Kan jeg skrive dette i sms ?

[AnonymBruker]

Jeg er nå kommet dit at jeg ikke får fred med meg selv før jeg konfronterer min far. Er i 30-åra, men vil påsta at han har ødelagt mye av mitt liv. Han svarer med ikke på sms hvis jeg spør om å låne 500. Jeg vet jeg er voksen, men har aldri fått noe som helst... i tillegg trakk han fra et par hundre tusen på morsarv ( bodde i kjelleleilighet i huset,han bodde ikke der selv og leide ikke ut huset). Vi hadde ingen avtale om husleie dengang. Og jeg synes faktisk jeg ikke skylder han noe etter alt han har gjort mot meg.

Daglig kalte han meg for satans jævelunge, var sur alltid og et helvete å bo med. I tillegg trådd han over grenser med beføling, lokking med til badstue ( som jeg ALDRI var med på) til han vel ga seg.

Har nå tenkt å sende en sms om at jeg kmomer til å konfrontere han om div. han har gjort mot meg. At han skal være klar over at han trådd over grenser osv.. Og han skal vite at jeg ALDRI, ALDRI kommer til å stille opp for han i hans alderdom, slik han ikke har gjort for meg i mitt vanskelig liv.

Er dette affekt av meg, eller kan jeg gjøre det? Jeg BARE MÅ få sagt det.. han synes jeg er håpløs som spør om å få låne en 500 lapp en gang hvert 3. år... da svare han aldri. Slikt gjør han ikke, ferdig. Anonymous poster hash: f22b5...08b

[Gjest Xtra]

Jeg er nå kommet dit at jeg ikke får fred med meg selv før jeg konfronterer min far. Er i 30-åra, men vil påsta at han har ødelagt mye av mitt liv. Han svarer med ikke på sms hvis jeg spør om å låne 500. Jeg vet jeg er voksen, men har aldri fått noe som helst... i tillegg trakk han fra et par hundre tusen på morsarv ( bodde i kjelleleilighet i huset,han bodde ikke der selv og leide ikke ut huset). Vi hadde ingen avtale om husleie dengang. Og jeg synes faktisk jeg ikke skylder han noe etter alt han har gjort mot meg.

Daglig kalte han meg for satans jævelunge, var sur alltid og et helvete å bo med. I tillegg trådd han over grenser med beføling, lokking med til badstue ( som jeg ALDRI var med på) til han vel ga seg.

Har nå tenkt å sende en sms om at jeg kmomer til å konfrontere han om div. han har gjort mot meg. At han skal være klar over at han trådd over grenser osv.. Og han skal vite at jeg ALDRI, ALDRI kommer til å stille opp for han i hans alderdom, slik han ikke har gjort for meg i mitt vanskelig liv.

Er dette affekt av meg, eller kan jeg gjøre det? Jeg BARE MÅ få sagt det.. han synes jeg er håpløs som spør om å få låne en 500 lapp en gang hvert 3. år... da svare han aldri. Slikt gjør han ikke, ferdig. Anonymous poster hash: f22b5...08b

 

Slikt skriver man ikke i sms. Enten konfronterer du ham ansikt til ansikt, eller du kan til nød skrive et brev.

 

Tviler vel på at det kommer noe godt ut av konfrentasjonen, utover din eventulle sjelefred. Denne har selvsagt en betydning, men jeg har liten tro på at en slik mann tar det til seg og forandrer seg.

[Sindrana]

Jeg vil anbefale å tenke gjennom intensjonen din i forhold til å sende sms. Ønsker du å skape mer konflikt eller ønsker du å få en avsluttning for degselv? Det kan virke som om du er mer interessert i å eskalere konflikten enn en resolusjon.

[AnonymBruker]

Jeg er interessert i å få en reaksjon fra ham. Ikke bare likegyldighet. Og da han ikke viser noe annet enn likegyldeighet, synes jeg han fortjener å vite hva jeg har slitt med i alle år som er mye forårsaket av hvordan han var som far. Jeg føler han tenker at det er JEG som er problemet som spør om å få låne penger... og det er sikkert ikke vanlig å spørre foreldre om det når man er over 30, men jeg bryr meg ikke lenger.<br /><br />Er også litt bitter fordi han giftet seg med en ung jente på min alder som hadde et bar fra før, og han forsørger dem, men bryr seg katten i sine egne barn. Barnslig sikkert. Men synes ikke han fortjener å leve livet uten å vite hvilke overgreå han har gjort mot meg og hvordan han har tråkket meg ned i hele barndommen.<br /><br />Men er vel ikke noe håp, slik Xtra skriver.

Anonymous poster hash: f22b5...08b

[Høstløv]

Jeg er nå kommet dit at jeg ikke får fred med meg selv før jeg konfronterer min far. Er i 30-åra, men vil påsta at han har ødelagt mye av mitt liv. Han svarer med ikke på sms hvis jeg spør om å låne 500.

