Gå til innhold

Nå forstår jeg


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

 

Jeg forstår selv nå hvorfor andre mener jeg har asperger syndrom.

 

På møtene i går skjønte vist alle som var der det, ? og jeg er enig, jeg tror ikke jeg selv hadde skjønt at noen som meg har asperger syndrom, men nå som jeg vet om asperger syndrom, så er jeg enig med "alle" at sånn er det.

 

Jeg har et veldig bra liv likevel, og jeg forundres ofte, over mye, men da er grunnen, asperger syndrom. Jeg skulle likevel ønske jeg ikke hadde det, eller hadde det sånn at andre ikke tenkte at det er noe med meg.

 

Jeg trodde før ingen kunne merke det, men det kan de og jeg vet grunnene.

Jeg er både direkte, misforstår på møter og lukker øynene når jeg absolutt ikke skal gjøre det, noe som får andre til å tro jeg er trøtt, kjeder meg osv... men jeg trenger bare en pause fra menneskene feks rundt bordet.

 

Imidlertid gikk jeg på skrå over hele trikkelinjen i sentrum i går, dette er helt uvanlig for å være meg, jeg stusset selv på det, så jeg snudde meg og tenkte og så på trikkelinjen og det hele, hvordan jeg kunne tørre dette, men jeg følte jeg hadde god nok oversikt, jeg gjør vanligvis aldri slike ting. Denne økte fleksibiliteten, vet jeg ikke hvorfor er oppstått, men det er jo kjekt.

 

Jeg kan likevel inni mellom sette inn alle krefter på å være korrekt, men da må jeg ha hele skjemaet klart foran meg, og det tar mye krefter. Jeg må liksom gå igjennom det hele hver eneste gang, smil, se i øynene, fast håndtrykk, bukk, si våseord, og være hensslengt. Det blir jeg sliten av, så det er best å bare være meg, siden andre syns det er ok. 

 

Jeg er forundret over hvor bra jeg har det bare ved å være meg selv, dvs ikke tenke på å være normal, mennesker er jo hyggelige, og jeg har jo disse medfødte vanskene, og når jeg tenker på hvor dårlig jeg var i barnehagen så kan jeg jo ikke benekte at jeg har autisme. På en måte er det derfor bra at det fins mer håndfaste bevis, eller så hadde jeg vel tvilt og hatt innvendinger enda.

 

Jeg er så lykkelig, selv om jeg har så mye å gjøre og er så sliten som i dag, jeg er likevel glad, hver eneste dag, og det uten min psykiater. Alle er snille og vennlige og jeg syns min psykiater har holdt ut mye rart fra meg, jeg tror ikke jeg selv hadde funnet meg i det hun har akseptert fra en pasient= meg.

Stadig har jeg stilt spørsmål ved diagnosen, og det er ganske flaut å tenke på, men mye har skyldtes mangel på oversikt, og inni mellom særlig i visse miljø, merker man ikke at det er noe med meg. Og da er det jeg selvsagt tenker "men jeg kan da ikke ha asperger syndrom", Det er deilig å ikke tvile lenger, selv om jeg er forundret over at de så fort mente det om meg. Det er flere andre som har vært til min psykiater uten å få diagnosen asperger, men dette betyr nok bare at jeg har triangelet av symptomer i følge lærerboken, og det er jo greit og best egentlig.

 

Jeg er så lykkelig og det selv om jeg har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, men jeg hadde nok ikke vært så lykkelig uten hjelpen jeg har fått. Jeg er nok veldig heldig. 

Skrevet

Hei!

 

Det jeg ikke vet som jeg faktisk lurer på og tenker på er om det er 100 % sikkert at jeg ikke kan bli "arrestert " av å gå på skrå rett over en vei, og feks en vei med trikkelinje? Mange mennesker går slik, men jeg vil altså vite om det er 100 % sikkert at man ikke kan bli ilagt et forelegg dvs bli stoppet av politiet for et slikt brudd på trafikkloven. Lurer også på hva som skjer hvis politiet ser at man går på rødt lys.

Det er ikke noe jeg planlegger, jeg bare vil vite det. mange går på rødt lys, så det er noe jeg lurer på.

Skrevet

Det er lov å gå på rødt lys, og helt ok hvis det er klar bane - men det aldri lov å kjøre på rødt lys, uansett om det er aldri så klar bane!

 

Ellers er det flott å se at du har oppdaget det med funksjonshemninger - det er først når det blir utfordrende at problemer synes. Hvis dette ikke forvirrer deg, kan jeg sammenligne med en som sitter i rullestol - han/hun har ingen problemer med å snakke eller strikke, men når det gjelder å gå og løpe, får vedkommende problemer.

 

Jeg elsker din humor! "si våseord, og være hensslengt. Det blir jeg sliten av, så det er best å bare være meg" :D Jeg synes du skal være deg, du er helt fantastisk!

