Jeg syk tror sorg

[Madelenemie]

Hei!

 

Tusen takk for hjelpen og de fine ord i går. :-)

Jeg leste dem alle :-)

 

Jeg så syk i hjertet mitt, så ikke så lett å forklare og jeg skal derfor hvile meg litt.

 

Det ikke bra og jeg sa "vær så snill ikke gå på jobb i dag", men kan ikke for møter og da ikke være hjemme. Jeg smilte hele tiden, så kanskje mannen min tror jeg bra? eller vet ikke bra, men han har ansvar.

 

Jeg flink som ringt fastlegen nå, og jeg dit, og han snill og kanskje han kan hjelpe meg med rekkefølgen kl 10.45.

 

De gråt og jeg trøster og inni meg sorg, og jeg alene, og derfor for mye.

Etter hvilt jeg bra igjen, så alt blir fint etter hvilt, og vil de som hjalp meg i går skal vite det, at jeg så takknemlig i hjertet mitt.

 

 

Nå jeg ringt bydelen og jeg sa "vær så snill bare en voksne hjelpe meg litt", de sa ikke noe, for telefonsvarer. Jeg skal på barnehabilitering kl 13.00 men ikke lett for meg å kjøre bil, men må hente barn på skolen og kjøre dit også sa jeg "jeg ikke bra", det er dumt at det ikke er noen som kan hjelpe meg nå, men jeg skal be fastlegen skrive ut sobril, for det sa noen hjelpe mot spenninger i kroppen. I morgen tror jeg bedre, tusen takk.

[stjernestøv]

Så kjedelig at du ikke føler deg bra. God bedring

[Ayia]

Jeg så syk i hjertet mitt, så ikke så lett å forklare og jeg skal derfor hvile meg litt.

 

Det ikke bra og jeg sa "vær så snill ikke gå på jobb i dag", men kan ikke for møter og da ikke være hjemme. Jeg smilte hele tiden, så kanskje mannen min tror jeg bra? eller vet ikke bra, men han har ansvar.

 

Jeg flink som ringt fastlegen nå, og jeg dit, og han snill og kanskje han kan hjelpe meg med rekkefølgen kl 10.45.

 

De gråt og jeg trøster og inni meg sorg, og jeg alene, og derfor for mye.

Etter hvilt jeg bra igjen, så alt blir fint etter hvilt, og vil de som hjalp meg i går skal vite det, at jeg så takknemlig i hjertet mitt.

 

 

Nå jeg ringt bydelen og jeg sa "vær så snill bare en voksne hjelpe meg litt", de sa ikke noe, for telefonsvarer. Jeg skal på barnehabilitering kl 13.00 men ikke lett for meg å kjøre bil, men må hente barn på skolen og kjøre dit også sa jeg "jeg ikke bra", det er dumt at det ikke er noen som kan hjelpe meg nå, men jeg skal be fastlegen skrive ut sobril, for det sa noen hjelpe mot spenninger i kroppen. I morgen tror jeg bedre, tusen takk.

Hei Madelenemie,

 

så bra at du har ringt fastlegen og bydelen når du har det sånn. Jeg skjønte ikke helt hva som hadde kommet ut av samalen med bydelen - kanskje mannen din kunne tatt den telefonen, sånn at hjelperen din kommer nå når du har behov? Det kan mannen din sikkert gjøre fra kontoret.

 

Det du skrev her skjønte jeg ikke:

"De gråt og jeg trøster og inni meg sorg, og jeg alene, og derfor for mye.

Etter hvilt jeg bra igjen, så alt blir fint etter hvilt, og vil de som hjalp meg i går skal vite det, at jeg så takknemlig i hjertet mitt"

 

Hvem gråt, og når var dette? Hvorfor gråt de?

 

Jeg tror du har flere venner enn du selv tror. Jeg tror følelsen av å ikke ha en venn henger sammen med at du har hengt deg opp i å kunne definere hva en venn er, og ikke helt har skjønt hva folk her inne mener når man sier at dette med vennskap er litt flytende og udefinerbart. En venn er en du kan stole på, være fortrolig med, en du kan være sammen med - pratende eller stille, og en som tåler at man ikke sees hele tiden. Rett og slett et annet menneske som er der på godt, for og sammen med deg. Jeg syns det høres ut som du har flere sånne.