 

Gidder du å gjøre dette fordi du ikke får låne skarve 500 kroner?

[AnonymBruker]

Det er mulig jeg overreagerer. De fleste i min ogangskrets har fått så mye hjelp av familien sin. Jeg synes de er så heldige. Jeg har aldri fått mer enn 500 til bursdag og jul i alle år.... han har god økonomi. jeg er selv ute og kjører økonomisk, og av og til skulle jeg ønske han kunne "Kompensere" på en måte med å hjelpe meg ut av uføret. Iallfall ikke "lure" unna nesten hele morsarven slik han gjorde...<br />Jeg har hatt maks uflaks med min familie. Jeg blir rasende når han ignorerer meg... derfor føler jeg at jeg må få ut alt han har gjort og ødelagt med hele barndommen. Hsan er en kald jævel. jeg vet jeg reagerer barnslig, men kommer stadig tilbake til dette sinnet ovenfor ham!

Anonymous poster hash: f22b5...08b

[Høstløv]

Det er mulig jeg overreagerer.

 

Det er ikke mange dagene siden at du skrev om samme problemstillingen.

Sinnet ditt, ødelegger bare for deg selv.

Jeg skjønner ikke at du gidder å hisse deg opp over ting som du uansett ikke får gjort noe med.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du vil oppnå noe med konfrontere ham. Og spesielt ikke på sms. Det er et eller annet som får meg til å tenke at du er litt umoden i forhold til dette. Du viser sjalusi ovenfor hans nye familie, du kommer neppe noen vei med dette.

Jeg har aldri spurt mine foreldre om en krone etter at jeg flyttet hjemmefra, det er mye bedre å ha full kontroll over eget liv og økonomi, så slipper man slike nedturer.

 

Det eneste jeg reagerer på er at faren din trakk av 200.000 kr på arven din som husleie, uten at dere hadde diskutert dette. Dette synes jeg var veldig merkelig, og han har ingen rett til det. Mente han at du bodde gratis og utnyttet ham? Hadde han bedt om husleie og du unnlot å betale? For meg virker dette merkelig.

Anonymous poster hash: 65994...91f

[AnonymBruker]

Det er mulig jeg overreagerer. De fleste i min ogangskrets har fått så mye hjelp av familien sin. Jeg synes de er så heldige. Jeg har aldri fått mer enn 500 til bursdag og jul i alle år.... han har god økonomi. jeg er selv ute og kjører økonomisk, og av og til skulle jeg ønske han kunne "Kompensere" på en måte med å hjelpe meg ut av uføret. Iallfall ikke "lure" unna nesten hele morsarven slik han gjorde...<br />Jeg har hatt maks uflaks med min familie. Jeg blir rasende når han ignorerer meg... derfor føler jeg at jeg må få ut alt han har gjort og ødelagt med hele barndommen. Hsan er en kald jævel. jeg vet jeg reagerer barnslig, men kommer stadig tilbake til dette sinnet ovenfor ham!

Anonymous poster hash: f22b5...08b

 

 

Dette sinnet gjør bare deg selv vondt. Faren din kan ikke rette opp urett ved å hjelpe deg ut av noen økonomisk krise. Det virker som om du har urealistiske forventninger til at han skal komme deg til unnsetning til slutt. Jeg kan se at du bærer på mye bitterhet i forhold til ham, og at du antagelig har håpet hele livet at han skulle vise deg kjærlighet osv. Men jeg tror det beste du kan gjøre for deg selv, er det motsatte av det du vil gjøre nå. Slutt og forvent noe som helst, legg bak deg sinnet og gå videre. ha så mye avstand som mulig til du kan ha et forhold til ham på et annet nivå enn du nå har. 

Du må selv bygge opp livet og økonomien din.

 

Du må ha en litt annen vennekrets enn meg. De fleste jeg kjenner som er over 20 år, får liten eller ingen økonomisk hjelp av sine foreldre. Selv har jeg aldri fått en krone utenom. Gavene på bursdager har vært 100 til 200 kr, men jeg er ikke bitter eller sint av den grunn. Jeg er ikke rik, jeg er trygdet og har lav inntekt, men jeg klarer meg.

Anonymous poster hash: 65994...91f

[AnonymBruker]

De 200 000 var tilbakebetaling av husleie vi hadde avtalt x 3, fordi han mente at da hadde jeg råd til det siden jeg arvet. Så det veldig lite igjen til slutt.

Anonymous poster hash: f22b5...08b

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det er mulig jeg har litt urealistiske forventninger ja. Får prøve å ha minst mulig med han å gjør, som jeg har hatt de siste årene. Selv ikke når flyet nødlandet da jeg var 20 og var ganske redd, gadd han ikke snakke med meg. Han da det er midt på natta og la på! Da skjønner man at det ikke er noe å hente hos denne mannen.

