Ekspertsvar håp eller dømt

[AnonymBruker]

Når man er kronisk misfornøyd med livet. Når livet er et pliktløp. Når alt er stress og tungt. Når glasset er halvtomt og ikke halvfullt. Når man ikke evner å se glede i hverdagen. Når man ikke fatter at man ikke bare kan være fornøyd. Når det føles som livet går i fra. Osv osv.

 

Shoppe, spise, reise kan døyve i små øyeblikk.

 

Objektivt sett burde jeg være fornøyd. Jeg får bare ikke noen indre ro.

 

Kommer resten av livet til å fortsette sånn?

 

 

Anonymous poster hash: f67fc...14c

[lille_myyy]

Det er som å skulle skrevet det selv..

 

Vet ikke om livet kommer til å fortsette sånn for alltid, men føler ikke det blir bedre.. Tror uansett det KAN bli bedre (folk sier det i allefall). Noe som at hvis man er tilfreds med den man er, og finner en slags ro med å være den man er, så kommer den indre roen av seg selv. 

 

Vet ikke helt hvordan man skal komme dit, og mye vil vel være litt personlighetstrekk også. Jeg må ha noe å gjøre hele tiden, for å ikke få den "indre uroen". 

 

Uansett, bare vit at du ikke er alene med å føle det slik  

[Gjest]

Når man er kronisk misfornøyd med livet. Når livet er et pliktløp. Når alt er stress og tungt. Når glasset er halvtomt og ikke halvfullt. Når man ikke evner å se glede i hverdagen. Når man ikke fatter at man ikke bare kan være fornøyd. Når det føles som livet går i fra. Osv osv. Shoppe, spise, reise kan døyve i små øyeblikk. Objektivt sett burde jeg være fornøyd. Jeg får bare ikke noen indre ro. Kommer resten av livet til å fortsette sånn?   Anonymous poster hash: f67fc...14c

Kan det være at du er deprimert? Jeg kjenner igjen tankene fra min depresjon..

Får du noen hjelp/behandling?

[stjernestøv]

 

Når man er kronisk misfornøyd med livet. Når livet er et pliktløp. Når alt er stress og tungt. Når glasset er halvtomt og ikke halvfullt. Når man ikke evner å se glede i hverdagen. Når man ikke fatter at man ikke bare kan være fornøyd. Når det føles som livet går i fra. Osv osv.

 

Shoppe, spise, reise kan døyve i små øyeblikk.

 

Objektivt sett burde jeg være fornøyd. Jeg får bare ikke noen indre ro.

 

Kommer resten av livet til å fortsette sånn?

 

 

Anonymous poster hash: f67fc...14c

 

Det blir sikkert bedre, livet går opp og ned.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Kommer resten av livet til å fortsette sånn?

 

 

Anonymous poster hash: f67fc...14c

 

Det kommer an på dine valg. Det er opp til deg selv.

[AnonymBruker]

Det kommer an på dine valg. Det er opp til deg selv.

Ja, nettopp!! Men hvordan? Jeg vil jo - jeg finner bare ikke ut av det... Det er umulig å finne ut av jungelen. Hvordan velge riktig?

Anonymous poster hash: f67fc...14c

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Ja, nettopp!! Men hvordan? Jeg vil jo - jeg finner bare ikke ut av det... Det er umulig å finne ut av jungelen. Hvordan velge riktig?

Anonymous poster hash: f67fc...14c

 

Det mest fornuftige er å søke hjelp. All hjelpsøking starter hos fastlegen. Sannsynligvis trenger du psykoterapi, kanskje også medisiner om dette er en depresjon.

[AnonymBruker]

Det mest fornuftige er å søke hjelp. All hjelpsøking starter hos fastlegen. Sannsynligvis trenger du psykoterapi, kanskje også medisiner om dette er en depresjon.

Ja, kan det hjelpe en til sunn resignasjon for å sitere deg? Han jeg går til mener jeg skal ta vare på meg selv og har mye ressurser. Lurer på å spørre om å få gå til en annen- som har mer tid.

Jeg er jo velfungerende, men er likevel misfornøyd med en del i livet jeg ikke kan endre.

Anonymous poster hash: f67fc...14c

[AnonymBruker]

Mindfulness og akseptere-det-man-ikke-kan-forandre?

Anonymous poster hash: 865c4...b3f

[AnonymBruker]

 

Mindfulness og akseptere-det-man-ikke-kan-forandre?

Anonymous poster hash: 865c4...b3f

 

Har lest en del om mindfullness uten at det hjelper. Helt enig i at man må akseptere det som ikke kan forandres - men hvordan greie det? Legge tanken død og komme seg videre og slippe denne rastløse, gruble-tilværelsen.

Anonymous poster hash: f67fc...14c

[AnonymBruker]

Det er som å skulle skrevet det selv..

 

Vet ikke om livet kommer til å fortsette sånn for alltid, men føler ikke det blir bedre.. Tror uansett det KAN bli bedre (folk sier det i allefall). Noe som at hvis man er tilfreds med den man er, og finner en slags ro med å være den man er, så kommer den indre roen av seg selv. 

 

Vet ikke helt hvordan man skal komme dit, og mye vil vel være litt personlighetstrekk også. Jeg må ha noe å gjøre hele tiden, for å ikke få den "indre uroen". 

 

Uansett, bare vit at du ikke er alene med å føle det slik

Takk for det. - Håper du finner ut av det. Jeg er lei av å bruke av tiden på dette.

Anonymous poster hash: f67fc...14c

[AnonymBruker]

Kan det være at du er deprimert? Jeg kjenner igjen tankene fra min depresjon..

Får du noen hjelp/behandling?

Ja, det er mulig, men føler meg jo mye "flat" og ønsker ikke medisiner. Jeg vil være stabilt glad!!

Anonymous poster hash: f67fc...14c