Hvordan kan man vite at man er mett?

[Bella Dotte]

Inspirert av programmet på NRK3 i kveld, tillater jeg meg å spørre:

 

Hvordan kjenner du at du er mett, hvordan kjennes det helt konkret ut? Behøver du noe annet enn følelsen i magen for å vite at nå har du fått nok mat? Kjennes metthet forskjellig ut, avhengig av hva du har spist?

 

Er du over-, under- eller normalvektig? Om du er normalvektig, føler du at du likevel sliter med vekta?

[Bella Dotte]

For min egen del ble metthetsfølelsen min ødelagt i barndommen, da jeg ble tvunget i mat av min mor og latterliggjort av min bror, feks når jeg ikke orket å spise opp den siste munnfullen. Jeg kjenner på et vis at det har kommet noe i magen, men jeg skjønner det ofte ikke før jeg har forspist meg. Da kan jeg bli voldsomt stinn og følelsen varer lenge. Jeg er bekymret for at jeg skal bli sulten, en helt irrasjonell frykt i være dager. Jeg trenger å på forhånd beregne hvor mye mat som er passe til meg, eller tenke igjennom hvor mye jeg har spist og så trekke en konklusjon om det er nok eller om jeg bør spise litt til. Det er stor forskjell på hvor mett jeg blir av energitett og mer normal mat - mat med mye fett og sukker kan jeg spise uhorvelige mengder av uten å føle meg mett eller bli kvalm, mens hverdagsmaten får jeg fortere nok av, rett og slett fordi den ikke gir en smakseksplosjon.

 

Jeg er overvektig, ligger vel på rundt 30 i BMI, men tør ikke veie meg ennå (trenger det ikke heller).

[Bella Dotte]

Jeg glemte å nevne at hvis jeg følger min "naturlige tilbøyelighet", altså når jeg ikke er bevisst, er det først når det er slutt på maten, at jeg er mett...

[Gjest gjesteleser]

Jeg sliter litt med å kjenne sult- og metthetsfølelse, sikkert fordi jeg har tidligere hatt sf i mange år. Jeg kan gå lenge uten mat uten å egentlig bli sulten, men legger etterhvert merke til at jeg har lavt blodsukker fordi jeg føler meg irritabel, svak og litt ustø. Jeg spiser ganske små porsjoner og føler jeg blir mett av det, jeg stopper selv om det er mer mat tilgjengelig. Selvsagt kan jeg også noen ganger ta et rundstykke for mye eller drikke for mye latte, da føler jeg meg stinn og overmett. Hater den følelsen, den varer ganske lenge fordi magen min jobber ganske tregt. Så jeg er ganske flink til å holde meg til den porsjonsstørrelsen jeg vet er nok! Jeg er helt i øvre grensa av normalvekt, men ser ikke så mye på bmi fordi jeg vet jeg har mye muskler som drar opp vekta. Går inn for å gå ned i vekt men sakte, skal bare ned 3-4 kg. Spiser rundt 1600-1800 kcal daglig og trener styrke/kondisjon 3-4 ganger i uka.

[AnonymBruker]

Hvis jeg blir for mett, kjennes det svært ubehagelig ut, jeg blir uvel og får vondt i magen. Jeg spiser vanligvis bare en normal posjon mat, ikke noe vanskelig å beregne det, middag er feks en potet eller to/passe med ris/pasta, et stort fiske- eller kjøttstykke, litt salat. Hvis det er noe godt, forsyner jeg meg en gang til. Frokost er en brødskive eller to, eller en bolle musli. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du sliter med det. Spiser du aldri sammen med andre? Lunsj er en stor bolle salat eller 2-3 brødskiver, eller en baguett, eller en liten varmrett. Osv.

Hvis jeg blir normalt, ordentlig mett uten at det er for mye, blir jeg litt trøtt i kroppen, og en kopp kaffe gjør godt.

Jeg er ikke glad i mat, og er ofte sulten uten at jeg bryr meg om det. Jeg kan lett hoppe over måltider. Alt i alt spiser jeg litt lite, er sjeldent veldig mett, for jeg misliker det (sulten er ikke noe problem), og er tynn/undervektig. Har vært sånn hele livet, er ikke interessert i mat og har aldri hatt noen spiseforstyrrelser eller problemer med mat.

