Føler meg dårlig / opplever det som vondt, hva må jeg gjøre?

[TulleKoppen]

Klokt. Øv deg litt hver dag, og neste gang henter du posten når det er folk utenfor, sant. Jeg unner deg å kjenne på den deilige mestringsfølelsen etterpå

 

Jeg skal gjøre dette, altså, fordi jeg mener det er bra. Men jeg vil ikke kjenne på deilig mestringsfølelse, faktisk så vil jeg føle at jeg har "avslørt" meg ytterligere, så nå er det sikrere hva de snakker om. 

[Kayia]

Jeg skal gjøre dette, altså, fordi jeg mener det er bra. Men jeg vil ikke kjenne på deilig mestringsfølelse, faktisk så vil jeg føle at jeg har "avslørt" meg ytterligere, så nå er det sikrere hva de snakker om. 

Det vet du ikke før du har prøvd.

 

By the way: Jeg er ofte hjemme på formiddagen selv om jeg er i full jobb og vel så det. Jeg gjør det for å få unna forefallende (, forberede møter, svare på mail etc) uten å bli forstyrret, og jobben min krever ikke at alle arbeidsoppgaver utføres fra kontoret. Burde jeg være redd for at noen stiller spørsmålstegn ved at jeg går ut døra først kl 11? Som du skjønner kan det være mange årsaker til at folk er hjemme....

Endret 19. september 2013 av Kayia

[TulleKoppen]

Det vet du ikke før du har prøvd.

 

By the way: Jeg er ofte hjemme på formiddagen selv om jeg er i full jobb og vel så det. Jeg gjør det for å få unna forefallende (, forberede møter, svare på mail etc) uten å bli forstyrret, og jobben min krever ikke at alle arbeidsoppgaver utføres fra kontoret. Burde jeg være redd for at noen stiller spørsmålstegn ved at jeg går ut døra først kl 11? Som du skjønner kan det være mange årsaker til at folk er hjemme....

 

Jo vet jo det, det er det jeg har følt tidligere... hvis jeg f.eks. har vært på butikken kl. 10, altså midt mellom oppstart av arbeidsdag og lunsj...

 

Ja det er jo mange grunner til det, men du har jo "alibi", det har ikke jeg.  Det blir jo mer fokus på det om jeg viser meg.

[Kayia]

Ja det er jo mange grunner til det, men du har jo "alibi", det har ikke jeg.  Det blir jo mer fokus på det om jeg viser meg.

Fordi? Ingen vet hva jeg gjør hjemme, jeg har jo ikke informert nabolaget om det. Forskjellen på deg og meg er at jeg fokuserer på det som har betydning for meg, og driter i hva andre evt skulle tro om dette.

[TulleKoppen]

Fordi? Ingen vet hva jeg gjør hjemme, jeg har jo ikke informert nabolaget om det. Forskjellen på deg og meg er at jeg fokuserer på det som har betydning for meg, og driter i hva andre evt skulle tro om dette.

 

Men du driter vel i dette nettopp fordi det ikke er noe realisme i at de skulle ha noe imot deg?

[slabbedask]

Men du driter vel i dette nettopp fordi det ikke er noe realisme i at de skulle ha noe imot deg?

 

Det er ikke realistisk at alle skulle ha noe imot deg.

[TulleKoppen]

Det er ikke realistisk at alle skulle ha noe imot deg.

 

Liten vits i å krangle mer over dette... jeg mener det er, dere mener det ikke er...

[Kayia]

Men du driter vel i dette nettopp fordi det ikke er noe realisme i at de skulle ha noe imot deg?

Klart mange kan mene mye om meg, og det er det sikkert mange som gjør også. Poenget er imidlertid at jeg ikke tenker slike "hvis-om-atte"- tanker, og derfor ikke bryr meg om hva folk måtte tenke om mine livsvalg.  

Endret 19. september 2013 av Kayia

[TulleKoppen]

Klart mange kan mene mye om meg, og det er det sikkert mange som gjør også. Poenget er imidlertid at jeg ikke tenker slike "hvis-om-atte"- tanker, og derfor ikke bryr meg om hva folk måtte tenke om mine livsvalg.  

 

Hum, ja, det kan jeg jo selvsagt gjøre, bare drite i hva de mener. Men det er ikke så lett, for jeg skammer meg og tenker at de kan ha rett.

