Bitre tanker

[AnonymBruker]

Jeg sitter fast i bitre tanker. Jeg har lyst å sende en sms til min far om all forsømmelse og overgrep og omsorgssvikt- i tillegg til ingen søtte da min mor døde da jeg var 14. Jeg ble rett og slett stående alene med null voksen rundt meg.  Dette har gjort mitt voksenliv vanskelig! Selv om jeg er i 30 åra hadde jeg trengt hjelp økonomisk nå. Kan ikke forvente det, men har aldri fått søtte til noe.

 

Dette er en mann med god økonomi som har valgt sin nye familie ( kone like gammel som meg). Ting og penger sendes til hennes familien ( et annet land).

Jeg føler meg bitter og har lyst å sende sms ( får ikke svar når jeg spør om hjelp økonomisk). Hva f skal jeg gjøre for å komme over denne bitterheten? Jeg har lyst å forteller alt han har gjort, men han svarer meg ikke.

Best å holde meg på et overfladisk nivå som jeg har gjort i alle år? Eller skal jeg rett og slett sende en sms å be ham møte meg og forteller alt han har gjort mot meg!

 

Hilsen bitter som f.... selv om jeg vet at det hjelper ingenting.

Anonymous poster hash: 90450...d17

[mariaflyfly]

 

Jeg sitter fast i bitre tanker. Jeg har lyst å sende en sms til min far om all forsømmelse og overgrep og omsorgssvikt- i tillegg til ingen søtte da min mor døde da jeg var 14. Jeg ble rett og slett stående alene med null voksen rundt meg.  Dette har gjort mitt voksenliv vanskelig! Selv om jeg er i 30 åra hadde jeg trengt hjelp økonomisk nå. Kan ikke forvente det, men har aldri fått søtte til noe.

 

Dette er en mann med god økonomi som har valgt sin nye familie ( kone like gammel som meg). Ting og penger sendes til hennes familien ( et annet land).

Jeg føler meg bitter og har lyst å sende sms ( får ikke svar når jeg spør om hjelp økonomisk). Hva f skal jeg gjøre for å komme over denne bitterheten? Jeg har lyst å forteller alt han har gjort, men han svarer meg ikke.

Best å holde meg på et overfladisk nivå som jeg har gjort i alle år? Eller skal jeg rett og slett sende en sms å be ham møte meg og forteller alt han har gjort mot meg!

 

Hilsen bitter som f.... selv om jeg vet at det hjelper ingenting.

Anonymous poster hash: 90450...d17

 

 

Dette er trist lesning.

 

Tror du skal forsøke å komme deg videre. Bitterhet kommer man ingen vei med. Prøv heller å tenke at du har klart deg på egen hånd, og at det tross alt har gått ganske bra med deg. Fokuser på alt du har fått til i stedet for alt som har vært. Vær stolt av deg sjøl, og vær stolt av det du har fått til! 

 

Det er mulig det høres banalt ut, men .  Kanskje det er verd et forsøk likevel? 

[AnonymBruker]

Tusen takk som svarer. En liten tåre felt her nå, men det er iallfall utløsende.

Jeg har ikke fått til mye i forhold til venner og andre i fam føler jeg ( utdanning, familie osv), men ut ifra forutsetningene jeg har har jeg tross alt sått i jobb og hatt min egen inntekt og stått på hele livet på et vis:)

Sånne tanker kommer så voldsomt når jeg har det tøft og hadde trengt hjelp. Jeg skal forsøke fokuserer på det positve og se framover!! Det er mange som hatt det verre enn meg også... Jeg er tross alt frisk og rask, og enn litt psyk

- Men jeg lurer ofte på om jeg burde fortelle ham for min egen del, eller om jeg fortsatt skal "late som alt er bra" når jeg ( en gang i året eller to) møter han og familien hans ?? Klarer ikke bestemme meg!

Anonymous poster hash: 90450...d17

[AnonymBruker]

 

Jeg sitter fast i bitre tanker. Jeg har lyst å sende en sms til min far om all forsømmelse og overgrep og omsorgssvikt- i tillegg til ingen søtte da min mor døde da jeg var 14. Jeg ble rett og slett stående alene med null voksen rundt meg.  Dette har gjort mitt voksenliv vanskelig! Selv om jeg er i 30 åra hadde jeg trengt hjelp økonomisk nå. Kan ikke forvente det, men har aldri fått søtte til noe.

