Bør man springe fort som f----?

[tonie]

Faen så du raller. Fakta er at det er Colette som kommer hit hver fredag for å hakke på alle som tar piller, det være seg for panikkangst, depresjon, migrene eller tannverk. Når kjerrringa klarer å lire av seg dumheter som "voksne mennesker bør klare seg gjennom livet uten piller" så får hun tåle å bli motsagt.

Gjør hun? Det har gått meg hus forbi, og jeg tviler sterkt på at det er sant. Jeg har ingen problemer med at du mener noe annet enn henne (og andre), men jeg liker ikke tonen du tar mot Colette. Har du problemer med kvinner med meninger? Du bør kunne klare å diskutere med henne uten å kalle henne navn og være ufin.

[frosken]

Faen så du raller. Fakta er at det er Colette som kommer hit hver fredag for å hakke på alle som tar piller, det være seg for panikkangst, depresjon, migrene eller tannverk. Når kjerrringa klarer å lire av seg dumheter som "voksne mennesker bør klare seg gjennom livet uten piller" så får hun tåle å bli motsagt.

Nå synes jeg du har sagt i fra mer enn tydelig nok hva du mener. Kan du ikke stoppe her?

[MissAftereight]

"Bør man springe fort som f...?"

 

Du lever med en mann du for tiden er redd. Han er uforutsigbar for deg. Han misbruker alkohol for å døyve ubehag med smerter noe som setter deg i en potensiell farlig situasjon. Dette setter begrensninger for ditt liv (ref. "jeg tør ikke ta meg et glass vin engang"). Ergo du tilpasser deg han og hans behov. Du forsvarer han for oss andre noe som kan indikere at du er litt styrt av han allerede. Jeg tenker at du i alle fall bør komme deg unna han nå som han er så uforutsigbar som han er. Jeg kan godt forstå at du elsker han og at du har sympati med han fordi han har hatt en dårlig oppvekst som gjør at du tenker hans problematikk er uforskyldt. Selvsagt gjør det noe med et barn som vokser opp med vold. Men det er uansett hans ansvar og stoppe dette mønsteret ved å ikke være voldelig mot andre. For å snu litt på det. Når han har opplevd vold selv. Burde han ikke da ha empati for deg. Jeg mener han vet jo hvordan det er å være offer for vold. Fortjener ikke du en mann som respekterer og elsker deg? En mann som banker kjæresten sin, er det en mann som elsker og respekterer henne?

 

Jeg synes du skal komme deg vekk. Jeg har selv vært i et voldelig forhold i mange år. Jeg gikk inn i det forholdet som en stabil og ressurssterk dame.Når jeg gikk ut av det forholdet etter årevis med psykisk og fysisk vold var det ingen ting igjen av meg. Jeg visste ikke hvem jeg var lengre. Jeg var blitt mentalt syk, jeg slet med alvorlige angstlidelser, depresjoner og har diagnosen PTSD og vedvarende personlighetsendring. Jeg misbruker alkohol og jeg er ikke i jobb lengre. Jeg isolerer meg og jeg har lagt vekk alle mine fritidsaktiviteter som jeg før elsket. Det jeg forsøker å si er at du ønsker ikke å ende opp som meg. Om du ikke kan sette deg inn i hvordan min hverdag er så pris din herre lykkelig for det. Jeg håper du går nå før det er for sent og ønsker deg lykke til. Jeg vil også at du skal huske på at uansett hvor synd det er i han og hvor vondt han måtte ha det så er det ALDRI en unnskyldning for å være voldelig mot andre.

[AnonymBruker]

"Bør man springe fort som f...?"

 

Du lever med en mann du for tiden er redd. Han er uforutsigbar for deg. Han misbruker alkohol for å døyve ubehag med smerter noe som setter deg i en potensiell farlig situasjon. Dette setter begrensninger for ditt liv (ref. "jeg tør ikke ta meg et glass vin engang"). Ergo du tilpasser deg han og hans behov. Du forsvarer han for oss andre noe som kan indikere at du er litt styrt av han allerede. Jeg tenker at du i alle fall bør komme deg unna han nå som han er så uforutsigbar som han er. Jeg kan godt forstå at du elsker han og at du har sympati med han fordi han har hatt en dårlig oppvekst som gjør at du tenker hans problematikk er uforskyldt. Selvsagt gjør det noe med et barn som vokser opp med vold. Men det er uansett hans ansvar og stoppe dette mønsteret ved å ikke være voldelig mot andre. For å snu litt på det. Når han har opplevd vold selv. Burde han ikke da ha empati for deg. Jeg mener han vet jo hvordan det er å være offer for vold. Fortjener ikke du en mann som respekterer og elsker deg? En mann som banker kjæresten sin, er det en mann som elsker og respekterer henne?