Anonymous poster hash: 75ece...928

[Madelenemie]

Hei!

 

Å være mett vil si å ikke være sulten i magen.

 

Når man er sulten i magen, kniper det i magen, når den ikke kniper er man mett.

 

Jeg har alltid likt at det kniper i magen, før kunne jeg kjenne på det og bli glad, men ingen fortalte meg at når den følelsen kommer i magen, da skal man spise. Det kunne vært lurt å vite.

 

Derfor ble jeg tynn og sykelig tynn, så begynte jeg spise til faste tider og da ble jeg slank, det er fint å være slank da sier ingen at man ser syk ut.

[slabbedask]

Hei!

 

Å være mett vil si å ikke være sulten i magen.

 

Når man er sulten i magen, kniper det i magen, når den ikke kniper er man mett.

 

Det er vel en overforenkling?

[Bella Dotte]

Spiser du aldri sammen med andre?

 

Joda, det hender det også. Og det kan både være greit (som sosial kontroll), eller vanskelig (enten er det mat jeg ikke liker, eller mat jeg liker altfor godt). Det har vært vanskelig for meg å skulle bruke andre menneskers spising som mal, fordi jeg tenker at de liker andre ting enn meg og har et annet måltidsmønster ol.

 

 

Jeg er ikke glad i mat, og er ofte sulten uten at jeg bryr meg om det. Jeg kan lett hoppe over måltider. Alt i alt spiser jeg litt lite, er sjeldent veldig mett, for jeg misliker det (sulten er ikke noe problem), og er tynn/undervektig. Har vært sånn hele livet, er ikke interessert i mat og har aldri hatt noen spiseforstyrrelser eller problemer med mat.

 

Høres nå ut som bittelitt spiseforstyrrelser light, siden du er undervektig. Jeg er interessert i mat og matglede er viktig for meg. I "dårlige" perioder er det kun kvantitet som teller, men jeg forstår at kvalitet er viktigere, og slik er det nå, og det må være sånn for meg resten av livet.

[Bella Dotte]

Å være mett vil si å ikke være sulten i magen.

 

Når man er sulten i magen, kniper det i magen, når den ikke kniper er man mett.

 

Og du vokste opp på 30-tallet, ja?

[frosken]

For min egen del ble metthetsfølelsen min ødelagt i barndommen, da jeg ble tvunget i mat av min mor og latterliggjort av min bror, feks når jeg ikke orket å spise opp den siste munnfullen. Jeg kjenner på et vis at det har kommet noe i magen, men jeg skjønner det ofte ikke før jeg har forspist meg. Da kan jeg bli voldsomt stinn og følelsen varer lenge. Jeg er bekymret for at jeg skal bli sulten, en helt irrasjonell frykt i være dager. Jeg trenger å på forhånd beregne hvor mye mat som er passe til meg, eller tenke igjennom hvor mye jeg har spist og så trekke en konklusjon om det er nok eller om jeg bør spise litt til. Det er stor forskjell på hvor mett jeg blir av energitett og mer normal mat - mat med mye fett og sukker kan jeg spise uhorvelige mengder av uten å føle meg mett eller bli kvalm, mens hverdagsmaten får jeg fortere nok av, rett og slett fordi den ikke gir en smakseksplosjon.

 

Jeg er overvektig, ligger vel på rundt 30 i BMI, men tør ikke veie meg ennå (trenger det ikke heller).

Jeg tror at folk med vektproblemer sjelden kan bruke metthet som indikator på når du bør slutte å spise. For mange er det nettopp en manglende apetittregulering som skaper trøbbel. I såfall er sannsynligvis den beste strategien å forhåndsbestemme hva og hvor mye man skal spise til hvert enkelt måltid.

[Bella Dotte]

Jeg tror at folk med vektproblemer sjelden kan bruke metthet som indikator på når du bør slutte å spise. For mange er det nettopp en manglende apetittregulering som skaper trøbbel. I såfall er sannsynligvis den beste strategien å forhåndsbestemme hva og hvor mye man skal spise til hvert enkelt måltid.

 

Helt enig.