 

Her inne har du snakket om din relasjon til bl.a. plommedamen, mannen som kommer og går hjemme hos dere, og jeg har skjønt det som at Bella Dotta er din venn også? Dessuten er din mann en god venn (selv om han også er din mann). Heldige er vi som har våre partnere som fortrolige gode venner - jeg har det også sånn.

 

Men, selv når man har venner kan man føle seg litt alene innimellom, og jeg tror at du føler deg alene nå fordi du har hatt en sterk opplevelse knyttet til det å bli oppfattet som en person med asberger syndrom. Det har fått deg til å tenke, kanskje tenke litt for mye. I tillegg tror jeg kanskje du har vært mer aktiv enn du tåler i det siste, med valgkamp, selskap, besøk, turer osv. Kanskje det du trenger aller mest er litt hvile, litt pause fra verden omkring deg, og ikke en venn å snakke med eller være sammen med?

 

Husk at vi andre som ikke har asberger heller ikke treffer våre venner hele tiden, og om vi har et ekstraordinært behov (foreksempel føler på en sorg) så må vi si det til dem for at de skal kunne vite dette, og komme oss i møte. De fleste er opptatt med egen hverdag (sånne ting som du er også, feks med program på nett, skole/ jobb, organisere selskap, hente unger og hjelpe dem med lekser, lage middag etc), og kan ikke vite om den eller den har opplevd noe som gjør at de trenger ens hjelp. For alt du vet kan plommedamen føle seg ensom akkurat nå også, helt uten at du vet det? Man er avhengig av at venner sier fra for at man skal kunne strekke ut en arm - slik naboen din gjorde da du skysset henne til sykehuset. Hun sa fra, til en hun stoler på, og ba om hjelp.

 

Men så til følelsene du sliter med nå:

Prøv å kjenn på om det du trenger mest nå er en utstrukket arm (og evt fra hvem) eller om det er avlastning og hvile. Snakk deretter med din mann om hvordan du kan få dekket det behovet du har nå.

 

Helt tilslutt sender jeg deg en god klem og ønske om god bedring!

Endret 12. september 2013 av Kayia

[Bella Dotte]

Jeg sendte deg en sms i går, men har det blitt noe feil så du ikke har sett den? Jeg liker ikke at du har det sånn. Si hva jeg kan gjøre!

[Madelenemie]

Hei Madelenemie,

 

så bra at du har ringt fastlegen og bydelen når du har det sånn. Jeg skjønte ikke helt hva som hadde kommet ut av samalen med bydelen - kanskje mannen din kunne tatt den telefonen, sånn at hjelperen din kommer nå når du har behov? Det kan mannen din sikkert gjøre fra kontoret.

 

Det du skrev her skjønte jeg ikke:

"De gråt og jeg trøster og inni meg sorg, og jeg alene, og derfor for mye.

Etter hvilt jeg bra igjen, så alt blir fint etter hvilt, og vil de som hjalp meg i går skal vite det, at jeg så takknemlig i hjertet mitt"

 

Hvem gråt, og når var dette? Hvorfor gråt de?

 

Jeg tror du har flere venner enn du selv tror. Jeg tror følelsen av å ikke ha en venn henger sammen med at du har hengt deg opp i å kunne definere hva en venn er, og ikke helt har skjønt hva folk her inne mener når man sier at dette med vennskap er litt flytende og udefinerbart. En venn er en du kan stole på, være fortrolig med, en du kan være sammen med - pratende eller stille, og en som tåler at man ikke sees hele tiden. Rett og slett et annet menneske som er der på godt, for og sammen med deg. Jeg syns det høres ut som du har flere sånne.

 

Her inne har du snakket om din relasjon til bl.a. plommedamen, mannen som kommer og går hjemme hos dere, og jeg har skjønt det som at Bella Dotta er din venn også? Dessuten er din mann en god venn (selv om han også er din mann). Heldige er vi som har våre partnere som fortrolige gode venner - jeg har det også sånn.

