Moren min er alvorlig syk :-(

[Gjest]

Hun ble innlagt med nyresvikt i kveld mens jeg var på jobb. Jeg vet ikke hva jeg gjør hvis dette er slutten. Hun har ligget lenket til sengen i lang tid og kan knapt snakke.

Jeg har drømt så mange ganger om henne i det siste, der hun har blitt frisk og den gode gamle mammaen min igjen. Når jeg så har våknet og skjønt at jeg bare hadde drømt, ble jeg så trist og lei meg. Og disse følelsene har jeg bare skyvd fra meg. Jeg har ikke orket å forholde meg til følelsene og til henne.

Nå føler jeg at jeg "straffes" med dårlig samvittighet og at jeg aldri kommer til å klare å tilgi meg selv for det. At jeg må må leve med den resten av livet.

Jeg er ufattelig glad i henne. Likevel så har jeg bare skuvd henne fra meg - kanskje når hun trengte meg mest.

Jeg føler meg råtten. Jeg skulle så gjerne byttet plass med henne om det var mulig. Hun er verdens snilleste menneske og fortjener ikke å lide.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Håper vel på noen innspill fra dere som kanskje kan hjelpe..

[ISW]

Utrolig trist å høre..

 

Det er jo gjerne i slike "sannhetens timer" man setter seg ned og tenker over hva man har gjort og ikke gjort. Jeg tenker med skrekk på den dagen noe tilsvarende skjer med min egen familie. Håper det ikke vil skje på mange år.

 

Men - jeg tror du ser ting gjennom litt for negative briller. Jeg tviler faktisk ikke på at du har gjort hva du kunne for din mor, så snill som du er. Iblant (les: som regel) klarer man ikke å løse alle problemene familien man har skulle ha, og det er heller ikke forventet at man skal gjøre.

 

Ingen snille mennesker fortjener å lide. Men det gjør ikke du heller. Du har hatt ditt eget liv og dine egne problemer, og selv om man selvfølgelig skal støtte hverandre når man kan, så kan man ikke utslette seg selv ved å løse alle andres problemer.

 

Jeg ønsker det aller beste for dere begge.

 

Klem

[Nycora]

Hun ble innlagt med nyresvikt i kveld mens jeg var på jobb. Jeg vet ikke hva jeg gjør hvis dette er slutten. Hun har ligget lenket til sengen i lang tid og kan knapt snakke.

Jeg har drømt så mange ganger om henne i det siste, der hun har blitt frisk og den gode gamle mammaen min igjen. Når jeg så har våknet og skjønt at jeg bare hadde drømt, ble jeg så trist og lei meg. Og disse følelsene har jeg bare skyvd fra meg. Jeg har ikke orket å forholde meg til følelsene og til henne.

Nå føler jeg at jeg "straffes" med dårlig samvittighet og at jeg aldri kommer til å klare å tilgi meg selv for det. At jeg må må leve med den resten av livet.

Jeg er ufattelig glad i henne. Likevel så har jeg bare skuvd henne fra meg - kanskje når hun trengte meg mest.

Jeg føler meg råtten. Jeg skulle så gjerne byttet plass med henne om det var mulig. Hun er verdens snilleste menneske og fortjener ikke å lide.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Håper vel på noen innspill fra dere som kanskje kan hjelpe..

Jeg tror du har gjort det beste du har kunnet ut fra den situasjonen du har vært i. Tror de fleste av oss gjør det. Noen ganger velger vi kanskje feil, noe vi ser i ettertid, men det er ikke alltid like lett å se ting der og da.

En ting som jeg tror er veldig viktig er å greie og tilgi seg selv. Spør deg selv: Hadde jeg handlet på samme måten en gang til? Framtiden vet ingen noen ting om, vi kan bare handle ut ifra det vi vet i nuet.

Det er også lett å si i ettertid at vi burde ha handlet annerledes, etterpåklokskap, tror alle kan føle på dette i sånne situasjoner. Typisk er også denne dårlige samvittigheten for alt. Legg fra deg den, du kan likevel ikke endre på det som har skjedd, dette er bortkastet energi å tenke på.

