Skal jeg være i "komfortsonen"?

[Nycora]

Lurer litt på hva som er lurest å gjøre sånn som jeg er nå? Det mest behagelige for meg er jo å gjemme meg, roe ned og holde meg langt unna folk. Da slipper jeg så mye angst, smerter og ubehageligheter.

Men kommer jeg videre med dette? Er det bedre å gå ut, møte mennesker, selv om jeg føler at alle glor med nedlatende, sorte øyne på meg og ser hatefullt på meg. Jeg kommer i en stemning som gjør meg veldig deprimert og lei meg etterpå. Hva gjør jeg feil? Kommer jeg i kontakt med folk så er jeg på gråten hele tiden fordi alle misliker meg og er sinte.

Jeg er ikke skapt til å sitte i ro, men det er det mest komfortable akkurat nå. Jeg prøver å leve, fungere, men det går ikke. Jeg kan bare ikke gi opp. Men dette er et dilemma. Noen råd?

[ISW]

Kanskje en mellomting?

 

Det viktige er jo at du får bygget deg opp igjen. Du gjør ikke det ved å kaste deg ut i altfor mye og sitte igjen med utrolig dårlige opplevelser i etterkant. 

 

Du må nok kanskje også ha hjelp til å forandre synet om at alle misliker deg. Du skjønner kanskje rasjonelt sett at det ikke stemmer, men det føles sånn likevel?

 

Altså tror jeg ikke at du blir bedre av å bare sitte hjemme, men gjør noen få ting kombinert med at du slapper godt av. Men det er nok ikke lurt å presse seg maksimalt. Prøv å trene litt også kanskje?

[Gjest]

Jeg vet ikke hva som er best. Det er vel ikke bra å verken isolere seg eller å utsette seg for unødvendig stress.

Men slik jeg forstår på deg, så er du veldig dårlig nå. Kanskje du rett og slett trenger å skjerme deg selv for ytre stressfaktorer en tid?

[MissAftereight]

Det er egentlig veldig enkelt samtidig som det er veldig vanskelig. Ved å sitte hjemme slipper du unna angst, men du gjør da det motsatte av det du egentlig vil. Om du går ut får du angst, men da gjør du det du liker best. Som du skrev "Jeg er ikke skapt til å sitte i ro, men det er det mest komfortable akkurat nå" Det du oppnår ved å sitte hjemme er å slippe unna en vond følelse. Du unngår, du flykter unna et problem. Om du går ut vil du "stå i det". Du kjenner på det, du møter din frykt og du eksponerer deg for noe du ikke liker. Rent terapeutisk er jo det det aller beste alternativet. Dog må du ha verktøy til å kunne håndtere følelsene du opplever som vanskelig i gitte situasjoner. Disse verktøyene kan du få av for eksempel en psykolog. Om du er i terapi eller ikke vet jeg ikke noe om. Men en gradvis tilnærming som du greier å håndtere tror jeg kan være nyttig for deg. Du oppnår en progresjon med deg selv ved å gradvis utfordre deg selv. Men du vil få en forverring og en bekreftelse på alle de vonde tankene dine om du ikke er i stand til å håndtere det du utsetter deg for. Jeg anbefaler deg å snakke med psykologen din(om du har en vel og merke) om dette problemet. Har du ikke en psykolog bør du vurdere å få det. Det som iallefall ikke hjelper deg og som gjør at du ikke kommer fremover i livet angående denne problematikken er å isolere deg hjemme og unngå og å flykte unna det som er vondt og vanskelig. Forsøk å stå litt i det i den grad du takler det. 

[frosken]

Jeg fortsetter å mase om hvorvidt du diskuterer situasjonen din med psykologen din eller ikke?

 

Slik jeg har forstått deg, så har du vært psyk i mange år. Da vil jeg tro at du også har en erfaringsbakgrunn som gjør det rimelig å tenke at du  vet noe om hvilke tiltak som fungerer i  ulike situasjoner.

 

Generelt er det vel slik at dersom du får klare symptomer på psykose, så bør du skjerme deg for inntrykk. Da trenger hjernen hvile og det er ikke noe poeng å utfordre seg selv  en slik fase. Dersom du derimot er inne i en stabil fase men har en del angst og negative tanker, så kan det være et stort poeng med noe eksponering.

 

Jeg forestiller meg at dette er temaer egnet til å snakke med din psykolog om.

[stjernestøv]

Lurer litt på hva som er lurest å gjøre sånn som jeg er nå? Det mest behagelige for meg er jo å gjemme meg, roe ned og holde meg langt unna folk. Da slipper jeg så mye angst, smerter og ubehageligheter.

Men kommer jeg videre med dette? Er det bedre å gå ut, møte mennesker, selv om jeg føler at alle glor med nedlatende, sorte øyne på meg og ser hatefullt på meg. Jeg kommer i en stemning som gjør meg veldig deprimert og lei meg etterpå. Hva gjør jeg feil? Kommer jeg i kontakt med folk så er jeg på gråten hele tiden fordi alle misliker meg og er sinte.

