Mørkredd jente

[AnonymBruker]

Jenta vår på 9 år har alltid vært trygg og selvstendig - hun fikk tidlig stor radius for å være ute og leke og gå til venner - har alltid hatt gode venner og har ikke hatt preg av noe redsel eller usikkerhet.

 

De siste ukene har hun flere ganger snakket om at hun ikke liker mørket, og de siste dagene har hun begynt å grine når hun forteller meg hvor redd hun er. Hun kom inn til oss ei natt og lå i vår seng, og fortalte dagen etter at hun hadde våknet og blitt så veldig redd når det var mørkt både på rommet hennes og i gangen.

 

Jeg har tatt henne på alvor, latt henne fortelle, og prøvd å finne ut hva hun egentlig er redd for. Og jeg har også sagt at vi kan la lyset stå på både i gangen og på rommet hennes, og hun må bare komme inn til oss hvis hun er redd.

 

Det er to konkrete ting hun er redd for. Det ene er faktisk en traumatisk opplevelse flere år tilbake, da serien Pakten gikk for første gang. Hun var for liten til å se, og skulle ikke være i stua, men forstod at vi andre så på, og noen ganger kom hun snikende inn i stua og gjemte seg bak ryggen vår og under et teppe, og fikk nok med seg litt for mye av denne spennende førjulsserien... Hun er rett og slett redd for Iselin, at hun skal komme.... Hun vet med hodet at dette bare er TV, men klarer ikke å godta det innerst inne...

 

Den andre tingen (som hun ikke har sagt selv, men som jeg har funnet ut) er at hun i høst har lest flere bøker på skolen i "Kaldt blod"-serien, og med dette fått innblikk i at det finnes mye fælt ute i verden, og det finnes slemme mennesker som gjør fæle ting med andre.... Dette har hun nok ikke tenkt mye på før.

 

Hun er rett og slett blitt mørkredd, synes det er nifst å gå til skolen når det er mørkt, vil helst ikke gå til venner etter middag fordi trærne suser og det er mørkt, og hun vil helst ikke være alene på rommet og gjøre lekser...

 

Akkurat disse siste dagene har vi prøvd å trygge henne ved å sitte litt ekstra hos henne når hun skal legge seg, hun har gjort lekser i stua osv.

 

Har noen noen gode råd til hvordan dette skal gå over? Jeg selv har ikke snev av å være mørkredd, jeg elsker mørket og å være ute i skogen når det er mørkt, og slik har jeg alltid vært  - så jeg klarer ikke helt å sette meg inn i hvordan hun har det.

Anonymous poster hash: 26d2e...74e

[frosken]

Jeg ville vært mye ute sammen med henne i mørket. Moren min var småspeiderleder for en del år siden, og hun dro med seg niåringer på tur i skogen i mørket jevnlig. Hennes motto var "det er ingenting i skogen i mørket som ikke er der om dagen, eneste forskjellen er at dere ikke kan se det". Flere av ungene som ble kvitt mørkeredselen på denne måten. Hvis hun skal gå hjem etter å ha vært hos venner, så kan du kanskje møte henne på halvveien - eller enda litt nærmere - inntil hun igjen er tryggere.

 

Jeg har også tro på å oppfordre henne til å ta kontroll over mørkeredselen. En bra øvingsarene er sannsynligvis rommet hennes. Dersom argumentet for å ikke sitte der og gjøre lekser er mørkeredsel, så hadde jeg forsøkt å motivere henne til å overvinne akkurat denne varianten av mørkeredsel.

[AnonymBruker]

Jeg ville vært mye ute sammen med henne i mørket. Moren min var småspeiderleder for en del år siden, og hun dro med seg niåringer på tur i skogen i mørket jevnlig. Hennes motto var "det er ingenting i skogen i mørket som ikke er der om dagen, eneste forskjellen er at dere ikke kan se det". Flere av ungene som ble kvitt mørkeredselen på denne måten. Hvis hun skal gå hjem etter å ha vært hos venner, så kan du kanskje møte henne på halvveien - eller enda litt nærmere - inntil hun igjen er tryggere.

 

Jeg har også tro på å oppfordre henne til å ta kontroll over mørkeredselen. En bra øvingsarene er sannsynligvis rommet hennes. Dersom argumentet for å ikke sitte der og gjøre lekser er mørkeredsel, så hadde jeg forsøkt å motivere henne til å overvinne akkurat denne varianten av mørkeredsel.

Å være ute sammen med henne i mørket var lurt :-) Det skal vi gjøre! I går var hun faktisk ute sammen med ei i klassen om kvelden, så det var nesten som om hun glemte seg bort litt. I tillegg hang jeg opp nye lyse gardiner på rommet hennes, og det virket som det hjalp litt på tryggheten også.

Anonymous poster hash: 26d2e...74e