Se framover! Hva kan du gjøre for din mor nå som hun er så syk? Husk at ingen er feilfrie. Mennesker gjør feil, både du og jeg har sikkert gjort veldig mange. Du tilgir sikkert andre som gjør feil? Hvorfor tilgir du ikke deg selv? Hvorfor skal du straffe deg selv med dårlig samvittighet?

Dette ble kanskje en moralsk "tale", men jeg har gått noen runder med meg selv angående slike ting. Ikke bruk opp energien din på dårlig samvittighet. Din mor trenger deg nå, bruk energien du har til å være hos henne så ofte som mulig.

Sender deg masse styrke og en stor klem !

[Kayia]

Hun ble innlagt med nyresvikt i kveld mens jeg var på jobb. Jeg vet ikke hva jeg gjør hvis dette er slutten. Hun har ligget lenket til sengen i lang tid og kan knapt snakke.

 

Jeg har ikke orket å forholde meg til følelsene eller henne.

Nå føler jeg at jeg "straffes" med dårlig samvittighet 

Jeg føler meg råtten. 

Så trist å høre om din mor. Det er alltid vondt å miste noen som nær nær, men ekstra vondt å miste en forelder, selv om de har levd et langt liv. I allefall opplevde jeg det sånn da min far døde.

 

Du ber om råd ad følelsene dine, og mitt råd er å flytte fokus. Tenk på at du kan bidra til å gjøre sykdomsperiden bedre for din mor, og du vet sikkert selv hva hun vil sette pris på. På denne måten kan du gjøre noe godt både for deg og for moren din tror jeg. Kanskje er det nok bare at du sitter der ved siden av henne? Kanskje ønsker hun at du leser avisen eller en bok for henne? Kanskje har hun lyst til å snakke, enten om løst og fast, eller om ting som gjerne blir viktige når man nærmer seg slutten? Flytt fokus fra fortid til nåtid, dvs fra deg selv og hva du føler, burde gjort, burde sagt etc og vær der for henne nå. 

 

Klem!

[Gjest Annve]

Hun ble innlagt med nyresvikt i kveld mens jeg var på jobb. Jeg vet ikke hva jeg gjør hvis dette er slutten. Hun har ligget lenket til sengen i lang tid og kan knapt snakke.

Jeg har drømt så mange ganger om henne i det siste, der hun har blitt frisk og den gode gamle mammaen min igjen. Når jeg så har våknet og skjønt at jeg bare hadde drømt, ble jeg så trist og lei meg. Og disse følelsene har jeg bare skyvd fra meg. Jeg har ikke orket å forholde meg til følelsene og til henne.

Nå føler jeg at jeg "straffes" med dårlig samvittighet og at jeg aldri kommer til å klare å tilgi meg selv for det. At jeg må må leve med den resten av livet.

Jeg er ufattelig glad i henne. Likevel så har jeg bare skuvd henne fra meg - kanskje når hun trengte meg mest.

Jeg føler meg råtten. Jeg skulle så gjerne byttet plass med henne om det var mulig. Hun er verdens snilleste menneske og fortjener ikke å lide.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Håper vel på noen innspill fra dere som kanskje kan hjelpe..

Din mamma er her fremdeles. Du har muligheten til å snakke med henne, vær her for henne her og nå. Og legg bak deg hva du kunne ha gjort annerledes tidligere. Det med å skyve ting unna og foran seg er en av de tingene vi alle har en tendens til. Hvis ting blir litt vanskelige for oss er det lettere å ikke tenke på det. Men løp til henne nå og fortelle henne hvor mye hun betyr for deg.

[Gjest]

Takk for mange gode ord, de varmer - og de hjelper Jeg tar de til meg.

Det går heldigvis bra med henne.. hun er en sterk dame.

[AnonymBruker]

Hun ble innlagt med nyresvikt i kveld mens jeg var på jobb. Jeg vet ikke hva jeg gjør hvis dette er slutten. Hun har ligget lenket til sengen i lang tid og kan knapt snakke.

Jeg har drømt så mange ganger om henne i det siste, der hun har blitt frisk og den gode gamle mammaen min igjen. Når jeg så har våknet og skjønt at jeg bare hadde drømt, ble jeg så trist og lei meg. Og disse følelsene har jeg bare skyvd fra meg. Jeg har ikke orket å forholde meg til følelsene og til henne.