Skrevet

Det er lov å gå på rødt lys, og helt ok hvis det er klar bane - men det aldri lov å kjøre på rødt lys, uansett om det er aldri så klar bane!

 

Ellers er det flott å se at du har oppdaget det med funksjonshemninger - det er først når det blir utfordrende at problemer synes. Hvis dette ikke forvirrer deg, kan jeg sammenligne med en som sitter i rullestol - han/hun har ingen problemer med å snakke eller strikke, men når det gjelder å gå og løpe, får vedkommende problemer.

 

Jeg elsker din humor! "si våseord, og være hensslengt. Det blir jeg sliten av, så det er best å bare være meg" :D Jeg synes du skal være deg, du er helt fantastisk!

Hei!

 

:-) Nickeløsta trodde kanskje jeg mente å være morsom, men det gjør jeg ikke.

 

Jeg ante virkelig ikke at det er lov å gå på rødt lys? Men takk for opplysningen.

Jeg tror jeg føler meg tryggest med å gå på grønt, men dette er helt nytt for meg!!

Og det er forvirrende å vite at det er lovlig, jeg som før kjørte og tenkte "Flytt deg jeg har grønt lys".

 

Jeg har fire ganger krysset en vei "ulovlig" den ene var i går, den andre var med deg i Nordnorge( var det Tromsø ?))den første ved Bislet rundkjøring da jeg var 7 år. Noen bad meg løpe ut i veien, noe jeg gjorde, og da ble jeg tatt, av en mann, og båret til politiet, politiet smilte til meg og sa alt var i orden. Den fjerde gangen var et tilfelle der jeg testet ut å gå på rødt lys med lukkede øyne. Det gjorde jeg etter turen vår, for jeg lurte på hvorfor du gikk på rødt lys uten å være redd for å få kjeft/få bot/ eller bli irettesatt av politiet.

 

Takk ellers for at du syns jeg er fantastisk, det syns en del andre også, selv forstår jeg det ikke, men det er jo hyggelig med komplimenter. :-)

 

Jeg traff noen journalister nettopp, de syns vi var en annerledes familie, de spurte om vi var sånn fordi vi har asperger syndrom, og min datter svarte JA. Også snakket hun om meg?? Ja det var ikke bare pent og jeg håper de redigerer vekk dette, jeg sa ikke noe, men jeg hørte alt, og jeg så ned i gulvet, og jeg tenkte. Men som hun sa også, vi krangler aldri og det gjør vi ikke, men at jeg er sårende direkte sa hun, ja det ble jeg litt bekymret for, søren tenker jeg nå. Det er ikke lett å være mitt barn, men fordelen er kanskje at jeg ikke blir sint, min datter sa til journalistene at "Når mamma prøver å være streng begynner hun å le" og det er riktig, det gjør jeg fordi jeg syns å være streng er komisk, da ler jeg og det nytter ikke slutte, også sier jeg til barna at "selv om jeg ler er jeg streng, og nå skal dere høre på meg" problemet er at de ler og sier "ja nå er mamma streng og nå må vi høre på henne" omtrent sånn er det.

Men jeg prøver inni mellom fordi man skal være streng av og til, man skal jo sette grenser feks.

Det er det som blir så komisk! Av og til er det viktig å sette grenser problemet er bare at det er så komisk. ...jeg tror man er en annerledes forelder med asperger syndrom, på godt og vondt. (hvis du har hørt det?)

 

Takk for opplysningen om rødt lys.

Nicklusheletida
Skrevet

Hei!

 

:-) Nickeløsta trodde kanskje jeg mente å være morsom, men det gjør jeg ikke.

 

Jeg ante virkelig ikke at det er lov å gå på rødt lys? Men takk for opplysningen.

Jeg tror jeg føler meg tryggest med å gå på grønt, men dette er helt nytt for meg!!

Og det er forvirrende å vite at det er lovlig, jeg som før kjørte og tenkte "Flytt deg jeg har grønt lys".

 

Jeg har fire ganger krysset en vei "ulovlig" den ene var i går, den andre var med deg i Nordnorge( var det Tromsø ?))den første ved Bislet rundkjøring da jeg var 7 år. Noen bad meg løpe ut i veien, noe jeg gjorde, og da ble jeg tatt, av en mann, og båret til politiet, politiet smilte til meg og sa alt var i orden. Den fjerde gangen var et tilfelle der jeg testet ut å gå på rødt lys med lukkede øyne. Det gjorde jeg etter turen vår, for jeg lurte på hvorfor du gikk på rødt lys uten å være redd for å få kjeft/få bot/ eller bli irettesatt av politiet.

