Hva i allverden skal vi gjøre..vanvittig mye sutring og grining

[AnonymBruker]

No er jeg på vippen til å gå totalt fra vettet..jeg vet ikke mine arme råd og vi har komt inn i en veldig dårlig sirkel.

 

Saken er den at vi har en 7 år gammel gutt som syter, griner, skriker og kjefter og maser når han ikke får viljen sin. Dette skjer flere ganger for dagen, alt skal liksom være en kamp. Så har han begynt å argumentere og kan si både det ene og det andre for å presse oss. Det blir utrolig dårlig stemning og jeg merker vi begynner å slite med å få han til å forstå hva som er akseptabelt og ikke. Og verdien av å oppføre seg fint f.eks. Selv om vi roser han opp i sky i og backer han på det han gjør som er bra etc, så hjelper det lite ift når han skal ha viljen sin. Har prøvd alt føler jeg. Blir skikkelig frustrert for føler det blir så mye kjefting og at det virker mot sin hensikt, men snakker minst like mye med han rolig for å prøve å få han til å forstå.

 

Han skal ikke ha mangle på vår oppmerksomhet værtfall for vi er begge like mye tilstede, han trener aktivt med det han liker best, han har venner, er flink gutt på skolen og vi roser han og gir han den kjærligheten og omsorgen han trenger.

 

Skjønner jo at vi må gjøre noe feil alikevell siden det er som det er. Problemet er at vi ikke vet hva vi ev gjør feil, hvordan vi skal takle disse byene hans. Vi blir totalt utslitte og frustrerte og ønsker bare vite HVA vi må gjøre.

 

Blir så trist når det er sånn..

Anonymous poster hash: a00d0...903

[Lillemus]

Dere gjør ikke noe feil. Han gjør heller ikke noe feil, han bare tester om dere faktisk mener det samme i dag som dere mente i går og dagen før. Stå på deres, ikke la ham grine og sutre seg til noe som helst - selv om det holder knallhardt. Har dere satt en grense så holder dere den. Om han hyler og griner og lager rabalder så send ham inn på et annet rom til han har roet seg ned igjen.

 

Jeg pleide å si til mine, som da var noe yngre enn din, at "du kan komme og snakke med meg når du ikke sutrer, sutring gidder jeg ikke høre på, snakk ordentlig". Det funka det, etterhvert. De fikk også beskjed om at jo mer de hylte og bar seg jo mindre var sjansen for at de fikk det som de ville. Det synker inn med tiden det også.

[Madelenemie]

 

No er jeg på vippen til å gå totalt fra vettet..jeg vet ikke mine arme råd og vi har komt inn i en veldig dårlig sirkel.

 

Saken er den at vi har en 7 år gammel gutt som syter, griner, skriker og kjefter og maser når han ikke får viljen sin. Dette skjer flere ganger for dagen, alt skal liksom være en kamp. Så har han begynt å argumentere og kan si både det ene og det andre for å presse oss. Det blir utrolig dårlig stemning og jeg merker vi begynner å slite med å få han til å forstå hva som er akseptabelt og ikke. Og verdien av å oppføre seg fint f.eks. Selv om vi roser han opp i sky i og backer han på det han gjør som er bra etc, så hjelper det lite ift når han skal ha viljen sin. Har prøvd alt føler jeg. Blir skikkelig frustrert for føler det blir så mye kjefting og at det virker mot sin hensikt, men snakker minst like mye med han rolig for å prøve å få han til å forstå.

 

Han skal ikke ha mangle på vår oppmerksomhet værtfall for vi er begge like mye tilstede, han trener aktivt med det han liker best, han har venner, er flink gutt på skolen og vi roser han og gir han den kjærligheten og omsorgen han trenger.

 

Skjønner jo at vi må gjøre noe feil alikevell siden det er som det er. Problemet er at vi ikke vet hva vi ev gjør feil, hvordan vi skal takle disse byene hans. Vi blir totalt utslitte og frustrerte og ønsker bare vite HVA vi må gjøre.

 

Blir så trist når det er sånn..

Anonymous poster hash: a00d0...903

 

Hei!

 

Kanskje du skal notere hyppighet og beskrive saker som fører til uenighet, hvis det ikke går over, har du noe å ta med deg til en utredning av sønnen din.

 

Noen barn er nok bare vanskelige også går det over, andre har mer atferdsavvik som har en mer fysiologisk grunn/årsak.

 

Jeg har på kafe på naturhistorisk museum med mine to yngste på søndag, det var flere barn og foreldre der, de var stort sett rimelig rolige, men et barn av alle utmerket seg, støyende, kranglete osv.. men foreldrene bare satt og smilte og virket ikke til å bry seg, han dyttet på lampene så de svaiet og stod med sko i sofaen. 

 

Jeg mislikte mest lyden og var lettet da de gikk, da ble det mer akseptabelt støynivå, jeg tror han hadde problemer. Det er synd hvis barn med vansker ikke skal få hjelp med sin atferd.

[Dorthe]

Noen unger er mere krevende enn andre uten at det er noe galt.  Dere må bare stå på og holde på deres.  Jeg har hatt en skikkelig vanskelig en og jeg gikk ut av rommet når det sto på som verst og sa at jeg ikke gadd å høre på før han roet seg ned.  Om han ble så mye bedre kan jeg faktisk ikke huske, han er voksen i dag, men jeg slapp i hvert fall å høre på.

[Madelenemie]

Noen unger er mere krevende enn andre uten at det er noe galt.  Dere må bare stå på og holde på deres.  Jeg har hatt en skikkelig vanskelig en og jeg gikk ut av rommet når det sto på som verst og sa at jeg ikke gadd å høre på før han roet seg ned.  Om han ble så mye bedre kan jeg faktisk ikke huske, han er voksen i dag, men jeg slapp i hvert fall å høre på.

Hei!

 

:-)

 

Tror du er inne på noe riktig.