide om en bedre verden?

Og med dette takker dama fra det Humanetiske Fakultet aller ærbødigst for seg.

6. september 2013

Gondor, on 07 Sept 2013 - 00:23, said:
Jeg er utdannet ved det Romanske Institutt ved UiO. (Nå heter det kanskje noe annet). Kan det tenkes noe mer unyttig? Men språk har alltid vært og er min største pasjon. Spesielt de latinske. For å få en vettug utdannelse nærmest tvang min far meg til å studere ved BI. Hvilken fiasko! Jeg strøk i 4 fag 2 ganger. Altså stryk 8 ganger. Litt av en opptur!
Vi har alle våre naturlige talenter og jeg håper virkelig det er andre en ingeniører og leger som skal kunne få følge sitt hjerte!
Jeg tror det er plass og behov for oss alle.
Vi kan ikke bare tenke i kroner og ører. Vi må også tenke på hvor rikt og sammensatt vi ønsker at vårt samfunn skal være. Jeg mener vi er på totalt feil kurs hvis vi bare skal tenke konkurranse, profitt og vår egen plassering i det globale samfunn.
Kan vi tåle å være litt fattigere, litt mindre profillerte og brautende som nasjon? Ikke det at så mange andre nasjoner legger merke til oss, men kunne vi ikke tiet litt mer?
Jeg mener ikke at vi skal legge ned maskineriet Norge. Jeg mener ikke at vi skal glemme hvilken ressurs oljen er eller vissheten om hva som evnt venter oss når oljen tar slutt. Jeg savner bare en viss ro og ettertenksomhet. Hvem er vi? Hva holder vi på med? Hva vil vi egentlig med vår nasjon, nå og i fremtiden? Hva er det vi rett og slett mangler kunnskap om? Trenger vi ekspertise utenifra? Hva er verdiskapning? Er det bare et ord, eller har det et innhold? Spørsmålene er mange.
Hva har så dette med leger og ingeniører å gjøre? Så vidt jeg har skjønt har Spania gratis tannlegetjeneste for alle. (Stemmer det?) Javel. Så hva har de gjort for å få til det? Hvilke tjenester er det andre land kan tilby som vi ikke kan tilby i Norge? Hva er det andre nasjoner gjør for å få det til å gå rundt? Det er så vidunderlig enkelt å dra til "den tredje verden" (økonomisk og administrativt ja, men på andre områder?) hmmm... Kulturelt for eksempel?) for å fikse og styre. Slå seg på sitt bryst å være den aller flinkeste gutten i byen.
La oss se til andre land! La oss lære!
Og her kommer mitt utrolig naive håp: Kan vi ikke alle sammen på denne vakre, blå planeten slutte med all ondskapen og den flaue tåpligheten og samarbeide om en bedre verden?
Og med dette takker dama fra det Humanetiske Fakultet aller ærbødigst for seg.

Kremmt.... du studerte vel ikke ved det Human_etiske_ fakultet? Anonymous poster hash: 39e6c...ea7