 

Takk ellers for at du syns jeg er fantastisk, det syns en del andre også, selv forstår jeg det ikke, men det er jo hyggelig med komplimenter. :-)

 

Jeg traff noen journalister nettopp, de syns vi var en annerledes familie, de spurte om vi var sånn fordi vi har asperger syndrom, og min datter svarte JA. Også snakket hun om meg?? Ja det var ikke bare pent og jeg håper de redigerer vekk dette, jeg sa ikke noe, men jeg hørte alt, og jeg så ned i gulvet, og jeg tenkte. Men som hun sa også, vi krangler aldri og det gjør vi ikke, men at jeg er sårende direkte sa hun, ja det ble jeg litt bekymret for, søren tenker jeg nå. Det er ikke lett å være mitt barn, men fordelen er kanskje at jeg ikke blir sint, min datter sa til journalistene at "Når mamma prøver å være streng begynner hun å le" og det er riktig, det gjør jeg fordi jeg syns å være streng er komisk, da ler jeg og det nytter ikke slutte, også sier jeg til barna at "selv om jeg ler er jeg streng, og nå skal dere høre på meg" problemet er at de ler og sier "ja nå er mamma streng og nå må vi høre på henne" omtrent sånn er det.

Men jeg prøver inni mellom fordi man skal være streng av og til, man skal jo sette grenser feks.

Det er det som blir så komisk! Av og til er det viktig å sette grenser problemet er bare at det er så komisk. ...jeg tror man er en annerledes forelder med asperger syndrom, på godt og vondt. (hvis du har hørt det?)

 

Takk for opplysningen om rødt lys.

Ja, jeg var usikker, men det virker som du er bevisst morsom noen ganger :-) Bare et bittelite eksempel på noe som virker bevisst. - Du skrev f.eks i en annen tråd dette : - Det beste er jo gjester som sover. :-) :-) Forstår du ikke selv at du er morsom da? Dette var bare ett eksempel. Jeg kunne ha nevnt mange :-)

Skrevet

Ja, jeg var usikker, men det virker som du er bevisst morsom noen ganger :-) Bare et bittelite eksempel på noe som virker bevisst. - Du skrev f.eks i en annen tråd dette : - Det beste er jo gjester som sover. :-) :-) Forstår du ikke selv at du er morsom da? Dette var bare ett eksempel. Jeg kunne ha nevnt mange :-)

Hei!

 

Hm nei..?

 

Er det ikke best med venner som sover?

 

Det er så fint at man blir skikkelig glad og smiler og lukker øynene og tenker "Å så deilig det er med venner:-)"

 

Tenk når de ligger på sofaen din med lukkede øyne og sover, de ser fredelige ut, er stille og de ligger helt på sin plass :-) da blir jeg glad. Man vil aldri de skal våkne liksom. Det også fordi jeg liker mennesker og særlig når de sover og har lukkede øyne og ikke ser på meg, men jeg ser på deg/dem, håper du forstår.

 

Likevel, altså jeg begynner å lure..., ja kanskje jeg er morsom? men uansett, hensikt eller ei jeg er i vertfall meg og veldig glad for alle som ikke ser på meg. Kanskje derfor liker jeg sånn uproblematiske venner på besøk. 

 

Men som jeg skrev, selv om jeg ikke mener å være morsom, så ler jeg mye, og jeg lo i dag også, masse og deilig og for meg selv, og jeg lukket øynene, og jeg glemte journalistene som satt der, for jeg hadde det så gøy for meg selv. Men de lo de også, sammen og til hverandre og til meg, men da så jeg en annen vei.

Skrevet

...

 

Jeg kan likevel inni mellom sette inn alle krefter på å være korrekt, men da må jeg ha hele skjemaet klart foran meg, og det tar mye krefter. Jeg må liksom gå igjennom det hele hver eneste gang, smil, se i øynene, fast håndtrykk, bukk, si våseord, og være hensslengt. Det blir jeg sliten av, så det er best å bare være meg, siden andre syns det er ok. 

 

...

 

Herlig innlegg, Madelenemie! Så fint at du er lykkelig på tross av vanskene dine :-) Håper du klarer å være deg selv! Hvis du prøver å "late som" du ikke har AS, blir det bare unødvendig sløsing med krefter...

Skrevet

Herlig innlegg, Madelenemie! Så fint at du er lykkelig på tross av vanskene dine :-) Håper du klarer å være deg selv! Hvis du prøver å "late som" du ikke har AS, blir det bare unødvendig sløsing med krefter...

Hei!

 

Takk :-) Ja jeg har forstått det nå.

 

Men det er mye takket være dere vanlige mennesker, :-)

 

Og selvsagt min psykiater som er så snill, selv om hun jobber og jobber og jeg savner henne og vi ikke har så ofte kontakt og jeg elsker henne og blir glad fordi hun har gitt meg alle muligheter for å bli lykkelig, hel, glad, moden, selvstendig, og finne løsninger selv, og diagnostisere meg, selv om jeg ikke helt likte det til tider :-) Nå er det ok. Jeg ser det jo selv og glemmer det ikke så ofte heller :-)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...