Påkrevd konferenssamtale? Asperger/schizoid

[schizoid1337]

Hei

 

Var hos psykolog som sa at jeg har schizoid personlighetsforstyrrelse og/eller aspergers syndrom. De sa at for å kunne sette diagnosen aspergers syndrom måtte de snakke med foreldre for å høre hvordan jeg var i oppveksten. Og diagnosen schizoid kan ikke stilles uten at aspergers utelukkes siden jeg scorte veldig høyt på den asperger-testen. Siden jeg ikke ønsker at de skal snakke med foreldrene mine av forskjellige grunner, ender jeg da opp med å ikke få noen diagnose, selv om jeg jo har en eller to...

 

Har de virkelig krav på å ha konferenssamtaler med foreldre, og kan de virkelig nekte å sette en diagnose på deg hvis du nekter? Synes dette virker rart, ettersom hvis de f.eks ikke var i live ville det ikke vært mulig uansett, er det sånn at hvis foreldrene dine ikke er i live kan ikke diagnosen asperger eller schizoid settes i voksen alder? 

 

Hilsen Schizoid OG/ELLER asperger fyr

Endret 25. september 2013 av schizoid1337

[Bella Dotte]

Godt spm, jeg har lurt på det samme selv.

[slabbedask]

Høres merkelig ut.

[TulleKoppen]

Jeg tror det er helt riktig at man må utelukke aspergers for å stille en diagnose schizoid personlighetsforstyrrelse, men det høres ut som feil praksis å nekte deg en diagnose basert på at du ikke vil blande foreldrene inn.

[slabbedask]

Jeg tror det er helt riktig at man må utelukke aspergers for å stille en diagnose schizoid personlighetsforstyrrelse,

 

Ja, det stemmer.

[motorPrøysen]

Så lenge du er over 16 kan de ikke kreve å snakke med foreldrene dine, nei. Det er heller ikke riktig at dette er noe som er nødvendig for å utelukke asperger.

[ISW]

Schizoid høres jo skikkelig "skummelt" ut siden ordet ligner på schizofreni. Uten at jeg skal påberope meg å kunne så mye om dette, så er det en problemstilling vi har i familien, uten at jeg skal si så mye mer om akkurat det.

 

Jeg regner med at du, siden du har fått disse diagnosene, fremstår innadvent og innesluttet. Et spørsmål blir likevel:

 

Er det å ha få venner, være innesluttet, ha liten interesse for forhold, osv. noe du synes er helt greit, eller skulle du ønske at du hadde flere venner, var mer sosial, osv? Altså, trives du best i ditt eget selskap og "inni hodet ditt", eller ønsker du å leve mer utenfor dine egne tanker?

[schizoid1337]

Schizoid høres jo skikkelig "skummelt" ut siden ordet ligner på schizofreni. Uten at jeg skal påberope meg å kunne så mye om dette, så er det en problemstilling vi har i familien, uten at jeg skal si så mye mer om akkurat det.

 

Jeg regner med at du, siden du har fått disse diagnosene, fremstår innadvent og innesluttet. Et spørsmål blir likevel:

 

Er det å ha få venner, være innesluttet, ha liten interesse for forhold, osv. noe du synes er helt greit, eller skulle du ønske at du hadde flere venner, var mer sosial, osv? Altså, trives du best i ditt eget selskap og "inni hodet ditt", eller ønsker du å leve mer utenfor dine egne tanker?

Ja jeg er også ening i intrykket med aspergers er mer sånn "vil men kan ikke" mens schizoid er mer sånn "kan men vil ikke" mens jeg er mest sånn "kan men er litt hemmet, og vil ikke uansett". Føler at jeg er "mer" schizoid enn asperger, men samtidig tror jeg jeg oppfyller kriteriene for aspergers også (etter selvtolkning av dsm-4 reglene for aspergers), er bare overrasket over hvordan de går frem og "utpresser" deg for å få deg til å gjøre noe du ikke vil, synes ikke det er slik det bær være.