Jeg er ikke skapt til å sitte i ro, men det er det mest komfortable akkurat nå. Jeg prøver å leve, fungere, men det går ikke. Jeg kan bare ikke gi opp. Men dette er et dilemma. Noen råd?

Som du har det nå bør du holde deg i komfortsonen, ellers kan du fort bli verre.

[Nycora]

Jeg fortsetter å mase om hvorvidt du diskuterer situasjonen din med psykologen din eller ikke?

 

Slik jeg har forstått deg, så har du vært psyk i mange år. Da vil jeg tro at du også har en erfaringsbakgrunn som gjør det rimelig å tenke at du  vet noe om hvilke tiltak som fungerer i  ulike situasjoner.

 

Generelt er det vel slik at dersom du får klare symptomer på psykose, så bør du skjerme deg for inntrykk. Da trenger hjernen hvile og det er ikke noe poeng å utfordre seg selv  en slik fase. Dersom du derimot er inne i en stabil fase men har en del angst og negative tanker, så kan det være et stort poeng med noe eksponering.

 

Jeg forestiller meg at dette er temaer egnet til å snakke med din psykolog om.

Ja, jeg skal ta tak i det sammen med psykolog. Er ikke akkurat stabil nå nei, den siste uka har vært ille. Blir verre av å gjøre for mye, treffe for mange mennesker, merker jeg. Jeg har hogd ved i dag, det hjalp litt på angsten. Men sliter fortsatt med maten, spyr hvis jeg spiser vanlige porsjoner. Føler jeg er litt bedre da, men jeg er ikke bra. Merker jeg blir bedre bare jeg får til å sove litt, så jeg ikke blir så sliten.

Har en stor uvilje mot å søke hjelp, tenkte liksom jeg skulle klare meg selv nå. Må vel svelge den, antar jeg. Takk for svar, skal snakke med psykologen i stedet for å mase mere her :-).

[Nycora]

Som du har det nå bør du holde deg i komfortsonen, ellers kan du fort bli verre.

Ja...men hvor lenge må jeg være her liksom? Jeg vet vel egentlig at jeg trenger ap, det trenger jeg hele tiden. Men kroppen min vil ikke ha slike medisiner.

Det er høst nå, bruker å bli verre da. Kanskje det gir seg om en stund...håper...

[Nycora]

Jeg vet ikke hva som er best. Det er vel ikke bra å verken isolere seg eller å utsette seg for unødvendig stress.

Men slik jeg forstår på deg, så er du veldig dårlig nå. Kanskje du rett og slett trenger å skjerme deg selv for ytre stressfaktorer en tid?

Ja, jeg merker jeg blir verre om jeg treffer mye folk og stresser med dette. Merkelig at jeg ikke kan tåle det som andre mennesker tåler, føler meg som en pingle :-(.

[AnonymBruker]

Det er egentlig veldig enkelt samtidig som det er veldig vanskelig. Ved å sitte hjemme slipper du unna angst, men du gjør da det motsatte av det du egentlig vil. Om du går ut får du angst, men da gjør du det du liker best. Som du skrev "Jeg er ikke skapt til å sitte i ro, men det er det mest komfortable akkurat nå" Det du oppnår ved å sitte hjemme er å slippe unna en vond følelse. Du unngår, du flykter unna et problem. Om du går ut vil du "stå i det". Du kjenner på det, du møter din frykt og du eksponerer deg for noe du ikke liker. Rent terapeutisk er jo det det aller beste alternativet. Dog må du ha verktøy til å kunne håndtere følelsene du opplever som vanskelig i gitte situasjoner. Disse verktøyene kan du få av for eksempel en psykolog. Om du er i terapi eller ikke vet jeg ikke noe om. Men en gradvis tilnærming som du greier å håndtere tror jeg kan være nyttig for deg. Du oppnår en progresjon med deg selv ved å gradvis utfordre deg selv. Men du vil få en forverring og en bekreftelse på alle de vonde tankene dine om du ikke er i stand til å håndtere det du utsetter deg for. Jeg anbefaler deg å snakke med psykologen din(om du har en vel og merke) om dette problemet. Har du ikke en psykolog bør du vurdere å få det. Det som iallefall ikke hjelper deg og som gjør at du ikke kommer fremover i livet angående denne problematikken er å isolere deg hjemme og unngå og å flykte unna det som er vondt og vanskelig. Forsøk å stå litt i det i den grad du takler det. 