 

Men jeg tester også ut om jeg kan trene opp en bedre appetittregulering. Noen ganger virker det faktisk som om jeg kan det. Men jeg er nødt til å bruke hodet hele tiden likevel.

[påskelilje]

Inspirert av programmet på NRK3 i kveld, tillater jeg meg å spørre:

 

Hvordan kjenner du at du er mett, hvordan kjennes det helt konkret ut? Behøver du noe annet enn følelsen i magen for å vite at nå har du fått nok mat? Kjennes metthet forskjellig ut, avhengig av hva du har spist?

 

Er du over-, under- eller normalvektig? Om du er normalvektig, føler du at du likevel sliter med vekta?

Interessant spørsmål!

 

Jeg er i utgangspunktet glad i mat, men liker ikke å lage mat, så i lange perioder er jeg matlei fordi jeg synes det er kjedelig å lage til mat. Men spiser jeg hos andre eller på kafé eller i kantine, smaker maten nesten alltid godt, og jeg kan spise veldig mye.

 

Forrige uke var jeg på kurs og bodde på hotell. Spiste da mer både til frokost, lunsj og middag enn jeg pleide fordi maten var lekker og smakte ekstra godt. Sikkert lurt for meg å komme tilbake til hverdagsrytme ;-)

 

I hele oppveksten og langt ut i tjueårene spiste jeg frokost bare fordi jeg visste det var lurt. Hadde ikke sultfølelse før langt ut på dagen. Nå synes jeg det er godt med mat litt etter at jeg har stått opp, men jeg spiser som regel bare en skive og ett glass melk. I helgene kan jeg spise mer, men da spiser jeg også seinere på morgenen/formiddagen.

 

I hverdagen spiser jeg lunsj halv tolv, og den siste halve timen før jeg spiser, kjenner jeg at jeg er sulten. Litt knipfølelse, kanskje mer et sug, og det kan rumle i magen. Etter at jeg har spist, blir jeg varm i kroppen, og får en litt avslappende følelse. Hvis jeg har gått enda lenger uten å spise, får jeg lavt blodsukker, og da kan jeg bli litt svimmel, og blir lett irritert og irritabel. Når jeg da får mat, får jeg en velværefølelse og blir avslappet, men kjenner også at jeg får energi.

 

Middag spiser jeg i ihverdagen i 16-17 tida. Ikke alltid jeg er sulten dag (fremdeles mett etter lunsjen), men jeg spiser likevel. Som regel varer metthetsfølflesen helt til kvelden. Jeg er sjelden sulten på kveleden, men av og til spiser jeg litt likevel - mest som kos.

 

i hverdagen er altså måltidene mine veldig regulert, fordi jeg jobber og fordi jeg bor i en familie. De gangene jeg er alene, kan jeg glemme å spise, eller jeg kan spise usunt eller "rart". I helgene varierer tidspunktene for måltiodene mye mer, og det kan gå lengre tid mellom. Da spiser vi også middag seint om kvelden (fredag og lørdag).

 

Til vanlig bestemmmer jeg meg for hvor mye jeg skal spise, fordi jeg vet at jeg KAN spise mye når det smaker godt. Jeg har stort magemål, og kjenner nok ikke at jeg er stappmett før etter at jeg har spist for mye. Når jeg er på restaurant/hotell/selskap, hvor maten er ekstra god, gir jeg meg selv lov til å spise mer enn jeg gjør til hverdags,

 

Øynene og magesekken min har altså ofte lyst på mer mat enn jeg vet at jeg trenger. Derfor er jeg nødt til å si til meg selv: "dette er nok, du trenger ikke mer". Det har også noe å si hvor fort jeg spiser. hvis vi har god tid til måltidet, kan jeg kjenner mer etter hvor mett jeg er , og magen selv kan si stopp ;-) Har jeg dårlig tid, kjenner jeg det ofte ikke før etterpå, og da må hjernen si stopp :-)

 

Er innenfor normalvektig, men i helt øvrekant, tror jeg. Har aldri hatt spiseforstyrrelser. Ser imidlertid på kropp og vekt at jeg trenger mindre mat nå etter at jeg fylte 40 enn det jeg gjorde før. Derfor må jeg tenke litt mer bevisst på hva jeg putter i meg. Har stillesittende jobb, og er ikke flink til å trene.