[Kayia]

Hum, ja, det kan jeg jo selvsagt gjøre, bare drite i hva de mener. Men det er ikke så lett, for jeg skammer meg og tenker at de kan ha rett.

Men da vet du hva du skal jobbe med da - din egen opplevelse av skam. En ting som er helt sikkert er at dine antagelser om hva andre tenker mater og trigger din skamfølelse ytterligere.

[TulleKoppen]

Men da vet du hva du skal jobbe med da - din egen opplevelse av skam. En ting som er helt sikkert er at dine antagelser om hva andre tenker mater og trigger din skamfølelse ytterligere.

 

Ser hva du mener. Hvis jeg setter meg ett og bare ett mål, få mindre skam, så blir det jo lettere å jobbe med. Slipper all den forvirringen med alle disse tvetydige områdene jeg er usikker på om gjelder meg...

 

For skam, det er jeg faktisk helt sikker på at jeg har. Ikke i den forstand at jeg nødvendigvis oppfører meg i tråd med skammen, ikke sånn ment. Jeg er nok litt "destruktiv" og, mye i meg ønsker å få mer skam. 

 

Er ikke skam en grunnfølelse i psykologien?

[Kayia]

Ser hva du mener. Hvis jeg setter meg ett og bare ett mål, få mindre skam, så blir det jo lettere å jobbe med. Slipper all den forvirringen med alle disse tvetydige områdene jeg er usikker på om gjelder meg...

 

For skam, det er jeg faktisk helt sikker på at jeg har. Ikke i den forstand at jeg nødvendigvis oppfører meg i tråd med skammen, ikke sånn ment. Jeg er nok litt "destruktiv" og, mye i meg ønsker å få mer skam. 

 

Er ikke skam en grunnfølelse i psykologien?

Dette er en god definisjon av skam, og jeg er sikker på at du kjenner deg igjen: http://snl.no/skam

Går du i terapi? Dette burde vært et hovedtema i terapitimene dine i såfall. Å våge, for så å føle på mestring (det en frykter skal skje, skjer skjelden nemlig) er en god kognitiv øvelse for å redusere patologisk skamfølelse.

 

Kanskje du kan ha nytte av å lese denne også? http://www.psykopp.no/index.php?/nytt-nyttig/fagartikkel-skam

Endret 19. september 2013 av Kayia

[TulleKoppen]

Dette er en god definisjon av skam, og jeg er sikker på at du kjenner deg igjen: http://snl.no/skam

Går du i terapi? Dette burde vært et hovedtema i terapitimene dine i såfall. Å våge, for så å føle på mestring (det en frykter skal skje, skjer skjelden nemlig) er en god kognitiv øvelse for å redusere patologisk skamfølelse.

 

Dette var jo en knallgod definisjon på meg også. Har vært litt i tvil ang. skam da jeg ofte har tenkt at da ville man vel oppført seg perfekt. Men det står jo at det omfatter aggresjon mot seg selv eller andre.

 

Jeg går i terapi, ja. Men er ganske usikker på hva innholdet i timene egentlig går ut på, effekten, og hva jeg selv bør gjøre... eller når jeg tenker meg bedre om så går de mye ut på at jeg forteller hvordan jeg har det. Og da snakker jeg bare om ting jeg tenker, aldri om noe jeg føler. Dette fordi jeg har sperrer mot følelser; jeg er sikker på at det ville vært veldig velkomment å faktisk "kommunisert" i stedet for å oppført meg som en "maskin"...

 

Sist time var f.eks. frykten for å være trygdesvindler tema, og jeg snakket og utbroderte og reflekterte omkring dette med iver og smil om munnen. Vet ikke helt jeg altså, men ser for meg at det ikke er helt sånn det skal foregå...

[Kayia]

Dette var jo en knallgod definisjon på meg også. Har vært litt i tvil ang. skam da jeg ofte har tenkt at da ville man vel oppført seg perfekt. Men det står jo at det omfatter aggresjon mot seg selv eller andre.

 

Jeg går i terapi, ja. Men er ganske usikker på hva innholdet i timene egentlig går ut på, effekten, og hva jeg selv bør gjøre... eller når jeg tenker meg bedre om så går de mye ut på at jeg forteller hvordan jeg har det. Og da snakker jeg bare om ting jeg tenker, aldri om noe jeg føler. Dette fordi jeg har sperrer mot følelser; jeg er sikker på at det ville vært veldig velkomment å faktisk "kommunisert" i stedet for å oppført meg som en "maskin"...

