Burde ikke jeg være glad?håper på råd om what to do

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er møkka lei av å være trist og deppa.

Jeg burde klart å være glad og ikke minst fornøyd..

 

Jeg har nettopp kjøpt meg leilighet og burde være superglad og fornøyd med dette.

Men det er jeg ikke, og jeg aner ikke hvorfor egentlig. Trudde ikke depresjonen satt så hardt i meg, men..det positive er at jeg ikke har spesielt med hallusinasjoner lenger.det har nok med nye medisiner å gjøre (seroquel og fluanxol)

 

Er lite vits i å si at jeg kanskje burde stå på medisiner..

står på nok...

Går nå på

Cipralex 20mg

Fluanxol 2mg

Lamictal 300mg

Lithium 125mg

seroquel 700mg

Zyprexa 10mg

(+ levaxin, lanzoprazol og loperamid, men dette er jo meds utenom hele greia)

 

Jeg greier ikke se de positive tingene i livet - jeg burde være glad for å være frisk( i den grad dette kan kalles frisk)

 

Nå ble dette ett langt innlegg, men håper noen kan hjelpe meg se mer positivt på livet...råd om hva jeg kan gjøre når jeg har lite energi og håpløsheta trykker meg hardt

Anonymous poster hash: e4937...206

[ISW]

At du sier at du "burde" være glad, er den sikreste måten å IKKE bli glad på.

 

Hjernen er ikke skapt slik. Den er skapt for å unngå problemer, og all den tid du gjennom dette indirekte definerer glede som et problem (fordi den ikke eksisterer), så vil du bevege deg lengre vekk fra glede. Leste dette eksemplet helt spesifikt i en bok om mindfullness, og det er visst en stor årsak til at man vedlikeholder depresjonen (at man går og fortviler over at man ikke er glad når man burde være det).

 

For øvrig er det jo ikke slik at dersom du tar mange medisiner, at du er optimalt medisinert. Antar at du lider av BP etter hvilke medisiner du tar, og det er kanskje lurt å ta en runde med legen din om ikke noe burde endres, siden du åpenbart har en depresjon nå?

[Humre Dumre]

Hjernen er ikke skapt slik. Den er skapt for å unngå problemer, og all den tid du gjennom dette indirekte definerer glede som et problem (fordi den ikke eksisterer), så vil du bevege deg lengre vekk fra glede. Leste dette eksemplet helt spesifikt i en bok om mindfullness, og det er visst en stor årsak til at man vedlikeholder depresjonen (at man går og fortviler over at man ikke er glad når man burde være det).

 

Du syns ikke dette var det verste psykosvadaet du hadde lest på lenge?

[ISW]

Du syns ikke dette var det verste psykosvadaet du hadde lest på lenge?

 

Nei det synes jeg faktisk ikke. Jeg har faktisk testet det selv, og gå og ønske meg lykkelig. Det gir overhode ingen lykke.

 

Synes vel at i stedet for å bare rakke ned på innlegg, at du forsøker å være konstruktiv selv?

[AnonymBruker]

Det jeg mente med "glad" var at jeg burde vært fornøyd med å ha ordna meg en leilighet, starten på et nytt liv liksom.. vanskelig å ordlegge seg med dette.

 

Jeg gleder meg ikke engang, og det er vel ikke helt sånn det burde være..

 

Jeg vet jeg ikke er optimalisert medisinert, vi skal trappe ned medisiner bare jeg blir mer stabil.

Anonymous poster hash: e4937...206

[Humre Dumre]

Synes vel at i stedet for å bare rakke ned på innlegg, at du forsøker å være konstruktiv selv?

 

Hvorfor skal jeg det? Hvilken rolle spille det?

[ISW]

Hvorfor skal jeg det? Hvilken rolle spille det?

 

Fordi det ikke er noe hyggelig med trolling på et ellers trivelig forum.

 

Hvis du bare skal være sur og negativ, trenger du ikke å dele det med alle andre

[Humre Dumre]

Fordi det ikke er noe hyggelig med trolling på et ellers trivelig forum.

