Borderline/asberger

[Gjest Anonym bruker]

Hei jeg er en gutt på 18 år, jeg fikk diagnosen "asberger syndrom" da jeg var ca 15, nå går jeg på revurdering om diagnosen min med asberger for di mener den kansje var feil vurdert. Jeg har lest mye om borderline og vil si jeg kjenner meg igjen i di fleste tingene, jeg føler angst, deprisjon, aggresjon, frykt. Jeg har mange tanker som skriker inni hodet mitt på samme tid, jeg frykter altid at di jeg er glad i skal forlate meg og spørr ofte venner/familie om jeg har gjort noge galt uten og ha gjort noe, jeg sier ofte unskyld for ingen ting. Iblant er siste utvei til dette og bare gå til sengs. Mor har altid ment jeg har vært spesiell, jeg satt bare og grein inni et hjørne da jeg var en liten gutt, jeg klarte og ikke ver med meir en 2 personer da jeg var mindre for da følte jeg for mye stress.

alt jeg ønsker er egentlig og bare vær lykkelig

[AnonymBruker]

Det du sier tyder på at du IKKE er borderline, men heller autistiske trekk. 

Borderline er en sykdom der en er veldig impulsiv, skader ofte seg selv og har suicidale tanker/forsøk.

Borderline kan minne litt om bipolar, da borderline kan gi store svingninger i humøret, bare at ved borderline så svinger det raskt, det kan svinge på bare noen minutter. 

Du kan bli veldig glad for så å bli meget lei deg uten en stor forklaring. 

Mange med borderline kan være fysiske eller verbalt aggressive og utagerende, dette fordi en med borderline ikke helt vet hvordan en skal uttrykke seg når det koker oppi hodet.

Det er flest jenter som får borderline, og det er visse kriterier som må oppfylles for å få diagnosen.

Som regel så oppstår borderline som følge av traumatiske hendelser i barndommen/ungdommen.

 

Det du beskriver med at du kunne bare være med 2 stk da du var barn fordi du ble stressa, og at du har angst osv.. kan tyde på at du har autistiske trekk, men jeg skal ikke diagnostisere deg, det må legene som utreder deg gjøre, men som sagt så tror jeg ikke du har borderline. 

Anonymous poster hash: d0b26...ee0

[motorPrøysen]

Jeg syns ikke det går an å spekulere i én spesiell diagnose ut fra det du sier. Det er bra at du nå blir utreda på nytt. Si da til behandleren at du kjenner deg igjen i mange av trekkene ved borderline og forklar hvorfor.

[Madelenemie]

Hei jeg er en gutt på 18 år, jeg fikk diagnosen "asberger syndrom" da jeg var ca 15, nå går jeg på revurdering om diagnosen min med asberger for di mener den kansje var feil vurdert. Jeg har lest mye om borderline og vil si jeg kjenner meg igjen i di fleste tingene, jeg føler angst, deprisjon, aggresjon, frykt. Jeg har mange tanker som skriker inni hodet mitt på samme tid, jeg frykter altid at di jeg er glad i skal forlate meg og spørr ofte venner/familie om jeg har gjort noge galt uten og ha gjort noe, jeg sier ofte unskyld for ingen ting. Iblant er siste utvei til dette og bare gå til sengs. Mor har altid ment jeg har vært spesiell, jeg satt bare og grein inni et hjørne da jeg var en liten gutt, jeg klarte og ikke ver med meir en 2 personer da jeg var mindre for da følte jeg for mye stress.

alt jeg ønsker er egentlig og bare vær lykkelig

Hei!

 

Hvis du har asperger syndrom, noe jeg selv har, er utsiktene for et godt liv veldig gode :-)

 

Men vi som har asperger trenger mer starthjelp enn andre, vi trenger forklaringer på sånt som andre ikke trenger forklaringer på fordi de bare forstår det av seg selv.

 

Det er ingen automatikk i at man får hjelp etter at man får diagnosen asperger, mange får bare diagnosen og blir overlatt til seg selv og sine egen grubling, det er ikke bra. De sliter ofte mye og utvikler ofte tristhet, videre depresjon, økt engstelse, sterk forvirring, vansker med å regulere å forstå følelser.

 

Jeg liker ikke å være med mange mennesker på en gang, jeg føler fort stress, og blir sliten. Jeg satt også mye for meg selv som liten og har hele livet blitt betegnet som spesiell. Det er vanlig at selv om man ikke får diagnosen som lite barn, så vil familie, omgivelser, venner ofte ha oppfattet at man er annerledes.