 

Jeg synes du skal komme deg vekk. Jeg har selv vært i et voldelig forhold i mange år. Jeg gikk inn i det forholdet som en stabil og ressurssterk dame.Når jeg gikk ut av det forholdet etter årevis med psykisk og fysisk vold var det ingen ting igjen av meg. Jeg visste ikke hvem jeg var lengre. Jeg var blitt mentalt syk, jeg slet med alvorlige angstlidelser, depresjoner og har diagnosen PTSD og vedvarende personlighetsendring. Jeg misbruker alkohol og jeg er ikke i jobb lengre. Jeg isolerer meg og jeg har lagt vekk alle mine fritidsaktiviteter som jeg før elsket. Det jeg forsøker å si er at du ønsker ikke å ende opp som meg. Om du ikke kan sette deg inn i hvordan min hverdag er så pris din herre lykkelig for det. Jeg håper du går nå før det er for sent og ønsker deg lykke til. Jeg vil også at du skal huske på at uansett hvor synd det er i han og hvor vondt han måtte ha det så er det ALDRI en unnskyldning for å være voldelig mot andre.

 

Det er flere år siden han slo meg. Da vi møttes, var han vant til å sloss omtrent daglig. Han tok ansvar og skjønte selv at han måtte endre seg da jeg dro ifra han. Han sluttet med vold så og si på dagen.

 

Nå er det en ekstremsituasjon her, ingen alkohol nå, der har jeg satt ned foten og det går bra. Så jeg slapper godt av nå. Takk for et fint svar, håper det går bra med deg.

 

Forresten så har jeg det veldig bra i dag, sånn til vanlig. Det som skjedde i går kveld er ikke sånn det bruker å være. Sett ut ifra det livet jeg en gang hadde, så er jeg nå i paradis

Anonymous poster hash: 61065...8bb

[TulleKoppen]

Da vi møttes, var han vant til å sloss omtrent daglig.

 

For en herlig krabat... han må være ekstremt sterk og snill som bare har rundbanket deg én gang...

[MissAftereight]

 

Det er flere år siden han slo meg. Da vi møttes, var han vant til å sloss omtrent daglig. Han tok ansvar og skjønte selv at han måtte endre seg da jeg dro ifra han. Han sluttet med vold så og si på dagen.

 

Nå er det en ekstremsituasjon her, ingen alkohol nå, der har jeg satt ned foten og det går bra. Så jeg slapper godt av nå. Takk for et fint svar, håper det går bra med deg.

 

Forresten så har jeg det veldig bra i dag, sånn til vanlig. Det som skjedde i går kveld er ikke sånn det bruker å være. Sett ut ifra det livet jeg en gang hadde, så er jeg nå i paradis

Anonymous poster hash: 61065...8bb

 

Jeg håper det går bra for deg/dere og at du drar derifra om du føler deg truet eller redd ved en senere anledning. Jeg tenker det er viktig at du er obs om situasjonen plutselig endrer seg igjen.

 

Jeg har det greit og jobber med aktuell problematikk. Jeg har satt meg et mål at jeg skal være forholdsvis symptom fri innen to år. Det er det jeg jobber mot. Takk for omtanken 

[AnonymBruker]

For en herlig krabat... han må være ekstremt sterk og snill som bare har rundbanket deg én gang...

 

Det skjedde flere ganger ja. Vet egentlig ikke hvor mange. Nå har jeg sagt ifra om at jeg kommer ikke til å tolerere piller og alkohol flere ganger. I så fall blir ikke jeg her lengre. Jeg tørr rett og slett ikke det.

