grader av bipolar

[AnonymBruker]

Kan depresjon forveksles med bipolar? Fins det grader av bipolar, eller er dette en diagnose som er rimelig fast i forhold til depresjon? Vil en lege gjenkjenne dette umiddelbart?

 

Kan oppstemthet knyttet til for eksempel bekreftelse og sex, matavhengighet, rastløshet, søvnvansker og shopping, samtidig som mye ellers er depressivt, slitsomt og tungt være mild bipolar, eller er det normale variasjoner i et liv?

Anonymous poster hash: e3329...044

[ISW]

Ja, det finnes jo milde utgaver av bipolar lidelse, såkalt cyclotymi. Det finnes også langvarige milde depresjoner uten overskuddsperioder, dystymi.

 

Spørsmålet om noe er en sykdom eller ikke må jo du selv svare på. Hvor mye plager dette deg i hverdagen? Det er ikke slik at du nødvendigvis trenger en diagnose eller behandling hvis plagene dine ikke er alvorlige, men det vet jo du best selv :-)

 

For eksempel: En kvinne "må" slå lyset på soverommet av og på 5 ganger før hun legger seg. Dette er en tvangslidelse/tvangshandlinger, ja, men belastningen en slik "lidelse" medfører er femten sekunders tidsforbruk hver kveld. Foruten disse femten sekundene er ikke tilstanden plagsom, og selv om det pr.definisjon er en tvangslidelse, så MÅ den ikke nødvendigvis behandles.

 

Så igjen: Hvor mye går dette ut over livet ditt? Hvis det plager deg, så er det lurt å få hjelp.

[FjellOgDalar]

Spesilt bipolar type 2 er lett å forveksle med tilbakevendende depresjoner, fordi oppturene ikke er så uttalte at man oppsøker hjelp for det. Mange opplever det som positive overskuddsperioder mer enn noe sykelig. Jeg har selv opplevd det slik, helt til jeg fikk en så spesielt kraftig hypoman episode hvor omgivelsene grep inn. Depresjonene mine var alltid ille før jeg fikk skikkelig behandling for det.

 

Tidligere var hypomaniene mine (begrep for en slags "mani light" der man er høy uten å miste all bakkekontakt) mer som produktive overskuddsperioder. Eneste påtakelige var at jeg ble meget irritabel, så NÅDE den som stilte seg i veien for prosjektene mine eller ba meg slappe av. Søvnmangelen ble slitsom, så jeg kunne oppsøke hjelp for det - uten at legene så noe annet enn at jeg trengte å få slappe av. Jeg søkte først av alt hjelp mot depresjon og panikkangst. Da omgivelsene mine reagerte, var det fordi jeg ble ekstremt oppstemt og euforisk (i motsetning til tidligere hvor jeg ble irritabel og uspiselig), i tillegg til at hemningene mine ble sterkt reduserte i forhold til noen gang tidligere.

 

Risikoatferd som du nevner, kan absolutt forbindelse med hypomani. Opplever man både manisymptomer og depresjonssymptomer samtidig, kan dette være det man kaller en blandet episode.

 

En sak er de konkrete bipolare lidelsene, men man kan og sette diagnoser som "bipolar spektrum lidelse." Cyclothymi er alt nevnt.

 

Ellers oppleves bipolare svingninger forskjellig fra person til person.

 

Om antidepressiva ikke funker effektivt, bør man forsøke stemningsstabiliserende selv om man ikke har sett en klar opptur. Hos noen kan man rett og slett tenke at oppturen bare ikke har vist seg ennå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I en enkelt depressiv episode kan e ikke skille en unipolar og en bipolar depresjon.

 

De oppoversvingninger du beskriver kan nok ikke kalles en hypomani og dermed heller ikke være del av en bipolar lidelse.

 

Forbehold ved at du gir ganske få opplysninger.