 

Dette er en mann med god økonomi som har valgt sin nye familie ( kone like gammel som meg). Ting og penger sendes til hennes familien ( et annet land).

Jeg føler meg bitter og har lyst å sende sms ( får ikke svar når jeg spør om hjelp økonomisk). Hva f skal jeg gjøre for å komme over denne bitterheten? Jeg har lyst å forteller alt han har gjort, men han svarer meg ikke.

Best å holde meg på et overfladisk nivå som jeg har gjort i alle år? Eller skal jeg rett og slett sende en sms å be ham møte meg og forteller alt han har gjort mot meg!

 

Hilsen bitter som f.... selv om jeg vet at det hjelper ingenting.

Anonymous poster hash: 90450...d17

 

Du kommer ingen vei med bitterhet. Det er kun du selv som lider under det. Jeg kan fortelle deg hva jeg har gjort. Jeg hadde også en familie som ikke brydde seg, jeg har bodd for meg selv siden jeg var 15 år. Har aldri fått noen sosial støtte fra min familie. Eneste gangene jeg får en telefon er om noen er død.

 

Jeg har vært fornærmet og tenkt at jeg skal fanken ikke kontakte dere jeg heller. Nå har jeg likevel litt kontakt, jeg har "kommet over" en litt spesiell oppvekst, jeg tenker at det er ikke min skyld, jeg kan aldri forandre min familie, de er sånn som de er. Jeg har sluttet å irritere meg.

 

Det er alltid jeg som besøker dem, har aldri konfrontert dem med noen ting, tror ikke det ville ført til noe bra. Jeg har ikke opplevd overgrep fra min far, bare likegyldighet og fravær. Omsorgssvikt heter det vel. Jeg har vært og er forelder til mine foreldre, kan du si.

 

Du er voksen nå, prøv å legge fortiden bak deg, lev livet ditt sånn som du ønsker i dag og legg bort bitterheten!  .

Anonymous poster hash: ddd18...58c

[mariaflyfly]

 

Tusen takk som svarer. En liten tåre felt her nå, men det er iallfall utløsende.

Jeg har ikke fått til mye i forhold til venner og andre i fam føler jeg ( utdanning, familie osv), men ut ifra forutsetningene jeg har har jeg tross alt sått i jobb og hatt min egen inntekt og stått på hele livet på et vis:)

Sånne tanker kommer så voldsomt når jeg har det tøft og hadde trengt hjelp. Jeg skal forsøke fokuserer på det positve og se framover!! Det er mange som hatt det verre enn meg også... Jeg er tross alt frisk og rask, og enn litt psyk

- Men jeg lurer ofte på om jeg burde fortelle ham for min egen del, eller om jeg fortsatt skal "late som alt er bra" når jeg ( en gang i året eller to) møter han og familien hans ?? Klarer ikke bestemme meg!

Anonymous poster hash: 90450...d17

 

 

Det er akkurat slik du skal tenke! Ut fra de kjipe forutsetningene du har hatt, og på tross av disse, har du klart deg bra! Det står respekt av at du har klart deg bra i jobbsammenheng og stått på egne bein. Vær stolt av det!

 

Og så kan du heller unngå å treffe den delen av familien i størst mulig grad. Drit i å møte opp på familietragedier. Det i seg selv sender et ganske klart signal. Så kan de sitte der og råtne uten deg.

 

Jeg synes du har vært flink.

[AnonymBruker]

Anonym: Det gjør godt å lese at du har klart dette så bra og det høres ut som du tross alt har fått et godt liv! Jeg blir imponert. Jeg prøver også litt i samme dur som deg. Skape mitt eget liv og livet er jo her og nå, ikke i fortiden:)

 

Anonymous poster hash: 90450...d17

[AnonymBruker]

mariaflyfly: Takk for godheten. Jeg har nå gått en tur og kjøpt favorittmiddagen til samboer ( som er litt sliten for tiden). Jeg har ikke vært beste samboer i det siste, så skal overraske han med godt mat og fotmassasje og lys på bordet:) ... det skal ikke mer enn litt fostårelse og oppmunting til av og til for å gjøre dagen bedre

Anonymous poster hash: 90450...d17