hvordan håndtere dette

[AnonymBruker]

Hvordan bør foreldre håndtere et barn som ikke vil gå i familieselskaper ?, trenger et barn psykologisk hjelp hvis det absolutt ikke vil gå, er det tidlige tegn på en diagnose?. Dette har pågått fra 13 års alder. Skal man la barnet få viljen sin da?.

Anonymous poster hash: e860f...825

[motorPrøysen]

Nå sier du ikke hva du konkret mener med familieselskaper, men en uvilje mot å gå i familieselskaper er i seg selv ikke tegn på noen diagnose og indikerer ikke behov for psykologisk behandling.

 

Hvis du med familieselskaper mener å besøke slektninger som onkler, tanter eller besteforeldre vil jeg snarere si det er normalt at tenåringer ikke ser fram til dette med glød og begeistring.

[AnonymBruker]

Nå sier du ikke hva du konkret mener med familieselskaper, men en uvilje mot å gå i familieselskaper er i seg selv ikke tegn på noen diagnose og indikerer ikke behov for psykologisk behandling.

 

Hvis du med familieselskaper mener å besøke slektninger som onkler, tanter eller besteforeldre vil jeg snarere si det er normalt at tenåringer ikke ser fram til dette med glød og begeistring.

Jeg mener her et barn som sliter med angst og ikke tør møte sin familie, alt fra onkler og tanter til jevngamle søskenbarn.

Anonymous poster hash: e860f...825

[Mirabell]

Jeg mener her et barn som sliter med angst og ikke tør møte sin familie, alt fra onkler og tanter til jevngamle søskenbarn. Anonymous poster hash: e860f...825

Det er i hvert fall to helt forskjellige ting du beskriver, enten angst og at h*n ikke tør/klarer eller en tenåring som ikke vil/gidder å gå i familieselskap...

[AnonymBruker]

Da jeg var ung hatet jeg også familiesammenkomster, fordi moren min pleide å bli ekstra bitchete mot meg. Jeg var allerede så nedbrutt at det var vanskelig å fake lykkelig foran hele slekta, og presset ble for stort. Jeg ville heller gjemme meg. Det skal sies at min mor sannsynligvis er/var en cluster B-variant.

Anonymous poster hash: 34f92...3d3

[FGT]

Her er så mange faktorer som kan spille inn, så det er nesten umulig å gi noen råd til denne familien.

 

Det må være først og fremst foreldrene selv som kjenner best til denne gutten, og hvordan de må takle dette. Hvis gutten er syk må de selvfølgelig nok få bistand fra  fagpersoner , eller andre som kan gi dem støtte, altså støtte. 

 

Endret 28. oktober 2013 av FGT

[Kayia]

Hvordan bør foreldre håndtere et barn som ikke vil gå i familieselskaper ?, trenger et barn psykologisk hjelp hvis det absolutt ikke vil gå, er det tidlige tegn på en diagnose?. Dette har pågått fra 13 års alder. Skal man la barnet få viljen sin da?

Jeg ville nok sett en lampe lyse om dette var tilfelle hos oss ja, men samtidig er det umilig å vite hvordan dette er i ditt (barnets) tilfelle. Er problemet indrestyrt (barnet kjenner på et ubehag) eller ytrestyrt (familiemedlemmene/ settingen gjør dette ubehagelig for barnet) foreksempel? Kjenner barnet familiemedlemmene godt, eller er det en litt sånn klam "vi burde kjent hverandre, men gjør det ikke" evt enda værre; "jeg har ikke fått med meg at du ikke lenger er et lite barn og behandler deg derfor likevel som et"? 

 

Jeg ville prøvd mye på å legge tilrette for at barnet ble med, bl.a. snakket ordentlig om hva som er problemet. Selv om familiebesøk ikke er det artigste en fjortis gjør, er det tidlig å backe ut i 13-årsalderen syns jeg. Jeg ville feks fulgt godt med ved neste besøk, sånn at jeg evt kunne "hjelpe til" om noe skar seg mht sosialisering. Barnet bør sllippe å føle seg presset på noe vis, fremmed i familien eller alene om problemet, tenker jeg.

Endret 28. oktober 2013 av Kayia