Hva skal jeg svare.....

[DoleMari]

Jeg har endel angst som utarter seg i form av at jeg "henter inn pusten" så det høres for de rundt meg. Prøver å være bevisst og gjøre noe med det. Men det er vanskelig. Har alltid pustet litt sånn...

Nå har det seg sånn at en kollega sliter med mye angst og hun er veldig direkte i forhold til meg. Bl.a. kommentere hun det høyt når vi satt i en forsamling på kvelden med seminar. Det irriterte henne tydeligvis. Vi har et godt forhold, men jeg føler litt for å svare tilbake og ikke bli "satt ut" av sånne kommentarer. Jeg synes ikke det er noe hyggelig å si til noen og får en dårlig magefølelsel  Vi andre kolleger hjelper henne når hun ikke tør gå alene på det sosiale osv.

 

Jeg kjenner jeg blir litt sint og føler noen ganger at hun er "ute" etter meg, eller veldig oppmerksom på meg og mitt. Jeg orker ikke fokusere så mye på angst og prate om det, hvilket hun gjør og tydeligvis kjener seg igjen i eller noe fra meg. Men hva svarer man egentlig i sånne situasjoner ? Jeg blir litt satt ut når andre også er der. Det får meg ikke akkurat til å føle meg så vel, hvis det var det hun ønsket ( neppe)

[Kalevaala]

Foreslår å ikke svare noe der og da, men invitere henne til en samtale under 4 øyne hvor du forklarer hvordan du føler det. 

[DoleMari]

Det hørtes lurt ut...bare overse det. Jeg er i en periode hvor jeg føler for å sette mer grenser ovenfor meg selv. Og da tenker jeg at jeg kanskje overreagerer også, men man får en følelse på hva som er godt ment og hva som ikke er det...

Men jeg ville aldri sagt sånn til noen i en forsamling, og heller ikke på en måte som viste at det tydelig irriterte henne....

[frosken]

Jeg har endel angst som utarter seg i form av at jeg "henter inn pusten" så det høres for de rundt meg. Prøver å være bevisst og gjøre noe med det. Men det er vanskelig. Har alltid pustet litt sånn...

Nå har det seg sånn at en kollega sliter med mye angst og hun er veldig direkte i forhold til meg. Bl.a. kommentere hun det høyt når vi satt i en forsamling på kvelden med seminar. Det irriterte henne tydeligvis. Vi har et godt forhold, men jeg føler litt for å svare tilbake og ikke bli "satt ut" av sånne kommentarer. Jeg synes ikke det er noe hyggelig å si til noen og får en dårlig magefølelsel  Vi andre kolleger hjelper henne når hun ikke tør gå alene på det sosiale osv.

 

Jeg kjenner jeg blir litt sint og føler noen ganger at hun er "ute" etter meg, eller veldig oppmerksom på meg og mitt. Jeg orker ikke fokusere så mye på angst og prate om det, hvilket hun gjør og tydeligvis kjener seg igjen i eller noe fra meg. Men hva svarer man egentlig i sånne situasjoner ? Jeg blir litt satt ut når andre også er der. Det får meg ikke akkurat til å føle meg så vel, hvis det var det hun ønsket ( neppe)

Det er litt uklart for meg hva det var hun sa?

[DoleMari]

Vi satt en forsamling, hyggelig sosialt. Og så kommenterer hun at jeg ikke må sitte så urolig og fikle og puste tungt.... det var ubehagelig.

[stjernestøv]

Vi satt en forsamling, hyggelig sosialt. Og så kommenterer hun at jeg ikke må sitte så urolig og fikle og puste tungt.... det var ubehagelig.

Det var jo uforskammet av henne, man sier ikke sånt.

[DoleMari]

Enig, stjernestøv. Derfor tenkte jeg at om det skjer igjen så skal jeg spørre: hvorfor sier du det ?

Jeg trenger å hevde meg selv mer, ikke blir irritert etterpå isteden. Kanskje jeg bommer litt underveis... men dette er en dame vi har støttet mye på jobben når hun har angstanfall, og så takler hun vel ikke min angst kanskje... hmm..

[stjernestøv]

Enig, stjernestøv. Derfor tenkte jeg at om det skjer igjen så skal jeg spørre: hvorfor sier du det ?

Jeg trenger å hevde meg selv mer, ikke blir irritert etterpå isteden. Kanskje jeg bommer litt underveis... men dette er en dame vi har støttet mye på jobben når hun har angstanfall, og så takler hun vel ikke min angst kanskje... hmm..

Noen blir jo irritert av andres oppførsel, kanskje hun er en sånn. Ja spør neste gang hvorfor hun sier det, er greit å ta det der og da.

[tonie]

Tid for en alvorsprat, tror jeg. Du må få formidlet til henne at du ikke trenger slike kommentarer midt oppi alt når du sliter for å holde ut og henge sammen. Hvis hun ikke greier å forstå eller respektere det er hun ikke mye å ha.

[frosken]

Vi satt en forsamling, hyggelig sosialt. Og så kommenterer hun at jeg ikke må sitte så urolig og fikle og puste tungt.... det var ubehagelig.

Dette hadde jeg sagt til henne på tomannshånd at du synes hun kan holde seg for god til å drive med. Jeg oppfatter det som en slags hersketeknikk.