Mitt første panikkanfall

[lille_myyy]

Hei! Jeg har skrevet noen innlegg her før, og det har vel kommet frem til at jeg evt har adhd, selvtilittsmangel, bør endre adferd osv.

I dag, uten noen grunn, hadde jeg mitt første panikkanfall. Smerter i brystet, indre uro, og vanskeligheter med å puste.

Har enda smerter i brystet og skjelvinger, men ikke opplevelse av å ikke puste. Vet ikkke hva som utløste det, eller hvorfor det kom...

Noen tips til hva jeg kan gjøre? Eller hvordan jeg kan få det vekk? Har ikke lyst til å ha det slik..

[ISW]

Ved første gangs panikkanfall kan det være en ide å oppsøke lege.

 

Hvis dette vedvarer, lær deg avslappingsteknikker, forstå at det som skjer bare er angst og ikke er farlig, eventuelt gjør noe fysisk når angsten kommer, så slutter hyperventileringen.

 

Så er jo også medikamenter effektive (SSRI, osv.). Betablokkere kan også redusere symptomene.

[FjellOgDalar]

Leit at du opplever dette. Selv om panikkanfall ikke er farlig, kan det være en forferdelig opplevelse. Symptomene er ytterst reelle, og kan skremme vettet av mange. Ikke få henvendelser til legevakt bunner i angst. Likevel er det riktig å få en generell undersøkelse for å utelukke andre årsaker til opplevelsen.

 

For sikkerhets skyld, er det lurt å ta en tur til fastlegen for en generell sjekk. F.eks. ulike blodprøver mtp. stoffskifte (for høyt stoffskifte kan gi angstlignende symptomer).

 

Konkrete måter jeg takler panikkangst på (er ikke alltid jeg klarer det, men jo mer man øver på det vil det være til hjelp)

 

- Ikke kjemp mot angsten. Den er ikke noe farlig, bare utrolig ubehagelig. Jo mer du kjemper mot, jo verre vil det føles. Øv på å la angsten flyte. Som regel vil den da slippe taket raskere.

- Lær deg teknikker for å slappe av. Mindfullness-kurs, pusteteknikker... Spesielt for å unngå hyperventilering, da dette bare gjør symptomene mer intense (å puste inn for mye oksygen, medfører en kjemisk ubalanse i blodet der pH verdien øker (respiratorisk alkalose). Dette er ikke farlig, men kan forårsake en del ubehag som svimmelhet, prikking i huden, følelse av å svime av. Å hyperventilere er en helt normal reaksjon på kroppens "fight or flight" mekanismer. Man får en illusjon av at mye oksygen er nødvendig. "Fight or flight" hormonet adrenalin pumpes ut i mengdevis for å forberede kroppen på kamp eller flukt. Ubehag som skjelvinger, hjertebank og svette er et resultat av dette. Noen opplever munntørrhet og kvalme, etter som fordøyelsesorganene nedprioriteres. I en faresituasjon er det sirkulasjonsprossesser og hjernens yteevne som teller mest. Dermed opplever mange ubehav fra fordøyelessystemet uten at dette er farlig. Igjen er dette snakk om ubehag, ikke farlig sykdom.

 

1. Det er viktig med en generell legesjekk, for å utelukke fysiske årsaker (hvilket er sjeldelnt forekommende hos de som er disponerte for angstproblematikk). Her er det svært viktig at man får hjelp til å stole på legen(e)s vurdering, slik at ikke undersøkelse på undersøkelse gjøres med det resultat at angsten forverres - fordi man så desperat ønsker en avklaring på hvor vidt man uansett KAN ha en skummel sykdom.

 

2. At man får hjelp til innsikt i angstproblematikken. Hva er egentlig angst? Hvorfor opplever man det slik man gjør? Hvordan er det mulig å vite at det ikke er farlig?

 

3. Henvisning til spesialisert helsepersonell innen psykiatri. Ulike former for psykoterapi er i høy grad ofte til hjelp for de som strever. Selv om såkalt metakognitiv terapi viser gode resultater, er det individuelt hva som virker. Derfor er en tett dialog med kompetent behandler (psykolog el. psykiater) viktig.

 

4. Medisiner kan hjelpe. Her velger man blant de nyere antidepressiva (SSRI, ev. SSNRI) Eksepler er Cipralex eller Efexor. Personlig føler jeg svært god effekt av slike medisiner i forhold til panikkangst.

 

5. Dog er det absolutt viktigste å finne de beste måtene å takle angst på i det daglige, med tanke på best mulig generell fungering. Veien dit kan være lang. Kombinasjon av medisiner og terapi er det som viser de beste resultatene slik jeg forstår forskningsresultatene.

 

6. Skaff boka "Trange rom og åpne plasser" av Torgeir Berge og Arne Repål. Her finner man forklaringer på de ulike angsttilstandene, og mange råd om hvordan man kan trene på det å takle disse.

 

7. Til slutt: Man skal ikke slite med dette aleine. Søk profesjonell hjelp. Begynn hos fastlegen, som kan henvise videre i hjelpeapparatet. Tar ikke denne deg på alvor, anbefaler jeg å bytte fastlege. Bruk gjerne legelisten.no som en løslig referanse.

 

Vet ikke om dette var noe særlig til hjelp, men jeg bygger det på egne erfaringer. I alle fall håper jeg du kan finne noe nytte av det jeg skriver.

 

Okke som, så ønsker jeg deg alt godt videre!