 

Tror jeg skal ta og spørre dem neste gang, hva hvis foreldrene mine nekter å svare? Får jeg da ingen diagnose fra dere? Hva hvis de ikke er i live får jeg ingen diagnore fra dere? Og isåfall, hva er den diagnostiske forskjellen på om jeg nekter dere, eller tilfeldighetene gjør at dere ikke får tilgang til dataen uansett. Hvis de fortsatt står på sitt, som jeg overhodet ikke ser noen logisk begrunnelse for, får jeg vel bare gi etter og si noe slikt som: "Jeg synes denne utpressingen er et overgrep mot meg, men hvis dere ønsker å utføre dette overgrepet mot meg så får dere bare gjøre det, det får være på deres samvittighet".

Endret 26. september 2013 av schizoid1337

[ISW]

Jeg tror nok at det er nødvendig å gå gjennom en del familiehistorikk og symptomer fra barndommen for å stille en eksakt diagnose. Det er klart at du kan få en diagnose også uten dette, men det er lettere å stille en diagnose når alle opplysninger ligger på bordet.

 

Si det slik: En adoptert person kan også få en diagnose, men det blir lettere å kartlegge familiehistorikk hvis man kjenner til hvem som er ens biologiske foreldre.

 

I og med at du har 1337 i navnet ditt, så er du vel glad i spill og slikt? Umulig for noen her å si om du lider av schizoid PF eller asperger eller begge deler, men uansett hva det er så er det vel en god ide å se verden fra litt flere sider, komme seg litt ut og se hva livet har å by på foruten bare å sitte inne? :-)

[motorPrøysen]

Det er overfladiske likheter mellom asperger og schizoid PF, men svært viktige underliggende forskjeller. De som befinner seg innenfor autismespekteret vil ha problemer med å sette seg inn i andres følelser og tanker, samt å forstå signaler i kroppspråk og annen kommunikasjon. Den schizoide har ikke problemer med dette, men ønsker i liten grad å ha kontakt med andre. En kompetent behandler vil være i stand til å skille mellom disse tilstandene bare ved å snakke med pasienten over noe tid.

 

Det er dessuten ofte glidende overganger mellom schizoid og unnvikende PF — mange med schizoide trekk har ambivalente ønsker om mer kontakt med andre mennesker.

 

Det høres for meg ut som du ser på dette som en slags byttehandel med hjelpeapparatet, enten får de snakke med foreldrene dine, eller de vil ikke gi deg noen diagnose. Du skriver: "Jeg synes denne utpressingen er et overgrep mot meg, men hvis dere ønsker å utføre dette overgrepet mot meg så får dere bare gjøre det, det får være på deres samvittighet". Jeg må smile litt når jeg leser det fordi det er aldri så lite schizoid å tenke på denne måten — å fremstille den andre som en overgriper og seg selv som så passiv.

 

En diagnose vil du få uansett. Hvorfor ikke se på dette som en mulighet for å markere egne grenser og uttrykke ønsker og behov direkte? Hvis du virkelig ikke ønsker at de skal snakke med foreldrene dine, si nettopp det klart og tydelig, så slipper du å oppleve deg som offer.

[AnonymBruker]

Hei

 

Var hos psykolog som sa at jeg har schizoid personlighetsforstyrrelse og/eller aspergers syndrom. De sa at for å kunne sette diagnosen aspergers syndrom måtte de snakke med foreldre for å høre hvordan jeg var i oppveksten. Og diagnosen schizoid kan ikke stilles uten at aspergers utelukkes siden jeg scorte veldig høyt på den asperger-testen. Siden jeg ikke ønsker at de skal snakke med foreldrene mine av forskjellige grunner, ender jeg da opp med å ikke få noen diagnose, selv om jeg jo har en eller to...

 

Har de virkelig krav på å ha konferenssamtaler med foreldre, og kan de virkelig nekte å sette en diagnose på deg hvis du nekter? Synes dette virker rart, ettersom hvis de f.eks ikke var i live ville det ikke vært mulig uansett, er det sånn at hvis foreldrene dine ikke er i live kan ikke diagnosen asperger eller schizoid settes i voksen alder? 

 

Hilsen Schizoid OG/ELLER asperger fyr

 

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 7e763...c2e

[AnonymBruker]

Schizoid høres jo skikkelig "skummelt" ut siden ordet ligner på schizofreni. 

 

Det er ingen grunn til å fyre opp under fordommer. Bortsett fra at order ligner har disse ingen ting felles.

Anonymous poster hash: 7e763...c2e

[ISW]

 

Det er ingen grunn til å fyre opp under fordommer. Bortsett fra at order ligner har disse ingen ting felles.

