Hvorfor er man den man er?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva som er med meg, jeg har mistet mine sosiale antenner. Før så var jeg enkel å ha med å gjøre. Nå blir jeg enten keitete, eller grinete. Sier og oppfører meg som jeg ikke har ordentlig kontroll på. Først når jeg er alene med mitt kjæledyr føler jeg meg som den jeg vil være. Jeg går fra å være en femikladd til en grinete branne avhengig av hvem jeg møter. Og etterpå så overanalyserer jeg hvordan jeg oppførte meg. Ser jeg meg selv på bilde eller film, så kjenner jeg nesten ikke meg selv igjen. Anonymous poster hash: ccb36...d81

[Nøtteskall]

Jeg vet ikke hva som er med meg, jeg har mistet mine sosiale antenner. Før så var jeg enkel å ha med å gjøre. Nå blir jeg enten keitete, eller grinete. Sier og oppfører meg som jeg ikke har ordentlig kontroll på. Først når jeg er alene med mitt kjæledyr føler jeg meg som den jeg vil være. Jeg går fra å være en femikladd til en grinete branne avhengig av hvem jeg møter. Og etterpå så overanalyserer jeg hvordan jeg oppførte meg. Ser jeg meg selv på bilde eller film, så kjenner jeg nesten ikke meg selv igjen.

Anonymous poster hash: ccb36...d81

Interessant, for jeg også føler det slik. At jeg har mistet litt av mine sosiale ferdigheter og filter. Kanskje det bare er alderen. Man aksepterer ulikheter mellom mennesker bedre med livserfaring. Har du vært alvorlig psykisk syk? Jeg føler psykosene mine preger meg veldig, og jeg blir vel litt overopptatt av temaer som ikke folk flest tenker så mye på. Jeg tror at folk flest har det så travelt i hverdagen at de ikke har tid til å dvele ved det om hvem man er.

 

Hvem er jeg? tror for min del det hadde vært lettere for meg å føle en identitet hvis jeg hadde jobb, familie hus og bil. Da hadde jeg kanskje følt meg som noen. Nå for tiden er jeg bare en stakkarslig psykiatrisk pasient som gjør et tappert forsøk for å komme seg  ut av uføre.