Nå føler jeg at jeg "straffes" med dårlig samvittighet og at jeg aldri kommer til å klare å tilgi meg selv for det. At jeg må må leve med den resten av livet.

Jeg er ufattelig glad i henne. Likevel så har jeg bare skuvd henne fra meg - kanskje når hun trengte meg mest.

Jeg føler meg råtten. Jeg skulle så gjerne byttet plass med henne om det var mulig. Hun er verdens snilleste menneske og fortjener ikke å lide.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Håper vel på noen innspill fra dere som kanskje kan hjelpe..

Hvorfor legger du dette innlegget på psykiatri ? Det du opplever her er noe vi alle opplever. Synes det passer bedre på åpent forum. Ikke at jeg har noe med det, men det er noen få her (faste psykiatrinick) som alltid krever svar. Vi som spør en skjelden gang får ikke svar.

Anonymous poster hash: cd60c...299

[Gjest]

Hvorfor legger du dette innlegget på psykiatri ? Det du opplever her er noe vi alle opplever. Synes det passer bedre på åpent forum. Ikke at jeg har noe med det, men det er noen få her (faste psykiatrinick) som alltid krever svar. Vi som spør en skjelden gang får ikke svar. Anonymous poster hash: cd60c...299

Var dette virkelig nødvendig? Hvis det ikke er ok at ueg skriver på dette forumet, håper jeg virkelig moderator sier fra.

Det er ikke min skyld at du sjelden spør, det er ikke min skyld om du ikke får svar og ikke har jeg krevd svar heller! Sjansen for å få svar er dessuten større om du bruker fast nick.

[Gjest]

Var dette virkelig nødvendig? Hvis det ikke er ok at ueg skriver på dette forumet, håper jeg virkelig moderator sier fra.

Det er ikke min skyld at du sjelden spør, det er ikke min skyld om du ikke får svar og ikke har jeg krevd svar heller! Sjansen for å få svar er dessuten større om du bruker fast nick.

Jeg har startet 5 tråder siden 27/8. Det er 5 1/2 uker. Synes du er urettferdig i det du skriver.

[ISW]

 

Hvorfor legger du dette innlegget på psykiatri ? Det du opplever her er noe vi alle opplever. Synes det passer bedre på åpent forum. Ikke at jeg har noe med det, men det er noen få her (faste psykiatrinick) som alltid krever svar. Vi som spør en skjelden gang får ikke svar.

Anonymous poster hash: cd60c...299

 

 

Det var da voldsomt, dette er da i høyeste grad psykiatri?

[Gjest]

Hvorfor legger du dette innlegget på psykiatri ? Det du opplever her er noe vi alle opplever. Synes det passer bedre på åpent forum. Ikke at jeg har noe med det, men det er noen få her (faste psykiatrinick) som alltid krever svar. Vi som spør en skjelden gang får ikke svar. Anonymous poster hash: cd60c...299

Hvorfor skulle det ikke ligge på psykiatri? Det er en psykisk belastning, og når hun i tillegg sliter fra før så forstår ikke jeg det.

At enkelte får mer svar enn andre er det vel ikke hww som avgjør. Ingen her kan kreve svar. Noen ganger får vi svar og andre ganger ikke.

Jeg lurer på hvorfor du har problemer med dette. Er det på grunn av at du ikke får nok svar selv. I så tilfelle så må du gi beskjed til de som velger hvem de svarer, og ikke til hww.

[AnonymBruker]

Jeg ble bare nysgjerrig på hvorfor forumet ble brukt til å snakke om nyresvikt ? Hvis jeg skulle brukt forumet på samme måte, ville dette forumet ha blitt svømt over at bekymringer rundt hjertesvikt hos foreldre og andre typer sykdommer. Hele livet er jo fullt av slike bekymringer innimellom. Lurer på hvordan psykiatriforumet hadde blitt da om alle skulle brukt det på samme måten. Slike ting er en psykisk belastning for alle og alle opplever det også.

 

5 spørsmål på en måned er jo kjempemye i mine øyne, men men jeg har ikke noe med det. Jeg bare undrer meg.

