Å ikke ta seg selv så høytidelig

[AnonymBruker]

"Å ikke ta seg selv så høytidelig" er et folkelig uttrykk. Jeg har fått høre den kommentaren. At jeg ikke skal gjøre det. Men man kan da ikke bare
ta seg sammen og tenke positivt hvis man ikke gjør det? hjernen fungerer ikke på den måten. Har man fått skadet psyken som barn
og ung voksen så er liksom løpet litt kjørt. Da forandrer hjernen seg kun i sneglefart.

 

Så ja - jeg er dritt lei folk som sier at man ikke skal ta seg selv så høytidelig. For jeg er egentlig lammet av en sorg jeg ikke greier å gjøre noe med.

Anonymous poster hash: 44056...910

[FjellOgDalar]

J tror vel egentlig det begrepet har mest å gjøre med det å være mindre selvkritisk,  Rett og slett det å slippe seg litt løs, være mindre redd for å være seg selv som den man virkelig er. Menge dømmer seg selv unødvendig hardt, og ender opp med å gruble seg sprø i etterkant. Det krever trening, men det går an :-)

[XbellaX]

 

"Å ikke ta seg selv så høytidelig" er et folkelig uttrykk. Jeg har fått høre den kommentaren. At jeg ikke skal gjøre det. Men man kan da ikke bare

ta seg sammen og tenke positivt hvis man ikke gjør det? hjernen fungerer ikke på den måten. Har man fått skadet psyken som barn

og ung voksen så er liksom løpet litt kjørt. Da forandrer hjernen seg kun i sneglefart.

 

Så ja - jeg er dritt lei folk som sier at man ikke skal ta seg selv så høytidelig. For jeg er egentlig lammet av en sorg jeg ikke greier å gjøre noe med.

Anonymous poster hash: 44056...910

 

 

Som FjellOgDalar sier, det virker som om du har misforstått uttrykket. Det handler ikke om å "ta seg sammen" eller tenke positivt, tenk så fint - en bekymring mindre.

[AnonymBruker]

Jeg skjønte at noen kom til å svare dette, at jeg har misforstått uttrykket. Men jeg har fått det etter meg at jeg tar meg selv så høytidelig. Jeg er så lei av å få slengt det etter meg. Men sannheten er at jeg bærer på en så sterk sorg etter mobbing siden barndommen at jeg blir svært sårbar og nettopp derfor bli beskyldt for at jeg tar meg selv så høytidelig. Blir sprø av det uttrykket. Jeg er lei av å bli beskylt for det. Jeg vil påstå selv at jeg ikke tar meg selv så høytidelig, men den synlige angsten gjør at alle tror jeg er sånn og sånn.

Anonymous poster hash: 44056...910

[XbellaX]

 

Jeg skjønte at noen kom til å svare dette, at jeg har misforstått uttrykket. Men jeg har fått det etter meg at jeg tar meg selv så høytidelig. Jeg er så lei av å få slengt det etter meg. Men sannheten er at jeg bærer på en så sterk sorg etter mobbing siden barndommen at jeg blir svært sårbar og nettopp derfor bli beskyldt for at jeg tar meg selv så høytidelig. Blir sprø av det uttrykket. Jeg er lei av å bli beskylt for det. Jeg vil påstå selv at jeg ikke tar meg selv så høytidelig, men den synlige angsten gjør at alle tror jeg er sånn og sånn.

Anonymous poster hash: 44056...910

 

 

Trist å høre at du har hatt en vond start på livet.

Du skriver i hovedinnlegget ditt: "Men man kan da ikke bare ta seg sammen og tenke positivt hvis man ikke gjør det?", derfor kan det virke som om du hadde misforstått strofen. 

Fremstår du veldig alvorlig, seriøs, smiler du eller ler, er du impulsiv, er du ofte selvkritisk? Vel da kan det stemme. Jeg tenker at med angst og en begredelig selvtillit så kan man kanskje fremstå som "høytidelig og alvorlig". 

 

Istede for å ta det som kritikk så kan du kanskje gå videre og se på hvordan du fremstår. Alle har nytte av å i blant ta et godt overblikk på seg selv. Hvordan er ansiktet ditt i møte med andre, er det åpent, lukket. Hva med øynene dine? Er de intr eller ser de bort? Som en start!