 

Men, selv når man har venner kan man føle seg litt alene innimellom, og jeg tror at du føler deg alene nå fordi du har hatt en sterk opplevelse knyttet til det å bli oppfattet som en person med asberger syndrom. Det har fått deg til å tenke, kanskje tenke litt for mye. I tillegg tror jeg kanskje du har vært mer aktiv enn du tåler i det siste, med valgkamp, selskap, besøk, turer osv. Kanskje det du trenger aller mest er litt hvile, litt pause fra verden omkring deg, og ikke en venn å snakke med eller være sammen med?

 

Husk at vi andre som ikke har asberger heller ikke treffer våre venner hele tiden, og om vi har et ekstraordinært behov (foreksempel føler på en sorg) så må vi si det til dem for at de skal kunne vite dette, og komme oss i møte. De fleste er opptatt med egen hverdag (sånne ting som du er også, feks med program på nett, skole/ jobb, organisere selskap, hente unger og hjelpe dem med lekser, lage middag etc), og kan ikke vite om den eller den har opplevd noe som gjør at de trenger ens hjelp. For alt du vet kan plommedamen føle seg ensom akkurat nå også, helt uten at du vet det? Man er avhengig av at venner sier fra for at man skal kunne strekke ut en arm - slik naboen din gjorde da du skysset henne til sykehuset. Hun sa fra, til en hun stoler på, og ba om hjelp.

 

Men så til følelsene du sliter med nå:

Prøv å kjenn på om det du trenger mest nå er en utstrukket arm (og evt fra hvem) eller om det er avlastning og hvile. Snakk deretter med din mann om hvordan du kan få dekket det behovet du har nå.

 

Helt tilslutt sender jeg deg en god klem og ønske om god bedring!

Hei!

 

takk.

 

Jeg mente at barnet mitt gråt fordi noe var borte/flyttet på, jeg var alene og var sliten og syns synd på og vet ikke hva jeg skal gjøre? Jeg blir full av sorg inni meg, så prøver jeg å tenke at imorgen blir det nok bedre. Jeg tenker perspektiv

 

Jeg roter det til med mine definisjoner, det har du rett i, men når dette med venner blir så komplisert så tenker jeg at det er best uten venner.

 

Bella Dotte var pga av tre spørsmål jeg stilte en gang, kommet i kategorien bekjent, og derfor tenkte jeg da hun sendte sms at dette stemmer ikke, bekjente sender ikke sms når man er lei seg, bare venner, også slettet jeg sms før jeg leste den..

 

Jeg vil for tiden kun ha venner, og blir sliten av alt som ikke er fast, bestemt og avklart og konkret.

Da jeg var liten ville feks mange leke med meg, står det i noen papirer, jeg ble da så glad at jeg løp langt bort, så ble jeg lei meg, for jeg følte med ensom og jeg var jo ensom. Jeg erindrer en del episoder som ble tolket som at jeg ikke ville ha kontakt med andre, det ville jeg, men når jeg vil det kan jeg gå min vei, snu meg, sette meg et annet sted, jeg blir feks så glad noen ganger at jeg må være alene, eller som i går, slette en sms.

 

Jeg tror ingen kan forstå dette, jeg forstår bare at det er sånn jeg er, det er ikke sånn jeg vil det, men jeg strever fryktelig med dette med venner....

 

Ellers forklarer du det så bra! Håper jeg ikke glemmer dette, må prøve å ta vare på det. Tenker ofte at jeg skal printe ut noe, men så glemmer jeg det, eller roter det jeg har printet ut bort og glemmer det.

Jeg er for tiden kjempesliten, det er for mye mennesker her og min mann tar kanskje ikke de hensyn han en gang tok. Og når barna mine strever er det som å få dobbel sorg, jeg får min egen utilstrekkelighet i dobbel dose, og sorgen blir ekstra tung å bære. 

