Angst??

[Gjest Anonym bruker]

Jeg har så lenge jeg kan huske hatt litt div å stri med. Jeg er nå 31 år, samboer og to barn. Jeg er ekstremt redd for å bli syk. Hører jeg om folk som er syke eller noen i nær familie blir syke med noe som er smittsomme unngår jeg de i stor grad. Blir for eksempel naboen smittet av omgangssyken uten at jeg har hatt kontakt med vedkommende, føler jeg meg straks syk jeg også. Springer da på do med en eneste gang. Jeg kan og sitte i forening med folk jeg kjenner godt og plutselig få litt panikk. Da må jeg bare gå. Min samboer jobber offshore. Når jeg er alene med ungene er natten grusom til tider. Jeg kan våkne av at en av ungene hoster litt elle ynker seg og tenker sykdom med en gang. Jeg får da skikkelige frostrier og akutt diare. Jeg har og hypoventilert så mye at jeg nesten faller vekk. Dette er blitt så plagsomt at jeg holder meg mye hjemme. Helt siden jeg var liten kan jeg huske disse frostanfallene når jeg var bortreist uten foreldrene mine. (Overnatting hos venner og leirer.)Har måttet være hjemme fra jobb og pga dette. Jeg var for ca 2 år siden i kontakt med fastlegen min og fikk utskrevet medisiner. Stesolid 5 mg som jeg tar x2 en sjelden gang under frostanfallene mine. Jeg tar og daglig Venlafaxin 75 mg x1. Fastlegen spør ikke hvordan det går lengre. Jeg har den siste tiden prøvd å trappe ned på medisinen ved å ta den annenhver dag men da blir jeg så fryktelig svimmel. Hvor lenge skal man egentlig gå på disse?føler ikke de virker. Det jeg tror er angst har bare økt i mengde. Håper du kan gi meg et svar på hva som feiler meg og hva behandlingen kan være. Dette tærer sånn på.

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har en fryktelig sykdomsangst. 

Det du må gjøre for å bli kvitt dette er å utfordre denne angsten, har selv angst og jeg er nødt til å konfrontere angsten for å komme meg gjennom dagen. 

Jeg sliter også mye med tvangshandlinger, noe som øker angsten. 

Men for å komme meg gjennom dagen uten at angsten ødelegger meg må jeg konfrontere angsten. 

Prøv for eksempel å si til deg selv om noen hoster eller nyser, "dette er ikke farlig, jeg kommer ikke til å dø og blir jeg syk vil jeg alltid bli frisk igjen"

Pust med magen når du skjenner angsten komme og prøv å unngå og hyperventilere, om nødvendig kan du prøve å puste i en pose, noe som kan hjelpe til med pustingen. 

Kanskje du også burde prøve medisiner som for eksempel angst og depresjonsmedisiner. 

Håper du snart bli bedre:)

Anonymous poster hash: e1172...bd4

[Malysa]

Tusen takk for svar! Det som er så merkelig er at OM jeg blir syk så tror jeg ikke at jeg kommer til å dø. Og jobber til daglig med mennesker med nedsatt immunforsvar og som ofte kan være syke. Men reaksjonen min kommer i det jeg hører at noen er syke. Da føler jeg meg også dårlig. Men om ung

egne blir syke klarer jeg jo å ta meg av de. Fastlegen min mente bestemt at jeg skulle utsette meg for det jeg er redd for. Men det er jo ikke like lett som om jeg for eksempel var redd for tuneller eller å ta heisen. Håper virkelig psykiateren har tid til å svare meg på dette.