Anonymous poster hash: 7e763...c2e

 

 

Det var jo akkurat det jeg mente. Ordet ligner.

[schizoid1337]

@AnonymBruker: Er 24 år gammel, men føler meg ikke som 24 =)

 

@issomethingwrong: Bra observert/gjettet   spiller masse =) Trives bra med å texte med folk online og spille med dem, i motsetning til irl.

 

@motorPrøysen: Skjønner at det kan høres slik ut, men det ble ikke gitt meg noen alternativer, det var slik: "okei du ønsker ikke at vi skal snakke med foreldrene dine, da kan vi ikke gi deg noen diagnose og da kan vi ta en oppsummerende samtale neste gang før du er ferdig her".  Det var derfor jeg lagde denne tråden for å finne ut om de faktisk har lov til å handle slik, har de lov til det er det ingenting jeg kan gjøre,utenom å gjøre slik de vil, har de ikke lov til å kreve samtale med foreldrene for å stille diagnose, kan jeg jo fortelle dem det og slippe. Men jeg vet ikke hvilke regler som gjelder for dette og håpte noen her visste hva som gjelder for dette,

Endret 26. september 2013 av schizoid1337

[motorPrøysen]

Så lenge du er over 16 kan de ikke snakke med foreldrene dine uten ditt samtykke. Er du under 16 stiller det seg annerledes.

 

Jeg forstår det nå slik at psykologen sier han ikke vil behandle deg hvis du ikke gir samtykke til at han innhenter opplysninger fra foreldrene dine. Hvis dette er tilfelle — og du er voksen — syns jeg det høres spesielt ut, selv om det nok er lite du kan gjøre reint juridisk.

[AnonymBruker]

@AnonymBruker: Er 24 år gammel, men føler meg ikke som 24 =)

 

Bor du hjemme? Er du i jobb?

Anonymous poster hash: 7e763...c2e

[AnonymBruker]

Det var jo akkurat det jeg mente. Ordet ligner.

 

OK;)

Anonymous poster hash: 7e763...c2e

[schizoid1337]

 

Bor du hjemme? Er du i jobb?

Anonymous poster hash: 7e763...c2e

 

Bor på studenthybel, er student, er ferdig med studiene til neste sommer* blir spennende å se hvordan det går med arbeidslivet =))

 

edit: Det jeg mener er at underveis i studiet har jeg funnet ut at det er folk med andre personlige egenskaper enn de jeg innehar som er etterspurt for det jeg er utdannet som, og for det meste jeg ikke er utdannet som også *

Endret 26. september 2013 av schizoid1337

[Madelenemie]

Hei!

 

Et alternativ er å hente barnejournaler.

 

I min stod det mer enn nok til å få diagnosen asperger syndrom.

Mange med asperger syndrom glemmer av at slike opplysninger ofte fins, jeg glemte det helt, og ingen spurte, det er sjelden det ikke tidligere er blitt kommentert i en eller annen situasjon og sammenheng, skole, helsestasjon, barnehage, barnepsykiatrien, osv..at man feks går for seg selv eller virker fjern, ikke er med jevnaldrende, er mest hjemme, på rommet sitt, der man gjerne fordyper seg i et tema el.l.

 

Imidlertid var min mann den avgjørende for meg, ikke foreldre, jeg ble mer og mer usikker på om jeg kunne ha asperger etter en stund, på den ene siden stemte diagnosekriteriene, men jeg kjente meg ikke igjen i de få jeg kjente. Men en del filmer feks Adam, My name is Khan, Big Bang theory og Broen, hjalp meg til å forstå, merkelig nok.

 

Jeg vet imidlertid om mennesker som har fått diagnosen etter mange år, og etter å ha lagt et veldig press på behandler selv.

[AnonymBruker]

Bor på studenthybel, er student, er ferdig med studiene til neste sommer* blir spennende å se hvordan det går med arbeidslivet =))

 

edit: Det jeg mener er at underveis i studiet har jeg funnet ut at det er folk med andre personlige egenskaper enn de jeg innehar som er etterspurt for det jeg er utdannet som, og for det meste jeg ikke er utdannet som også *

 

Er det noen grunn til at du har blitt utredet nå, og ikke tidligere når du var barn/ungdom?

Anonymous poster hash: 7e763...c2e