[Gjest Xtra]

Leit at du opplever dette. Selv om panikkanfall ikke er farlig, kan det være en forferdelig opplevelse. Symptomene er ytterst reelle, og kan skremme vettet av mange. Ikke få henvendelser til legevakt bunner i angst. Likevel er det riktig å få en generell undersøkelse for å utelukke andre årsaker til opplevelsen.

 

For sikkerhets skyld, er det lurt å ta en tur til fastlegen for en generell sjekk. F.eks. ulike blodprøver mtp. stoffskifte (for høyt stoffskifte kan gi angstlignende symptomer).

 

Konkrete måter jeg takler panikkangst på (er ikke alltid jeg klarer det, men jo mer man øver på det vil det være til hjelp)

 

- Ikke kjemp mot angsten. Den er ikke noe farlig, bare utrolig ubehagelig. Jo mer du kjemper mot, jo verre vil det føles. Øv på å la angsten flyte. Som regel vil den da slippe taket raskere.

- Lær deg teknikker for å slappe av. Mindfullness-kurs, pusteteknikker... Spesielt for å unngå hyperventilering, da dette bare gjør symptomene mer intense (å puste inn for mye oksygen, medfører en kjemisk ubalanse i blodet der pH verdien øker (respiratorisk alkalose). Dette er ikke farlig, men kan forårsake en del ubehag som svimmelhet, prikking i huden, følelse av å svime av. Å hyperventilere er en helt normal reaksjon på kroppens "fight or flight" mekanismer. Man får en illusjon av at mye oksygen er nødvendig. "Fight or flight" hormonet adrenalin pumpes ut i mengdevis for å forberede kroppen på kamp eller flukt. Ubehag som skjelvinger, hjertebank og svette er et resultat av dette. Noen opplever munntørrhet og kvalme, etter som fordøyelsesorganene nedprioriteres. I en faresituasjon er det sirkulasjonsprossesser og hjernens yteevne som teller mest. Dermed opplever mange ubehav fra fordøyelessystemet uten at dette er farlig. Igjen er dette snakk om ubehag, ikke farlig sykdom.

 

1. Det er viktig med en generell legesjekk, for å utelukke fysiske årsaker (hvilket er sjeldelnt forekommende hos de som er disponerte for angstproblematikk). Her er det svært viktig at man får hjelp til å stole på legen(e)s vurdering, slik at ikke undersøkelse på undersøkelse gjøres med det resultat at angsten forverres - fordi man så desperat ønsker en avklaring på hvor vidt man uansett KAN ha en skummel sykdom.

 

2. At man får hjelp til innsikt i angstproblematikken. Hva er egentlig angst? Hvorfor opplever man det slik man gjør? Hvordan er det mulig å vite at det ikke er farlig?

 

3. Henvisning til spesialisert helsepersonell innen psykiatri. Ulike former for psykoterapi er i høy grad ofte til hjelp for de som strever. Selv om såkalt metakognitiv terapi viser gode resultater, er det individuelt hva som virker. Derfor er en tett dialog med kompetent behandler (psykolog el. psykiater) viktig.

 

4. Medisiner kan hjelpe. Her velger man blant de nyere antidepressiva (SSRI, ev. SSNRI) Eksepler er Cipralex eller Efexor. Personlig føler jeg svært god effekt av slike medisiner i forhold til panikkangst.

 

5. Dog er det absolutt viktigste å finne de beste måtene å takle angst på i det daglige, med tanke på best mulig generell fungering. Veien dit kan være lang. Kombinasjon av medisiner og terapi er det som viser de beste resultatene slik jeg forstår forskningsresultatene.

 

6. Skaff boka "Trange rom og åpne plasser" av Torgeir Berge og Arne Repål. Her finner man forklaringer på de ulike angsttilstandene, og mange råd om hvordan man kan trene på det å takle disse.

 

7. Til slutt: Man skal ikke slite med dette aleine. Søk profesjonell hjelp. Begynn hos fastlegen, som kan henvise videre i hjelpeapparatet. Tar ikke denne deg på alvor, anbefaler jeg å bytte fastlege. Bruk gjerne legelisten.no som en løslig referanse.

 

Vet ikke om dette var noe særlig til hjelp, men jeg bygger det på egne erfaringer. I alle fall håper jeg du kan finne noe nytte av det jeg skriver.

 

Okke som, så ønsker jeg deg alt godt videre!

 

Det var et opplysende og fint svar

[YoplaitDouble]

Når du vet hva det er, er det også lettere å kjenne igjen symptomene om det bygger seg opp til noe neste gang. Første gang jeg opplevde det visste jeg ikke hva det var, og det var noe av det merkeligste jeg har vært med på. Opplevde det hjemme hos meg selv morgenen etter en fuktig kveld på byen. Husker jeg gikk frem og tilbake i rommet og kunne ikke ligge/sitte, og forsøkte med voldsom kraft å tenke på "hyggelige" ting i et slags forsøk på å motvirke følelsen av at jeg holdt på å bli fullstendig gal. Dro frem familiebilder og alt mulig som skulle minne meg på at jeg ikke var blitt gal, uten at det hjalp all verdens. Den verste toppen varer heldigvis ikke mer enn 10 minutter 

 

Hvis du klarer å finne ut hva som trigger det, vil jeg anbefale å ikke forsøke å unngå stedene/hendelsene som gjør dette. Da bygger du opp unødvendig frykt som skaper mer angst.