[Nicklusheletida]

Interessant spørsmål!

 

Jeg er i utgangspunktet glad i mat, men liker ikke å lage mat, så i lange perioder er jeg matlei fordi jeg synes det er kjedelig å lage til mat. Men spiser jeg hos andre eller på kafé eller i kantine, smaker maten nesten alltid godt, og jeg kan spise veldig mye.

 

Forrige uke var jeg på kurs og bodde på hotell. Spiste da mer både til frokost, lunsj og middag enn jeg pleide fordi maten var lekker og smakte ekstra godt. Sikkert lurt for meg å komme tilbake til hverdagsrytme ;-)

 

I hele oppveksten og langt ut i tjueårene spiste jeg frokost bare fordi jeg visste det var lurt. Hadde ikke sultfølelse før langt ut på dagen. Nå synes jeg det er godt med mat litt etter at jeg har stått opp, men jeg spiser som regel bare en skive og ett glass melk. I helgene kan jeg spise mer, men da spiser jeg også seinere på morgenen/formiddagen.

 

I hverdagen spiser jeg lunsj halv tolv, og den siste halve timen før jeg spiser, kjenner jeg at jeg er sulten. Litt knipfølelse, kanskje mer et sug, og det kan rumle i magen. Etter at jeg har spist, blir jeg varm i kroppen, og får en litt avslappende følelse. Hvis jeg har gått enda lenger uten å spise, får jeg lavt blodsukker, og da kan jeg bli litt svimmel, og blir lett irritert og irritabel. Når jeg da får mat, får jeg en velværefølelse og blir avslappet, men kjenner også at jeg får energi.

 

Middag spiser jeg i ihverdagen i 16-17 tida. Ikke alltid jeg er sulten dag (fremdeles mett etter lunsjen), men jeg spiser likevel. Som regel varer metthetsfølflesen helt til kvelden. Jeg er sjelden sulten på kveleden, men av og til spiser jeg litt likevel - mest som kos.

 

i hverdagen er altså måltidene mine veldig regulert, fordi jeg jobber og fordi jeg bor i en familie. De gangene jeg er alene, kan jeg glemme å spise, eller jeg kan spise usunt eller "rart". I helgene varierer tidspunktene for måltiodene mye mer, og det kan gå lengre tid mellom. Da spiser vi også middag seint om kvelden (fredag og lørdag).

 

Til vanlig bestemmmer jeg meg for hvor mye jeg skal spise, fordi jeg vet at jeg KAN spise mye når det smaker godt. Jeg har stort magemål, og kjenner nok ikke at jeg er stappmett før etter at jeg har spist for mye. Når jeg er på restaurant/hotell/selskap, hvor maten er ekstra god, gir jeg meg selv lov til å spise mer enn jeg gjør til hverdags,

 

Øynene og magesekken min har altså ofte lyst på mer mat enn jeg vet at jeg trenger. Derfor er jeg nødt til å si til meg selv: "dette er nok, du trenger ikke mer". Det har også noe å si hvor fort jeg spiser. hvis vi har god tid til måltidet, kan jeg kjenner mer etter hvor mett jeg er , og magen selv kan si stopp ;-) Har jeg dårlig tid, kjenner jeg det ofte ikke før etterpå, og da må hjernen si stopp :-)

 

Er innenfor normalvektig, men i helt øvrekant, tror jeg. Har aldri hatt spiseforstyrrelser. Ser imidlertid på kropp og vekt at jeg trenger mindre mat nå etter at jeg fylte 40 enn det jeg gjorde før. Derfor må jeg tenke litt mer bevisst på hva jeg putter i meg. Har stillesittende jobb, og er ikke flink til å trene.

Du er motsatt av meg du. Jeg blir ikke sulten før rundt middagsstider jeg og så blir jeg sulten igjen på kvelden og da må jeg ha mat for å få sove.

[Kayia]

Inspirert av programmet på NRK3 i kveld, tillater jeg meg å spørre:

 

Hvordan kjenner du at du er mett, hvordan kjennes det helt konkret ut? Behøver du noe annet enn følelsen i magen for å vite at nå har du fått nok mat? Kjennes metthet forskjellig ut, avhengig av hva du har spist?