 

Jeg er sliten og klarer ikke skrive særlig mye, jeg klarte gå til legen, jeg bad om sobril fordi en dame sa det en gang, og fikk 100 stk, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem? Har ikke tatt sånne medisiner før og har lagt pakken opp på et skap.  Sist gang jeg tok noe som heter risperidal ble jeg syk, er redd for det, så de bare ligger der. 

 

Jeg skulle ønske jeg kunne sende deg en gave, fordi du er så snill og skriver til meg.

 

Det blir nok bra når igjen når barna har det bra :-) Og når jeg får hvilt ut noen dager.

[Madelenemie]

Jeg sendte deg en sms i går, men har det blitt noe feil så du ikke har sett den? Jeg liker ikke at du har det sånn. Si hva jeg kan gjøre!

Hei!

 

Jeg så at du sendte sms og jeg slettet den med en gang. Det ble helt rart at jeg skulle få sms når jeg var lei meg og ensom.

 

Jeg kom i dag på at det minner litt om når jeg var liten og løp bort fra de andre barna, det tolket de voksne som at jeg ikke var interessert i andre, men det var jeg, jeg viste ikke bare hva jeg skulle gjøre, derfor løp jeg og gjemte meg feks. Jeg smilte, men inni meg var jeg lei meg.

 

De systemene mine, gjør nok ikke alltid ting enklere, jeg er lei meg for at jeg verken vet hvordan en venn er eller hvordan man er en venn.

 

Det er meg det er noe galt med og jeg håper du ikke blir lei deg, jeg vil ikke såre deg eller andre.

 

Det er jo sånn at jeg vil ha venn, men så vet jeg så lite om hvordan det fungerer, jeg har noen teorier, og de har jeg gjerne tenkt ut selv og alene. 

 

Jeg vet ikke hva jeg vil du skal gjøre, for jeg vet ikke hva venner helt gjør, jeg er analfabet på forståelse av de mellommenneskelige relasjoner.

[Bella Dotte]

Jeg tror du også henger deg for mye opp... Dessverre er ikke verden svart og hvit og firkantet og lineær. Det kan være slitsomt, jeg vet det. Prøv å hvile hodet ditt litt. Du er også altfor ærgjerrig. Du må ikke få til alt, helt perfekt, hele tiden. Ingen gjør det. Alle har noe, selv om det kanskje ikke ser sånn ut.

[Marie Mel]

En venn er et vanlig menneske en prater mye med og derfor blir godt kjent med og glad i. En venn sier ikke alt rett hele tiden, men det gjør ingen ting for innerst inne vet vi at vennen ønsker meg framgang og det beste. Ingen er perfekte. 

 

Det er de innerste tanker og følelser som en venn har som er viktig. Ikke om en skriver e-post i stedet for å ringe, eller sender en sms. Disse reglene om hvordan andre skal være må bort. De må få være seg selv og snakke som de snakker. Det er budskapet og ønskene bak om at vi skal ha det bra som kjennetegner en venn. 

 

Kanskje har du noen venner du ikke skjønner er venner. En venn er som regel ikke en så god samtalepartner som en psykolog. Faktisk er det venner som ofte er litt kranglete til tider også. Men over år, så har venner mange felles opplevelser, feiringer og gleder de deler. Vennskap blir sterkere over press og år. En venn er noe som vedvarer, om vi ikke har støtet dem bort. Målet er å ikke støte bort noen, men elske våre medmennesker. 

 

Det er skrevet mye om hva en god venn er. Forsøk aldri å sett et menneske inn i en boks hvor du bestemmer og definerer hvordan en venn skal være, og hva vennen skal gjøre i ulike situasjon. Det går ikke an å styre venner, men sette grenser for seg selv. Du kan ikke styre og mene om andre ringer eller sender sms. Let etter det bakenforliggende at de vil deg godt, gir deg noen gode ord, ønsker å være sammen med deg og gi deg ro når du må ha det. 

[Madelenemie]

Jeg tror du også henger deg for mye opp... Dessverre er ikke verden svart og hvit og firkantet og lineær. Det kan være slitsomt, jeg vet det. Prøv å hvile hodet ditt litt. Du er også altfor ærgjerrig. Du må ikke få til alt, helt perfekt, hele tiden. Ingen gjør det. Alle har noe, selv om det kanskje ikke ser sånn ut.