 

Sist time var f.eks. frykten for å være trygdesvindler tema, og jeg snakket og utbroderte og reflekterte omkring dette med iver og smil om munnen. Vet ikke helt jeg altså, men ser for meg at det ikke er helt sånn det skal foregå...

Husk at du også har et ansvar for at terapien er til nytte. Du kan med andre ord ikke være en passiv "mottaker" om du ønsker bedring. 

 

Neste gang du skal dit syns jeg du skal fortelle at du ønsker å jobbe kognitivt med skam og selvfølelse. Dine tanker rundt det å være syk eller ikke, trygdemisbruker eller ikke, om du blir baksnakket eller ikke, om du er god nok eller ikke, er nemlig helt i samsvar med det man kan forvente når man preges av patologisk skamfølelse.

[TulleKoppen]

Husk at du også har et ansvar for at terapien er til nytte. Du kan med andre ord ikke være en passiv "mottaker" om du ønsker bedring. 

 

Neste gang du skal dit syns jeg du skal fortelle at du ønsker å jobbe kognitivt med skam og selvfølelse. Dine tanker rundt det å være syk eller ikke, trygdemisbruker eller ikke, om du blir baksnakket eller ikke, om du er god nok eller ikke, er nemlig helt i samsvar med det man kan forvente når man preges av patologisk skamfølelse.

 

Ja, har lyst til dette. Men hva innebærer det for meg? Hva må jeg gjøre? Må jeg stå foran speilet og si 10 gode ting til meg selv hver morgen f.eks?

 

Skal jeg bare si "jeg ønsker å jobbe kognitivt med skam og selvfølelse"? Hvordan vil behandleren reagere da? Tror du han vil syns jeg er selvhøytidelig? Det blir liksom som å "gjøre krav på" at man sliter med skam og selvfølelse... har jeg rett til å si det?

[Kayia]

Ja, har lyst til dette. Men hva innebærer det for meg? Hva må jeg gjøre? Må jeg stå foran speilet og si 10 gode ting til meg selv hver morgen f.eks?

 

Skal jeg bare si "jeg ønsker å jobbe kognitivt med skam og selvfølelse"? Hvordan vil behandleren reagere da? Tror du han vil syns jeg er selvhøytidelig? Det blir liksom som å "gjøre krav på" at man sliter med skam og selvfølelse... har jeg rett til å si det?

Ja du har rett til å si det, og dette vil ikke bli oppfattet annet enn velkomment, fordi du med dette viser at du ønsker å ta ansvar for egen helse i terapisituasjonen.

 

Terapauten din (en psykolog?) behersker (forhåpentligvis) ulike metoder som kan benyttes, og det kan godt være at vedkommende ønsker å drøfte valg av metode med deg. Det kan imidlertid like gjerne være slik at vedkommende allerede har tanker om hva som vil være riktig metode for deg, basert på tidligere timer dere har hatt.

 

Hva som blir din "hjemmelekse" og jobb mellom timene avhenger av hvilke områder du trenger å jobbe med for å bryte dårlige møster og stoppe destruktive tanker. Slik jeg har lest deg her inne tror jeg dette ville kunne innebære et vendepunkt for deg.

Endret 19. september 2013 av Kayia

[TulleKoppen]

Ja du har rett til å si det, og dette vil ikke bli oppfattet annet enn velkomment, fordi du med dette viser at du ønsker å ta ansvar for egen helse i terapisituasjonen.

 

Terapauten din (en psykolog?) behersker (forhåpentligvis) ulike metoder som kan benyttes, og det kan godt være at vedkommende ønsker å drøfte valg av metode med deg. Hva som blir din "hjemmelekse" og jobb mellom timene avhener av hvilke områder du trenger å jobbe med for å bryte dårlige møster og stoppe destruktive tanker. Slik jeg har lest deg her inne tror jeg dette ville kunne innebære et vendepunkt for deg.

 

Ja da spør jeg om det! 

 

Usikker på hva resultatet av en slik bestilling blir, men har ingenting å tape.