 

Er du over-, under- eller normalvektig? Om du er normalvektig, føler du at du likevel sliter med vekta?

Jeg er normalvektig, og glad i både å spise og lage mat. Metthet er en diffus greie for meg, og sitter dels i hodet og dels i magen. Jeg vet sånn ca hvor mye jeg skal/ bør spise og tilpasser posjonene etter dette, men som påskelilje utvider jeg mengden når jeg er i hyggelig lag. Når jeg tenker over dette, merker jeg egentlig ikke at jeg passerer stadiet "mett" da heller, men merker godt at jeg er kommet over til "overmett"

 

Syns ellers påskelilje beskriver opplevelsen "mett" på en fin måte. Når man er "mett" har man ikke lenger et sug i magen, og man merker at man har tilført kroppen og hodet ny energi. Jeg merker "sulten" mye bedre enn "mett", og kan bli både slapp, tander og svimmel om jeg går for lenge uten mat. Det skal imidlertid ikke rare greiene til for å stagge sulten og komme tilbake til normalen igjen - en skive eller en youghurt er gjerne nok.

[Lillemus]

Mett ja... Jeg lurer på hvor mye jeg kunne spist om jeg ikke hadde sluttet før jeg var sprekkmett? Jeg er stygt redd det er MYE.

 

Er normalvektig og har aldri hatt spiseforstyrrelser, men må passe litt på ellers fyker vekta i været.

 

Skulle jeg spist godt hver gang jeg kjenner sult hadde jeg sikkert fort veid 100 kilo. Jeg er veldig glad i mat og spiser glatt det dobbelte av det kjæresten spiser og han er 27 cm / 20 kg større enn meg...

[Kayia]

Mett ja... Jeg lurer på hvor mye jeg kunne spist om jeg ikke hadde sluttet før jeg var sprekkmett? Jeg er stygt redd det er MYE.

 

Er normalvektig og har aldri hatt spiseforstyrrelser, men må passe litt på ellers fyker vekta i været.

 

Skulle jeg spist godt hver gang jeg kjenner sult hadde jeg sikkert fort veid 100 kilo. Jeg er veldig glad i mat og spiser glatt det dobbelte av det kjæresten spiser og han er 27 cm / 20 kg større enn meg...

Hehe, gjenkjennbart. Jeg har også større matlyst enn forbrenning, og det uten at jeg har lav forbrenning i det heletatt hehe Jeg har tenkt på det når jeg har lest at "den-og-den måtte opp 20 kg" for en eller annen rolle i filmbransjen; barneskirenn!

[Lillemus]

Hehe, gjenkjennbart. Jeg har også større matlyst enn forbrenning, og det uten at jeg har lav forbrenning i det heletatt hehe Jeg har tenkt på det når jeg har lest at "den-og-den måtte opp 20 kg" for en eller annen rolle i filmbransjen; barneskirenn!

Det skulle jeg klart med høye kneløft!

[MMT123]

Mettheten kjenner jeg vel som at magen er full og at jeg ikke har behov får å putte mer i munnen så rent psykisk sett så viker jeg naturlig unna mer mat for kroppen blir tilfreds? Da er jeg også roligere og kan fokusere på andre ting. Har hatt spiseforstyrrelser før og vet at når det for andre er normalt å få en tilfreds følelse i kroppen når man blir mett, så kan man mangle denne tilfredsheten hvis man ellers sliter og da oppleves ikke metthetsfølelsen på samme måte? Vet ikke jeg, men no er jeg normalvektig og sørger for å ha et stabilt blodsukker, at jeg spiser noenlunde normalt som sikkert der igjen skaper en ok metthetsfølelse.

[schizoid1337]

Det beste er vel å tilpasse matinntaket til energiforbruket ditt, det er mye mer fornuftig enn å høre på "metthetsfølelsen"

[Madelenemie]

Du er motsatt av meg du. Jeg blir ikke sulten før rundt middagsstider jeg og så blir jeg sulten igjen på kvelden og da må jeg ha mat for å få sove.

Hei!

 

da blir vi ca sulten på likt :-)