 

Hvis du bare skal være sur og negativ, trenger du ikke å dele det med alle andre

 

Tenk om det gir meg glede da? Er det ikke det livet, og psykiatrien, handler om?

[ISW]

Tenk om det gir meg glede da? Er det ikke det livet, og psykiatrien, handler om?

 

Da foreslår jeg at du finner denne gleden et annet sted og uten å rakke ned på andre. Jeg tåler det, men ikke sikkert alle andre gjør det.

[Humre Dumre]

Da foreslår jeg at du finner denne gleden et annet sted og uten å rakke ned på andre. Jeg tåler det, men ikke sikkert alle andre gjør det.

 

Jeg rakker ikke ned på deg engang, jeg kommenterer at du fôrer et ellers hyggelig forum med svada. Andre rakker jeg i alle fall ikke ned på, hvor har du dette fra? Er det en av hersketeknikkene dine? Å fremheve meg som en stor stygg ulv som plager de uskyldige? Det grenser mot noe seriøst.

[frosken]

Fordi det ikke er noe hyggelig med trolling på et ellers trivelig forum.

 

Hvis du bare skal være sur og negativ, trenger du ikke å dele det med alle andre

Nå synes jeg du er veldig kjapp til å definere noe som trolling. Synes ikke kommentaren om det du hadde lest i mindfulnessboka gir grunnlag for å surne så kraftig. Mye av det som skrives i denne litteraturen er jo langt fra faglig fundert.

 

Jeg synes det er et mål at det skal være plass til flest mulig her inne, enten folk er i "positivt" humør eller ikke.

[frosken]

Jeg rakker ikke ned på deg engang, jeg kommenterer at du fôrer et ellers hyggelig forum med svada. Andre rakker jeg i alle fall ikke ned på, hvor har du dette fra? Er det en av hersketeknikkene dine? Å fremheve meg som en stor stygg ulv som plager de uskyldige? Det grenser mot noe seriøst.

 

Kanskje greit å stoppe her før dere river øynene ut på hverandre? ;-)

[Humre Dumre]

Kanskje greit å stoppe her før dere river øynene ut på hverandre? ;-)

 

Ja, du har rett. Takk. Jeg skal gjøre noe annet...

[ISW]

Nå synes jeg du er veldig kjapp til å definere noe som trolling. Synes ikke kommentaren om det du hadde lest i mindfulnessboka gir grunnlag for å surne så kraftig. Mye av det som skrives i denne litteraturen er jo langt fra faglig fundert.

 

Jeg synes det er et mål at det skal være plass til flest mulig her inne, enten folk er i "positivt" humør eller ikke.

 

Jeg så bare ingen grunn til å være så sur. Og hvis man skal kritisere noe, så gjør man det saklig. Ikke bare "dette er det verste svadaet".

[ISW]

Ja, du har rett. Takk. Jeg skal gjøre noe annet...

 

Jeg river ikke ut øynene på noen jeg :-)

[motorPrøysen]

Du står på mange medisiner. Har du én behandler (psykiater) som står ansvarlig for disse? Er de lagt til én for en og effekt vurdert for hver medisin og doseøkning?

 

Medisinkombinasjonene du står på kan gjøre deg følelsesmessig avflata. Det samme kan en underliggende depresjon. Du bør ta dette opp med legen som skriver ut medisinene.

[AnonymBruker]

Takk for svar

 

Seroquel og Fluanxol ble jeg satt på av psykiater, de andre har jeg hatt fra innleggelsene mine.

 

Meninga er at jeg skal bli stabil (i den ene eller andre retning) deretter skal vi fjerne medisiner. Men så ustabil jeg har vært, masse selvmordstanker, hallusinasjoner, aggresjon, fortvilelse, uro, depresjon, mistenksomhet/paranoia osv.

 

Det var legen min som styrte medisinene mine(utenom innleggelsene), men h*n har slutta, det var da jeg kom over til min første psykiater i mitt liv-hatt denne noen få mnd bare og vært psyk i forskjellig grad i 20 år. (trudde en burde ha psykiater når man var BP. er BP1)

 

Uansett - regner vel med at noen slår hverandre ut her, men velger stole på psykiateren foreløpig.