Hei!

 

Sannheten er vel at jeg strever fælt, at jeg ikke klarer meg selv :-(

 

Jeg har bodd i kloster og aldri stått på egne ben, da jeg ville skille meg, var min mann så bekymret at han la opp en plan hvordan han skulle ta vare på meg feks med mat..Det er trist og dumt.

 

Jeg vil ikke ha asperger syndrom og jeg blir ikke kvitt det :-( det vet jeg nå.

Jeg klarer noen ting kjempebra, feks få seks i alle fag, men ikke bruke det til noe, men at jeg ikke klarer å ta vare på meg selv helt, gjør meg nedtrykt. 

Når dere var her, ser dere det ytre, det som ser fint og korrekt og riktig ut, men dere ser ikke at jeg ikke skifter klær, ikke vet hvordan en regning skal betales, ikke spiser mat, går frem og tilbake, vrir på håndleddene til jeg får leddsmerter ..Jeg skriver av erfaring, jeg har sittet på et rom i 4 dager uten mat, fordi jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre når noen ikke hentet meg, da spurte en dame fra Irland om jeg var sulten og jeg svarte ja, så fikk jeg mat og ble tatt dit jeg skulle. Lang historie fortalt kort.

 

Det positive i alt dette, er at jeg ikke benekter realiteten lenger, realiteten som gjør meg nedfor.

[Madelenemie]

En venn er et vanlig menneske en prater mye med og derfor blir godt kjent med og glad i. En venn sier ikke alt rett hele tiden, men det gjør ingen ting for innerst inne vet vi at vennen ønsker meg framgang og det beste. Ingen er perfekte. 

 

Det er de innerste tanker og følelser som en venn har som er viktig. Ikke om en skriver e-post i stedet for å ringe, eller sender en sms. Disse reglene om hvordan andre skal være må bort. De må få være seg selv og snakke som de snakker. Det er budskapet og ønskene bak om at vi skal ha det bra som kjennetegner en venn. 

 

Kanskje har du noen venner du ikke skjønner er venner. En venn er som regel ikke en så god samtalepartner som en psykolog. Faktisk er det venner som ofte er litt kranglete til tider også. Men over år, så har venner mange felles opplevelser, feiringer og gleder de deler. Vennskap blir sterkere over press og år. En venn er noe som vedvarer, om vi ikke har støtet dem bort. Målet er å ikke støte bort noen, men elske våre medmennesker. 

 

Det er skrevet mye om hva en god venn er. Forsøk aldri å sett et menneske inn i en boks hvor du bestemmer og definerer hvordan en venn skal være, og hva vennen skal gjøre i ulike situasjon. Det går ikke an å styre venner, men sette grenser for seg selv. Du kan ikke styre og mene om andre ringer eller sender sms. Let etter det bakenforliggende at de vil deg godt, gir deg noen gode ord, ønsker å være sammen med deg og gi deg ro når du må ha det. 

Hei!

 

Takk for godt svar. 

 

Jeg var med mitt barn på barnehabiliteringen, de skal jobbe med dette med følelser, graderinger, venn og relasjoner. Min datter ville jeg skulle være der, jeg lyttet til det de sa og tenkte "Å som jeg hadde trengt dette opplegget jeg også med Kat-kassen".

 

Psykologen sa så "dette kan nok mamma også" og jeg tenkte "Hm hva skjønner ikke, burde skjønne, vil skjønne, " så jeg svarte ikke og så ned i gulvet. Da sa psykologen igjen "kan mamma se opp?" da så jeg opp og smilte, men jeg hadde lukkede øyne. Jeg kjente meg sorgtung og dum, sa at jeg var forferdelig sliten i dag, også bad jeg om papir til nesen, sa jeg brukte nesespray, men jeg tror egentlig jeg var lei meg. Jeg snøt meg i papiret og enten var jeg trist eller forkjølt, nå er jeg imidlertid ikke forkjølt?