Anonymous poster hash: 61065...8bb

[TulleKoppen]

 

Det skjedde flere ganger ja. Vet egentlig ikke hvor mange. Nå har jeg sagt ifra om at jeg kommer ikke til å tolerere piller og alkohol flere ganger. I så fall blir ikke jeg her lengre. Jeg tørr rett og slett ikke det.

Anonymous poster hash: 61065...8bb

 

 

Det var fint å høre! 

 

(Ja, det siste der.)

 

Lykke til!

[AnonymBruker]

Det var fint å høre! 

 

(Ja, det siste der.)

 

Lykke til!

Ja, det er lett for meg å stikke av nå om ting blir virkelig ille, jeg har ingen små barn lengre. Har aldri hatt en familie som har støttet meg, alle sammen sliter med et eller annet selv, så der har det ikke vært noe hjelp å få. Det er jeg som må være sterk, støtte og hjelpe dem i stedet.

 

Sånn sett, har jeg det bra nå. Jeg har mat nok, jeg fryser ikke, stort sett så går ting bra. Jeg sliter jo psykisk etter en del ting. Ikke bare dette med min mann, det er mye, mye mere som har skjedd meg opp igjennom årene. Jeg sliter med å få roet meg ned nå, det skal lite til før jeg blir syk.

 

Det som hjelper meg er å drive fysisk aktivitet og tenke framover. Har en sykdom som gjør at jeg er mye slapp og liggende, da blir psyken også selvsagt verre. Får bedre tid til å tenke. Men jeg prøver å styre det jeg tenker på, prøver å være opptatt av ting som interesserer meg her og nå. Har i hvert fall fått tilbake evnen å glede meg over ting igjen. Heldigvis. Takk for at du svarer, du minner meg om noen jeg kjenner, og den personen er den greieste jeg vet om  . 

Anonymous poster hash: 61065...8bb

[AnonymBruker]

Jeg håper det går bra for deg/dere og at du drar derifra om du føler deg truet eller redd ved en senere anledning. Jeg tenker det er viktig at du er obs om situasjonen plutselig endrer seg igjen.

 

Jeg har det greit og jobber med aktuell problematikk. Jeg har satt meg et mål at jeg skal være forholdsvis symptom fri innen to år. Det er det jeg jobber mot. Takk for omtanken 

 

 Jeg har samme diagnose som deg, ptsd med vedvarende personlighetsendring. Dette har jeg ikke fått bare fra juling nei, det er veldig mye mere enn det. Metakognitiv terapi er vel det som har hjulpet meg mest, er det den terapien du går i?

 

Når jeg blir syk nå, så henter jeg meg inn raskere, merker jeg. Var så syk siste uke igjen, men jeg krabber meg oppover. Jeg tåler veldig lite, det skal ingenting til før jeg blir dårligere. Håper det går bra med deg, lykke til med arbeidet  .

Anonymous poster hash: 61065...8bb

[MissAftereight]

 

 Jeg har samme diagnose som deg, ptsd med vedvarende personlighetsendring. Dette har jeg ikke fått bare fra juling nei, det er veldig mye mere enn det. Metakognitiv terapi er vel det som har hjulpet meg mest, er det den terapien du går i?

 

Når jeg blir syk nå, så henter jeg meg inn raskere, merker jeg. Var så syk siste uke igjen, men jeg krabber meg oppover. Jeg tåler veldig lite, det skal ingenting til før jeg blir dårligere. Håper det går bra med deg, lykke til med arbeidet  .

Anonymous poster hash: 61065...8bb

 

Det er nok det samme hos meg at det er en rekke alvorlige hendelser som satte dype spor i sinnet mitt. Jeg merker at jeg har progresjon etter at jeg startet terapi og jeg merker at jeg er bedre på mange områder. Selv om jeg får nedturer så kommer jeg meg opp og psykologen gir meg håp og støtte når jeg har det vanskelig eller når jeg er forvirret og ikke vet helt hva som er rasjonell tenkning og hva som er irrasjonell tenkning. Jeg har skjematerapi, Metakognitiv og kognitiv terapi som er tilpasset meg og min problematikk.

 

Håper det går bra med deg også og ønsker deg lykke til. Om vi skal få livet tilbake så må vi bare jobbe fremover og holde fokus og troen på oss selv så går det nok bra