Jeg syntes bare det var rart å ikke glede seg over et kommende nytt liv(flytte og eie)

 

Igjen - tusen takk for svar

Anonymous poster hash: e4937...206

[Nycora]

 

Hei,

Jeg er møkka lei av å være trist og deppa.

Jeg burde klart å være glad og ikke minst fornøyd..

 

Jeg har nettopp kjøpt meg leilighet og burde være superglad og fornøyd med dette.

Men det er jeg ikke, og jeg aner ikke hvorfor egentlig. Trudde ikke depresjonen satt så hardt i meg, men..det positive er at jeg ikke har spesielt med hallusinasjoner lenger.det har nok med nye medisiner å gjøre (seroquel og fluanxol)

 

Er lite vits i å si at jeg kanskje burde stå på medisiner..

står på nok...

Går nå på

Cipralex 20mg

Fluanxol 2mg

Lamictal 300mg

Lithium 125mg

seroquel 700mg

Zyprexa 10mg

(+ levaxin, lanzoprazol og loperamid, men dette er jo meds utenom hele greia)

 

Jeg greier ikke se de positive tingene i livet - jeg burde være glad for å være frisk( i den grad dette kan kalles frisk)

 

Nå ble dette ett langt innlegg, men håper noen kan hjelpe meg se mer positivt på livet...råd om hva jeg kan gjøre når jeg har lite energi og håpløsheta trykker meg hardt

Anonymous poster hash: e4937...206

 

Hadde jeg brukt så mye medisiner, ville jeg ha sittet i en stol og gapet. Nå skjønner jeg at du trenger dem fordi du er ustabil. Da må du vel ta tiden til hjelp, antar jeg.

 

Trim, ut på tur, hva liker du å gjøre? Prøv å finne på noe positivt, selv om du er deppa. Vet dette er vanskelig når du har lite energi, men jeg tror ikke du blir bedre av å gjøre ingenting.

 

Sikker på at den dårlige energien ikke kommer fra bivirkninger? Kanskje må du godta at du er sånn inntil du blir mere stabil og kan trappe ned litt på medisinene? Vet ikke jeg, men dette er hva jeg trooor...vet det ikke  .

[stjernestøv]

 

Takk for svar

 

Seroquel og Fluanxol ble jeg satt på av psykiater, de andre har jeg hatt fra innleggelsene mine.

 

Meninga er at jeg skal bli stabil (i den ene eller andre retning) deretter skal vi fjerne medisiner. Men så ustabil jeg har vært, masse selvmordstanker, hallusinasjoner, aggresjon, fortvilelse, uro, depresjon, mistenksomhet/paranoia osv.

 

Det var legen min som styrte medisinene mine(utenom innleggelsene), men h*n har slutta, det var da jeg kom over til min første psykiater i mitt liv-hatt denne noen få mnd bare og vært psyk i forskjellig grad i 20 år. (trudde en burde ha psykiater når man var BP. er BP1)

 

Uansett - regner vel med at noen slår hverandre ut her, men velger stole på psykiateren foreløpig.

Jeg syntes bare det var rart å ikke glede seg over et kommende nytt liv(flytte og eie)

 

Igjen - tusen takk for svar

Anonymous poster hash: e4937...206

 

Du burde hatt en psykiater til å styre dette, du tar mange medisiner og det kan være bivirkninger du har.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Ja, blir litt sløv innimellom av denne coctailen, men..

 

Joda, komme meg ut ja. gjør det, men synes ikke at det hjelper så mye. treffer "Hjelpeapparatet" to ganger i uka. Så kommer eventuelle avtaler med psykiateren. I tillegg til alle møtene som jeg føler trykker meg ned endel. De gjør sikkert ikke det, men det føles sånn.

 

Har ikke tenkt på at dette kanskje kan være bivirkninger..tror ikke det, men kan ikke se bort fra det heller.

 

 

Tusen takk for svarene dere !

Anonymous poster hash: e4937...206