 

Jeg er glad datteren min lærer om det jeg ikke kan noe om, men jeg skulle så gjerne ville lære det jeg også. 

 

Det positive er kanskje at det blir lettere for de nye aspergerne å voksne opp, de som får forklart det som ellers er helt umulig å forstå uten hjelp.

 

Jeg skal lese innlegget ditt igjen, jeg forstår ikke det du skriver, men kanskje forstår jeg det når jeg får lest det igjen og igjen og sovet på det.

[Madelenemie]

En venn er et vanlig menneske en prater mye med og derfor blir godt kjent med og glad i. En venn sier ikke alt rett hele tiden, men det gjør ingen ting for innerst inne vet vi at vennen ønsker meg framgang og det beste. Ingen er perfekte. 

 

Det er de innerste tanker og følelser som en venn har som er viktig. Ikke om en skriver e-post i stedet for å ringe, eller sender en sms. Disse reglene om hvordan andre skal være må bort. De må få være seg selv og snakke som de snakker. Det er budskapet og ønskene bak om at vi skal ha det bra som kjennetegner en venn. 

 

Kanskje har du noen venner du ikke skjønner er venner. En venn er som regel ikke en så god samtalepartner som en psykolog. Faktisk er det venner som ofte er litt kranglete til tider også. Men over år, så har venner mange felles opplevelser, feiringer og gleder de deler. Vennskap blir sterkere over press og år. En venn er noe som vedvarer, om vi ikke har støtet dem bort. Målet er å ikke støte bort noen, men elske våre medmennesker. 

 

Det er skrevet mye om hva en god venn er. Forsøk aldri å sett et menneske inn i en boks hvor du bestemmer og definerer hvordan en venn skal være, og hva vennen skal gjøre i ulike situasjon. Det går ikke an å styre venner, men sette grenser for seg selv. Du kan ikke styre og mene om andre ringer eller sender sms. Let etter det bakenforliggende at de vil deg godt, gir deg noen gode ord, ønsker å være sammen med deg og gi deg ro når du må ha det. 

Hei!

 

Presisering: Jeg forstod noe av det du skrev, men ikke alt. Feks det med å sette menneske i boks, det er vanskelig, jeg vil ha mennesker i bokser, på plass, sånn at jeg kan systematisere. Litt som at jeg setter tingene mine på rekke og rad, sånn gjør jeg med mennesker. Det er litt som at jeg bestemmer.

 

Derfor skrev jeg til min psykiater at hun er mitt favorittmenneske, hun sitter på en måte på toppen av pyramiden eller først på rekken. Men selv om hun er først på rekken så må hun være på plassen sin det er viktig. Da jeg en gang ventet på henne og hun kom fra feil korridor, ble jeg urolig, jeg sa at jeg ikke likte at hun kom fra den siden. Og da hun ville vi skulle bruke et annet kontor en gang, ble jeg så urolig at jeg måtte si hva som var så galt. Jeg sa "jeg liker ikke være på et annet kontor" .

 

Derfor da hun sa hun ikke kunne bli med meg i operaen, ble jeg samtidig lettet, ja jeg ville ha henne med, men mange bekymringer for regelbrudd ble borte, det er veldig viktig at min psykiater.

 

1) er på jobb

 

2) Bruker samme kontor når hun snakker med meg.

 

3) Kommer fra riktig side.

 

4) Tar hånden min akkurat på samme måte hver gang.

 

5) Sier i fra når hun er i utlandet

 

6) at jeg vet hvilken bil hun kjører, samt kjørerute fra Ahus til Grûnerløkka.

 

Osv...

[Madelenemie]

Hei!

 

''Kanskje har du noen venner du ikke skjønner er venner. En venn er som regel ikke en så god samtalepartner som en psykolog. Faktisk er det venner som ofte er litt kranglete til tider også. Men over år, så har venner mange felles opplevelser, feiringer og gleder de deler. Vennskap blir sterkere over press og år. En venn er noe som vedvarer, om vi ikke har støtet dem bort. Målet er å ikke støte bort noen, men elske våre medmennesker. ''

 

Jeg tror mer jeg elsker alle, og ikke noen få (de som lyver vil jeg ikke ha noe med å gjøre). Jeg har prinsipper, og de går på å stille opp for andre når de ber meg, feks naboene, jeg vil imidlertid ikke bli invitert inn.