Anonymous poster hash: cd60c...299

[AnonymBruker]

 

Jeg ble bare nysgjerrig på hvorfor forumet ble brukt til å snakke om nyresvikt ? Hvis jeg skulle brukt forumet på samme måte, ville dette forumet ha blitt svømt over at bekymringer rundt hjertesvikt hos foreldre og andre typer sykdommer. Hele livet er jo fullt av slike bekymringer innimellom. Lurer på hvordan psykiatriforumet hadde blitt da om alle skulle brukt det på samme måten. Slike ting er en psykisk belastning for alle og alle opplever det også.

 

5 spørsmål på en måned er jo kjempemye i mine øyne, men men jeg har ikke noe med det. Jeg bare undrer meg.

Anonymous poster hash: cd60c...299

 

Jeg er helt enig i dine synspunkter.

Anonymous poster hash: 9d0bc...ffa

[frosken]

Hun ble innlagt med nyresvikt i kveld mens jeg var på jobb. Jeg vet ikke hva jeg gjør hvis dette er slutten. Hun har ligget lenket til sengen i lang tid og kan knapt snakke.

Jeg har drømt så mange ganger om henne i det siste, der hun har blitt frisk og den gode gamle mammaen min igjen. Når jeg så har våknet og skjønt at jeg bare hadde drømt, ble jeg så trist og lei meg. Og disse følelsene har jeg bare skyvd fra meg. Jeg har ikke orket å forholde meg til følelsene og til henne.

Nå føler jeg at jeg "straffes" med dårlig samvittighet og at jeg aldri kommer til å klare å tilgi meg selv for det. At jeg må må leve med den resten av livet.

Jeg er ufattelig glad i henne. Likevel så har jeg bare skuvd henne fra meg - kanskje når hun trengte meg mest.

Jeg føler meg råtten. Jeg skulle så gjerne byttet plass med henne om det var mulig. Hun er verdens snilleste menneske og fortjener ikke å lide.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Håper vel på noen innspill fra dere som kanskje kan hjelpe..

Du har skrevet om din mors sykdom ganske mange ganger de siste årene. Dere har vært gjennom mange kriser i forhold til hennes helse, men det virker litt som om du tenker det samme hver gang en ny krise oppstår?

 

Jeg er enig i de rådene du har fått om å vende fokus vekk fra deg selv og heller bidra i den grad du har anledning i forhold til din mor.

 

Vi er som mennesker lagd slik at vi tåler de fleste av livets naturlige påkjenninger.

[Gjest]

Jeg ble bare nysgjerrig på hvorfor forumet ble brukt til å snakke om nyresvikt ? Hvis jeg skulle brukt forumet på samme måte, ville dette forumet ha blitt svømt over at bekymringer rundt hjertesvikt hos foreldre og andre typer sykdommer. Hele livet er jo fullt av slike bekymringer innimellom. Lurer på hvordan psykiatriforumet hadde blitt da om alle skulle brukt det på samme måten. Slike ting er en psykisk belastning for alle og alle opplever det også. 5 spørsmål på en måned er jo kjempemye i mine øyne, men men jeg har ikke noe med det. Jeg bare undrer meg. Anonymous poster hash: cd60c...299

Jeg ville ikke reagert hvis du følte dette var så psykisk belastende at du valgte å søke støtte og råd på psykiatriforum. Hvordan NHD og redaksjonen mener psykiatriforumet kan brukes vet jeg ikke. Men de klarer fint å sette grensene selv. Synes ikke det er nødvendig at vi skal legge ekstra belastning på de som har det vondt.

[Madelenemie]

 

Jeg ble bare nysgjerrig på hvorfor forumet ble brukt til å snakke om nyresvikt ? Hvis jeg skulle brukt forumet på samme måte, ville dette forumet ha blitt svømt over at bekymringer rundt hjertesvikt hos foreldre og andre typer sykdommer. Hele livet er jo fullt av slike bekymringer innimellom. Lurer på hvordan psykiatriforumet hadde blitt da om alle skulle brukt det på samme måten. Slike ting er en psykisk belastning for alle og alle opplever det også.

 

5 spørsmål på en måned er jo kjempemye i mine øyne, men men jeg har ikke noe med det. Jeg bare undrer meg.