Noen ganger savner jeg "liker" på dol

Anonymous poster hash: ec71d...c73

[Nycora]

Noen ganger savner jeg "liker" på dol

Anonymous poster hash: ec71d...c73

Hei. Jeg også vil ha en liker- knapp på dol :-). Det som blir beskrevet her er det jeg alltid har gjort for å takle angst. Ignorere smerter og ubehag og bare stå på. Dette gikk jo bra i veldig mange år. Faktisk 22 år før det sa "pang". Da ble jeg liggende rett ut og greide så og si ingenting

. Det er 13 år siden jeg ble så syk nå. Jeg fikk sånn psykoanalytisk behandling i starten, alt gørr i livet mitt skulle opp og fram i dagen. Da jeg hadde fortalt det jeg husket, ble det gravd enda mere. " er du sikker på at det ikke var mere?" " det er veldig ofte at vi fortrenger ting, skjønner de." Sluk holdt de på i to år og fokuserte bare på problemet i fortiden. Jeg fikk aldri noe verktøy for hvordan takle situasjonen i dag og framover.

Resultet av dette sitter jeg igjen med enda. Jeg er mye verre psykisk enn jeg noen gang var før denne "terapien". Ble nesten som en annen person, med en sånn " det er noe- galt- med - meg- følelse.

Jeg har i ettertid lært meta- kognitiv terapi og blitt endel bedre, men angsten og denne sykdommen virker det som jeg aldri blir frisk av. Når det skjer mye i livet mitt er det fortsatt nok til å få meg så syk at jeg spyr, veldig svimmel, paranoid og får panikkangst.

Utfordrer jeg meg da mere, blir jeg sykere. Det må skje i veldig små porsjoner. Lurer bare på hvor lang tid det tar denne gangen, før jeg blir bedre. Vil ut, vil arbeide, vil så mye, men uansett hva jeg gjør så går det til helv...

[stjernestøv]

Ja...men hvor lenge må jeg være her liksom? Jeg vet vel egentlig at jeg trenger ap, det trenger jeg hele tiden. Men kroppen min vil ikke ha slike medisiner.

Det er høst nå, bruker å bli verre da. Kanskje det gir seg om en stund...håper...

Håper det gir seg etter en stund da, siden det pleier å bli verre om høsten. Hvor lenge det varer vet jo ingen, men håper du blir bedre snart for du fortjener ikke å ha det slik.

[Nycora]

Håper det gir seg etter en stund da, siden det pleier å bli verre om høsten. Hvor lenge det varer vet jo ingen, men håper du blir bedre snart for du fortjener ikke å ha det slik.

Takktakk, er bedre nå når jeg har fått sovet godt for en gangs skyld og i tillegg holder meg inne. Det går i bølger merker jeg. Innimellom ikke så verst, men så er det som om alt snur på seg og blir mørkt og farlig.

Skulle jo ha hatt noe medusin som hadde gjort meg litt sterkere sikkert. Ser hvor lite som skal til før jeg faller nå. Trodde egentlig at jeg var mye bedre, alt har jo gått så bra i sommer. Men jeg er fortsatt mye bedre fysisk ihvertfall.

[stjernestøv]

Takktakk, er bedre nå når jeg har fått sovet godt for en gangs skyld og i tillegg holder meg inne. Det går i bølger merker jeg. Innimellom ikke så verst, men så er det som om alt snur på seg og blir mørkt og farlig.

Skulle jo ha hatt noe medusin som hadde gjort meg litt sterkere sikkert. Ser hvor lite som skal til før jeg faller nå. Trodde egentlig at jeg var mye bedre, alt har jo gått så bra i sommer. Men jeg er fortsatt mye bedre fysisk ihvertfall.

Du må jo bare ta hensyn til deg selv og ta det litt rolig nå, kanskje denne perioden går over etter hvert. Godt du får sove godt, søvn betyr veldig mye for kropp og sjel. God bedring videre

[ISW]

Du må jo bare ta hensyn til deg selv og ta det litt rolig nå, kanskje denne perioden går over etter hvert. Godt du får sove godt, søvn betyr veldig mye for kropp og sjel. God bedring videre

 

Fint å se at du gir så mange gode råd håper det går bedre med deg og!

[stjernestøv]

Fint å se at du gir så mange gode råd håper det går bedre med deg og!

Takk for at du tenkte på meg  Har troen på at dette skal gå bra, uten medisiner. Merker at jeg klarer å le mer nå og kan få latterkrampe

[Nycora]

Du må jo bare ta hensyn til deg selv og ta det litt rolig nå, kanskje denne perioden går over etter hvert. Godt du får sove godt, søvn betyr veldig mye for kropp og sjel. God bedring videre

Takk ! Liker ikke det du skriver om uten medisiner...hm...jeg bruker kun ad nå og har det ganske vondt. Ønsker deg ikke denne smerten. Men det kan jo gå bra ;-).

[stjernestøv]

Takk ! Liker ikke det du skriver om uten medisiner...hm...jeg bruker kun ad nå og har det ganske vondt. Ønsker deg ikke denne smerten. Men det kan jo gå bra ;-).

Jeg tror det skal gå bra  Ønsker deg alt godt