Et drypp av klarhet.

[PandaAmanda]

Det skjer noe oppe i hodet mitt. Det er noen tankebaner som krysser hverandre og plutselig skjønner jeg noe jeg ikke har klart å se før.

Det er som to store veier som går parallelt med hverandre. Den ene veien er min historie og den andre veien er all teorien; alt jeg lærer, alt jeg får høre, logikken, forståelsen. Jeg er jo enig i det de sier. Skyldfordelingen, reaksjonene, ettervirkningen - det høres fornuftig ut, det høres riktig ut at det er sånn ting henger sammen for en som er utsatt for overgrep.

Det er bare det at de tingene har ingenting med den andre veien å gjøre... ingenting med min historie å gjøre. Jeg klarer ikke å trekke parallellene.

Da jeg satt på bussen og myste på alt som suste forbi i dag skjedde det noe rart. Plutselig møttes de to veiene og jeg skjønte en viktig ting jeg ikke har sett før.

Jeg har hørt, lest og snakket om det utallige ganger, det har bare ikke angått meg. Jeg ser plutselig en sammenheng jeg ikke har sett før og nå er jeg livredd for å miste den igjen. Må skrive det ned i tilfellet jeg glemmer det.

Samtidig kan jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke har forstått det når jeg har snakket om det så mange ganger tidligere.

Jeg føler meg nesten litt dum... - litt treg.

Det er både godt og vond. Det gjør meg sint.

Slike "åpenbaringer" gir all mening. Jeg skjønner plutselig hvorfor jeg gjør dette og ser at hvis det kan dryppe ned en slik forståelse i ny og ne så vet jeg at er jeg på vei et sted, mot noe bedre. Da er det kanskje verdt alt kaoset underveis.