Anonymous poster hash: cd60c...299

 

Hei!

 

Jeg syns selv det var rart med et nyresvikt-relatert spørsmål på psykiatri, men videre var det vel et spørsmål om merkelige ting... og tanker om dårlig samvittighet, føle seg råtten osv..?? Det siste forstår jeg meg lite/ikke noe på, man trenger ikke føle seg råtten,  om man ikke virkelig har gjort noe galt.

 

Har man gjort noe galt, skal man rette det opp, med rett atferd, dårlig samvittighet, råttenfølelse og også skam er tåpelig.

 

Siden mammaen lever, er det egentlig bare å sette i gang å gjøre det gode.

 

Og som Frosken skriver "vende blikket vekk fra seg selv" da ser man den andre og da kan man handle.

[Madelenemie]

Var dette virkelig nødvendig? Hvis det ikke er ok at ueg skriver på dette forumet, håper jeg virkelig moderator sier fra.

Det er ikke min skyld at du sjelden spør, det er ikke min skyld om du ikke får svar og ikke har jeg krevd svar heller! Sjansen for å få svar er dessuten større om du bruker fast nick.

Hei!

 

Du skriver som min mor snakker??

 

Og det gir meg frysninger, det er en sånn klagetone...

 

Jeg håper du ikke er sånn i virkeligheten for er du det tror jeg mange snakker bak din rygg.

 

Det er vanlig å gjøre det når man blir skikkelig oppgitt over noen, jeg pleier si det rett til menneske, men vanligere er å snakke bak ryggen på andre (det skjer ikke nødvendigvis ordrett bak ryggen, men jeg mener man sier det sånn at personen det gjelder ikke hører det). Det syns jeg er mer i kategorien stygt.

Jeg tror mennesker foretrekker baksnakk (dette har jeg erfart nå), jeg foretrekker tilsnakk.

[Gjest]

Hei!

 

Du skriver som min mor snakker??

 

Og det gir meg frysninger, det er en sånn klagetone...

 

Jeg håper du ikke er sånn i virkeligheten for er du det tror jeg mange snakker bak din rygg.

 

Det er vanlig å gjøre det når man blir skikkelig oppgitt over noen, jeg pleier si det rett til menneske, men vanligere er å snakke bak ryggen på andre (det skjer ikke nødvendigvis ordrett bak ryggen, men jeg mener man sier det sånn at personen det gjelder ikke hører det). Det syns jeg er mer i kategorien stygt.

Jeg tror mennesker foretrekker baksnakk (dette har jeg erfart nå), jeg foretrekker tilsnakk.

Har vi ikke noe positivt å si om andre så kan det mange ganger være bedre å tie. Vi mennesker er følelsesmessig kompliserte. Og noen mer enn andre. Når jeg leser innleggene dine så har jeg inntrykk av at du ikke er slik. Du er direkte og vil ha det direkte. Jeg har mange ganger tenkt at det må være godt å være slik. Se så enkelt på ting. Men vi er alle forskjellige, og noen av oss blir lettere såret over hva andre sier.

[frosken]

Har vi ikke noe positivt å si om andre så kan det mange ganger være bedre å tie. Vi mennesker er følelsesmessig kompliserte. Og noen mer enn andre. Når jeg leser innleggene dine så har jeg inntrykk av at du ikke er slik. Du er direkte og vil ha det direkte. Jeg har mange ganger tenkt at det må være godt å være slik. Se så enkelt på ting. Men vi er alle forskjellige, og noen av oss blir lettere såret over hva andre sier.

Jeg synes ikke det relevante skillet er om det vi har å si er "positivt" eller ikke, men hvorvidt hensikten med å si noe er konstruktiv eller ikke.

[Gjest]

Jeg synes ikke det relevante skillet er om det vi har å si er "positivt" eller ikke, men hvorvidt hensikten med å si noe er konstruktiv eller ikke.

Enig med deg i det. Men det en sier bør være til oppbygging og ikke til nedbryting. Du kommer med mye konstruktiv tilbakemelding. Men jeg synes noen andre har lett for å kritisere hww på en måte som ikke er hensiktsmessig.