 

Jeg fikk en venn i går, dette var en god samtalepartner, det viktigste var imidlertid at tåler det vonde, og jeg tror vi er like, vennen har autisme og forklarte meg at, "mange mennesker får vondt inni seg av andres vansker og skyver de da vekk", god forklaring, men derfor var jeg og den "nye" vennen like, jeg tåler andres smerte, for de kan bare si problemet sitt og jeg hører og tenker hva er løsningen?

 

Jeg liker hele mennesker, ikke juksemakere som lyver.

 

I tillegg må de være konstruktive og resultatorienterte-

 

Jeg har vansker nå, men tenker perspektiv, i morgen, etter to dager, dvs jeg er løsningsorientert, vennen i går ga meg ingen klem! det er svært viktig for meg, da jeg misliker klemming, jeg fikk spørsmål flere ganger som utfordret meg, dette var virkelig et menneske som brydde seg, bad meg komme som jeg var og tålte min mangel på løsninger. Jeg var hjemme ca kl 24.00.

 

Jeg skrev til denne "vennen" at hyggelig kveld, du snakker for mye, men takk for at jeg fikk komme.

 

"Vennen" svarte, "bare si til meg når jeg prater høl i huet på deg", så det gjør jeg da neste gang.

For det var på grensen i går, men så tenkte jeg at jeg ble jo invitert og det av et menneske som tålte et annet menneske (meg) i min hjelpesløshet. Det var utelukkende vennlig av menneske/vennen.

[Madelenemie]

En venn er et vanlig menneske en prater mye med og derfor blir godt kjent med og glad i. En venn sier ikke alt rett hele tiden, men det gjør ingen ting for innerst inne vet vi at vennen ønsker meg framgang og det beste. Ingen er perfekte. 

 

Det er de innerste tanker og følelser som en venn har som er viktig. Ikke om en skriver e-post i stedet for å ringe, eller sender en sms. Disse reglene om hvordan andre skal være må bort. De må få være seg selv og snakke som de snakker. Det er budskapet og ønskene bak om at vi skal ha det bra som kjennetegner en venn. 

 

Kanskje har du noen venner du ikke skjønner er venner. En venn er som regel ikke en så god samtalepartner som en psykolog. Faktisk er det venner som ofte er litt kranglete til tider også. Men over år, så har venner mange felles opplevelser, feiringer og gleder de deler. Vennskap blir sterkere over press og år. En venn er noe som vedvarer, om vi ikke har støtet dem bort. Målet er å ikke støte bort noen, men elske våre medmennesker. 

 

Det er skrevet mye om hva en god venn er. Forsøk aldri å sett et menneske inn i en boks hvor du bestemmer og definerer hvordan en venn skal være, og hva vennen skal gjøre i ulike situasjon. Det går ikke an å styre venner, men sette grenser for seg selv. Du kan ikke styre og mene om andre ringer eller sender sms. Let etter det bakenforliggende at de vil deg godt, gir deg noen gode ord, ønsker å være sammen med deg og gi deg ro når du må ha det. 

Hei!

 

Jeg vil faktisk mest av alt at mennesker skal være akkurat sånn som jeg bestemmer og tenker.

 

Hvis de ikke er sånn, vil jeg ikke ha noe med dem å gjøre. Jeg vil ikke gå på kino med et menneske som lyver feks.

 

Jeg fikk nå bekreftet av min "nye venn" at det er helt ok å bestemme hvem man liker :-) Den nye vennen er så lik meg? det interesserer meg... og aldri har jeg møtt noen sånn... Nå er jeg glad, og særlig siden jeg sa at "du snakker for mye" og "vennen"svarte "bare si i fra til meg. Det er flott og akkurat sånn jeg ønsker det, jeg liker selv tilbakemeldinger, tydelige og IKKE signaler, jeg misliker signaler så sterkt at de gjør med sint.