 

En ting som kanskje kan bli vanskelig er hva jeg kommer til å føle mot terapeuten etterhvert. Han jeg hadde sist begynte etterhvert å spørre om ganske personlige spørsmål, med det resultat at jeg fikk store misfølelser for fyren... mye av grunnen til at jeg tenker dette med psykopati, at folk kanskje tror det om meg, er jo kanskje dette misforholdet mellom hva jeg egentlig føler og hvordan jeg oppfører meg. Jeg oppfører meg veldig hyggelig, men innerst inne så har jeg nok en stor forakt for de fleste... og dette klarte min tidligere terapeut å utløse... jeg tror nok terapeuten jeg har ikke har noe problemer med å takle dette profesjonelt, men ser for meg at det kan bli ganske vanskelig for min egen del... for han siste klarte å sette meg i en tilstand jeg helst vil glemme, med tanke på grad av ondsinnede tanker. Jeg latet som ingenting jeg, men selv da var det tøft. Altså, jeg mener ikke at jeg ikke fortjener å ha det vanskelig når jeg er en såpass kjip person, men det er altså ting jeg helst ikke vil tenke på fordi jeg ikke liker det, jeg liker det ikke i det hele tatt.

 

Men er det kanskje nettopp dette jeg må ta opp? Høres jo logisk ut det da. Igrunn.

[Kayia]

Ja da spør jeg om det! 

 

Usikker på hva resultatet av en slik bestilling blir, men har ingenting å tape.

 

En ting som kanskje kan bli vanskelig er hva jeg kommer til å føle mot terapeuten etterhvert. Han jeg hadde sist begynte etterhvert å spørre om ganske personlige spørsmål, med det resultat at jeg fikk store misfølelser for fyren... mye av grunnen til at jeg tenker dette med psykopati, at folk kanskje tror det om meg, er jo kanskje dette misforholdet mellom hva jeg egentlig føler og hvordan jeg oppfører meg. Jeg oppfører meg veldig hyggelig, men innerst inne så har jeg nok en stor forakt for de fleste... og dette klarte min tidligere terapeut å utløse... jeg tror nok terapeuten jeg har ikke har noe problemer med å takle dette profesjonelt, men ser for meg at det kan bli ganske vanskelig for min egen del... for han siste klarte å sette meg i en tilstand jeg helst vil glemme, med tanke på grad av ondsinnede tanker. Jeg latet som ingenting jeg, men selv da var det tøft. Altså, jeg mener ikke at jeg ikke fortjener å ha det vanskelig når jeg er en såpass kjip person, men det er altså ting jeg helst ikke vil tenke på fordi jeg ikke liker det, jeg liker det ikke i det hele tatt.

 

Men er det kanskje nettopp dette jeg må ta opp? Høres jo logisk ut det da. Igrunn.

Så flott - og helt korrekt: det er dette du skal ta opp Og du, husk at terapauten din jobber for at du skal bli bedre, selv om vedkommende vet at dette kan bety at det må gjøre vondt for deg underveis. Det er et blindspor å tenke at vedkommende ønsker å presse eller plage deg unødig. Vær derfor forberedt på at du må jobbe hardt selv for å bli bedre, og også at det vil kunne gjøre vondt å kartlegge hvorfor du føler og devaluerer som du gjør.

 

Jeg ønsker å legge til en ting til; Jeg har fulgt deg en tid her inne, og kan overhode ikke se at du utviser antisosiale (psykopatiske) trekk. Der en antisosial typisk er en byrde for andre, framstår du først og fremst som en byrde kun for deg selv, og det bør du endre på

Endret 19. september 2013 av Kayia

[TulleKoppen]

Så flott - og helt korrekt: det er dette du skal ta opp Og du, husk at terapauten din jobber for at du skal bli bedre, selv om vedkommende vet at dette kan bety at det må gjøre vondt for deg underveis. Det er et blindspor å tenke at vedkommende ønsker å presse eller plage deg unødig. Vær derfor forberedt på at du må jobbe hardt selv for å bli bedre, og også at det vil kunne gjøre vondt å kartlegge hvorfor du føler og devaluerer som du gjør.

 

Jeg ønsker å legge til en ting til; Jeg har fulgt deg en tid her inne, og kan overhode ikke se at du utviser antisosiale (psykopatiske) trekk. Der en antisosial typisk er en byrde for andre, framstår du først og fremst som en byrde kun for deg selv, og det bør du endre på

 

Da skal jeg ta opp akkurat dette! Aktiv terapi, skam, selvfølelse, negative følelser for andre som aktiveres ved "nærhet". (Men så kom jeg til å tenke over at jeg kanskje ikke har denne forakten mot andre likevel... bare tidvis... virker som det svinger sånn...)

 

Takk, det var fint sagt! Setter pris på det.