 

Jeg følte mye kaos før, særlig inni meg, jeg trenger fortsatt ryddehjelp til tankene mine, nå har jeg gått mange år til en psykiater som har gitt meg det, også er jeg blitt flink til å skrive og spørre andre mennesker. 

 

Hvis du prøver forumet på autismesiden.no, vil du treffe flere med asperger syndrom, det står mye om asperger som er mer relevant til tider enn det som kommer frem i faglitteraturen, jeg mener man får frem mangfoldet og ulikhetene til oss som har asperger.

 

Ved å lese lister over symptomer på lidelser, kan man tro man har mye :-)

Kanskje trenger du rett og slett mer hjelp med å forstå sånt som følelser, jeg har gått teoretisk til verks på dem, og det har hjulpet meg mye, men jeg trengte mye hjelp i starten av min psykiater.

[FGT]

bordeline og asperger kan hvis lett ta feil av, eller forveksles. slik var det tidligere ihvertfall. Hvis jeg ikke tar helt feil, så kan du ikke få begge disse diagnosene, for de er for like. Kvinner som tidligere fikk bordeline , så en etter hvert at  de heller skulle hatt en AS diagnose, for det hadde passet bedre. Dette var spesielt kvinner som kunne forveksles med disse diagnosene her. 

Så du skal ikke se helt bort fra at det er allikevel AS du kan ha.

Endret 7. oktober 2013 av FGT

[Madelenemie]

bordeline og asperger kan hvis lett ta feil av, eller forveksles. slik var det tidligere ihvertfall. Hvis jeg ikke tar helt feil, så kan du ikke få begge disse diagnosene, for de er for like. Kvinner som tidligere fikk bordeline , så en etter hvert at  de heller skulle hatt en AS diagnose, for det hadde passet bedre. Dette var spesielt kvinner som kunne forveksles med disse diagnosene her. 

Så du skal ikke se helt bort fra at det er allikevel AS du kan ha.

Hei!

 

Jeg har en mann i familien med borderline, han er veldig ulike meg med asperger syndrom...

 

Utadvendt, hyggelig til tider, men ustabil i humøret, av den grunn unngår jeg han, fordi jeg føler uro og forstår ikke hvorfor han skifter i humøret så fort. Det er masse konflikter rundt han, han baksnakker andre, og det skifter stadig mellom hvem som er fiende eller venn. Jeg kan ikke noe om dette, men han er kort oppsummert svingende i humøret. Det forvirrende er at når han er hyggelig er han veldig hyggelig, men man vet jo aldri.

 

Jeg tror det sier mye mer om kompetansen på asperger om man ikke klarer skille disse diagnosene.

Min psykiater syns asperger syndrom er lett å diagnostisere, ikke skille fra HFA hos en voksne, men en autismespekterforstyrrelse har sine helt tydelige og spesifikke symptomer.

 

Siden jeg går i grupper med mennesker med asperger syndrom, kjenner jeg flere, det som kjennetegner dem er stabilitet og ro, derfor trives jeg i gruppen, samt at alle er vennlige og de samme hver gang man treffes, det er forutsigbart. Også blir alle slitne nok etter 1 1/2 time. Jeg kunne nok tenkt meg at gruppen varte to timer, for en halv time går i gjennomsnitt hver gang på å diskutere lister, e-mailadresser, mobilnumre, samt si om man er fornøyd med tema. (jeg har gjennom lang tid regnet ut tiden fra vi kommer til vi starter på tema og det har vært for ikke å være for nøyaktig ca en halv time. Jeg nevner ikke minutter, for det virker påfallende, selv om det jo er fristende. Da jeg kom til sykehuset med mitt barn, kom jeg 11 minutter for sent, pga av trafikk, jeg var da opprørt og beklaget at vi kom 11 min for sent. Min mann sa jeg sa 11 minutter og 26 sekunder, det gjorde jeg ikke, da må han ha hørt feil, han sa jeg burde sagt 10 min, ikke 11 min, det blir komisk. Derfor skriver jeg slurvete 1/2 time, for ellers hvis man er for opptatt av minutter tenker andre fort skoleeksempel på asperger syndrom. Man kan unngå å være et skoleeksempel ved å ikke angi tider nøyaktig, ved å ikke bruke etternavn på sine venner og ved å ikke være for nøyaktig og grundig i sine forklaringer. Det siste var en digresjon, men saken er at selv om jeg liker å si antall minutter, så lar jeg være, av hensyn til andre mennesker.