[påskelilje]

Hm...det er nok ikke så enkelt verken åvære deg eller være de som er rundt deg....

Det er synd hvis du snevrer inn de du kan få som venner og har så tett filter at omtrent ingen slipper inn til deg. Mennesker og venner er ikke maskiner som du kan programmere. De aller fleste er hyggelife personer, og de færreste lyver.

Fint at du fikk en å være sammen med i går kveld, en som forstår deg! Ønsker deg noen gode og rolife dager nå, der du kan kople av og samle krefter

Hei!

 

Jeg vil faktisk mest av alt at mennesker skal være akkurat sånn som jeg bestemmer og tenker.

 

Hvis de ikke er sånn, vil jeg ikke ha noe med dem å gjøre. Jeg vil ikke gå på kino med et menneske som lyver feks.

 

Jeg fikk nå bekreftet av min "nye venn" at det er helt ok å bestemme hvem man liker :-) Den nye vennen er så lik meg? det interesserer meg... og aldri har jeg møtt noen sånn... Nå er jeg glad, og særlig siden jeg sa at "du snakker for mye" og "vennen"svarte "bare si i fra til meg. Det er flott og akkurat sånn jeg ønsker det, jeg liker selv tilbakemeldinger, tydelige og IKKE signaler, jeg misliker signaler så sterkt at de gjør med sint.

[Madelenemie]

Hm...det er nok ikke så enkelt verken åvære deg eller være de som er rundt deg....

Det er synd hvis du snevrer inn de du kan få som venner og har så tett filter at omtrent ingen slipper inn til deg. Mennesker og venner er ikke maskiner som du kan programmere. De aller fleste er hyggelife personer, og de færreste lyver.

Fint at du fikk en å være sammen med i går kveld, en som forstår deg! Ønsker deg noen gode og rolife dager nå, der du kan kople av og samle krefter

 

Hei!

 

Ja heldigvis de færreste lyver, det vet jeg.

 

Når jeg skriver at jeg vil bestemme og at jeg går min vei, og at jeg vil ha kontroll, så er det mer realiteten, og ikke sånn jeg vil det skal være. Jeg kan bare skrive hvordan det er, men det betyr ikke at jeg vil det skal være sånn.  De tydelige menneskene liker jeg uansett.

 

Jeg er også avvisende til mennesker som er utydelige, feks hvis de er opptatt av signaler og overført betydning, jeg forstår ikke noe av det, og blir da så usikker at jeg føler ubehag.

 

De jeg liker, de som er tydelige=ærlige, om de sier ting som sårer meg, eller forklarer noe for meg eller gjør meg glad, det er alt sammen greit, jeg liker å få konkrete råd og rettledninger, jeg blir sjelden såret, men jeg kan bli irritert av romantikk utydelighet, snakk om signaler. Det siste syns jeg er tåpeligheter.

 

Min psykiater har sagt jeg skal ha noen få stabile og konkrete mennesker rundt meg.

 

Jeg har det bra i dag, jeg har tatt en halv sobril og derfor har jeg ikke vondt i kroppen, men på pakkningvedlegget står der fare for avhengighet, så den nye vennen ringte meg og fortalte at jeg ikke må ta mer enn to tabl pr dag i maks fire dager, det var vennlig sagt.

Hun var overrasket over at jeg fikk så mange på en gang av min fastlege og sa jeg måtte være forsiktig, da hun selv hadde blitt avhengig av disse og fikk sterke abstinenser. 

Jeg sa det at jeg orker ikke flere problemer nå, så jeg følger rådet hennes, min fastlege sa bare "Ja du blir jo ikke avhengig", og det er jo fint han vet. Jeg vil likevel holde meg godt innenfor grensene.

Siden jeg er stress sensitiv kan jeg ikke forstå at han r av den oppfatning at jeg ikke kan bli avhengig, jeg kjenner jo hvor rolig jeg blir av et glass vin, så jeg reagerer jo helt normalt på alkohol, bortsett fra at jeg ikke tåler så mye som andre.