Anonymous poster hash: f22b5...08b

[motorPrøysen]

Jeg er uenig med de som kaller reaksjonen din umoden eller mener du skal legge sinnet bak deg. Ut fra det du har skrevet syns jeg reaksjonen din er forståelig. Følelser — det være seg sinne eller hvilken som helst annen følelse — kan ikke kontrolleres. De oppstår spontant og av gode grunner og er noe man bare må akseptere.

 

Valget oppstår først mht. om og hvordan man handler basert på følelsene. Bare du kan avgjøre om du skal konfrontere ham eller ikke. Jeg tror det kan være bra for deg å vise selvhevdelse og uttrykke et berettiget sinne overfor faren din. Om det fører til endring hos ham er ikke det viktigste, det viktigste er at du kan plassere de vonde følelsene hos den som har forårsaket dem.

 

Men: Jeg syns du skal vente litt slik at du ikke knytter det opp til at han har nektet å gi deg penger, og jeg syns du skal si det ansikt til ansikt, eventuelt skrive et brev eller en epost om det er vanskelig. 

[AnonymBruker]

Motorprøysen: Det trengte jeg å høre <img data-cke-saved-src="http://forum.doktoronline.no/public/style_emoticons/default/smile.png" src="http://forum.doktoronline.no/public/style_emoticons/default/smile.png" class="bbc_emoticon" title=":)" /><br />Jeg har kommet dit at jeg ikke har skyldfølelse om jeg konfronterer han lenger.. det har jeg hatt nok, og på en måte beskyttet ham. Jeg føler nå for å fortelle ham så kan han selv avgjøre. Da tror jeg at jeg får det ut av systemet, for det plager meg å late som ingenting... Det med overgrep vet jeg at han kommer til å skamme seg over, den tror jeg vil treffe spiker og han vil skamme seg. Kjenner han såpass. Men tror også det er det eneste han kommer til å ta til seg, så selv om jeg synes det er fælt å si det til ham, tror jeg at jeg må, for egen skyld!

Anonymous poster hash: f22b5...08b

[slabbedask]

Motorprøysen: Det trengte jeg å høre <img data-cke-saved-src="http://forum.doktoronline.no/public/style_emoticons/default/smile.png" src="http://forum.doktoronline.no/public/style_emoticons/default/smile.png" class="bbc_emoticon" title=":)" /><br />Jeg har kommet dit at jeg ikke har skyldfølelse om jeg konfronterer han lenger.. det har jeg hatt nok, og på en måte beskyttet ham. Jeg føler nå for å fortelle ham så kan han selv avgjøre. Da tror jeg at jeg får det ut av systemet, for det plager meg å late som ingenting... Det med overgrep vet jeg at han kommer til å skamme seg over, den tror jeg vil treffe spiker og han vil skamme seg. Kjenner han såpass. Men tror også det er det eneste han kommer til å ta til seg, så selv om jeg synes det er fælt å si det til ham, tror jeg at jeg må, for egen skyld!

Anonymous poster hash: f22b5...08b

 

Syntes du rett og slett skal kutte all kontakt med fyren.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, det er ikke smart. Det er mer en utagering og slår tilbake på deg selv.

[Gjest]

Nei, det er ikke smart. Det er mer en utagering og slår tilbake på deg selv.

Hvorfor er dette utagering? Jmfr motorprøysen sitt svar..

Endret 22. oktober 2013 av hww

[AnonymBruker]

NHD: Jeg forstår poenget. Jeg tror han ville ha avvist meg enda mer. Men bør jeg egentlig prøve å jobbe med dette sinnet et annet sted, avlede meg selv og heller bare fortsette som før? Jeg ville aldri ha skjelt han ut og sånne ting. Ville gjort det på en smart måte.

Anonymous poster hash: f22b5...08b

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Uanstt hva du gjør, vil det ikke forandre han.

Skal du gidde å bruke mer energi på denne mannen ?

[Lillemus]

NHD: Jeg forstår poenget. Jeg tror han ville ha avvist meg enda mer. Men bør jeg egentlig prøve å jobbe med dette sinnet et annet sted, avlede meg selv og heller bare fortsette som før? Jeg ville aldri ha skjelt han ut og sånne ting. Ville gjort det på en smart måte.

Anonymous poster hash: f22b5...08b

Drit i fyren. Selv om han er faren din betyr ikke det at du MÅ forholde deg til ham. Kutt kontakten, innse at han lever sitt eget liv og alltid har gjort det. Han er en drittsekk og du skylder ham ingenting (nå tenker jeg etisk). Aldri spør ham om penger! Han velger forøvrig selv hvem og hva han vil bruke sine penger på.

 

Legg det bak deg, gå videre og jobb for å få et godt liv - uten ham. Du trenger ham ikke.