Skoleeksempel

[Madelenemie]

Hei!

Hvis man startet sin " diagnose" med å være et skoleeksempel, har det lett for å bli at man fortsetter å være det.

Til tross for mye utvikling og avanserte strukturte systemer over feks de mellommenneskelige relasjoner. Jeg har lest bøker og utvekslet erfaringer med andre mennesker om alt fra følelser, relasjoner, og systematisert mye.

Det er greit for meg at jeg har Asperger syndrom, det er bare at en gang "skoleeksempel" er borte, mener jeg( dessverre ikke mange andre) dette er fordi de sitter fast i fortiden, og henger seg opp i at jeg ikke gestikulerer! Og ikke har nok øyekontakt.

Det er greit for meg at jeg presenterte tydelige vansker med Ados og dermed uten tvil har Asperger syndrom, men det de ikke hører på er at jeg var mer stresset enn jeg pleier og under akkurat sånne omstendigheter gjorde jeg det dårligere på sosiale historier, samt glemte ...:-( å gestikulerte. Hvordan skal jeg huske/vite alt??

Det betyr ikke at jeg tviler på diagnosen, det gjør jeg ikke , jeg vil bare at noen skal skjønne at jeg var stresset og dermed fremstod mer som et skoleeksempel enn jeg i virkeligheten er.

Jeg VAR er skoleeksempel! Det fordi jeg manglet en rekke fakta om mennesker, følelser, relasjoner og systemene dette utgjør, etter at jeg systematiserte og utvekslet erfaringer, samt fikk en egen erfaring, ble jeg det man kaller mer upåfallende.

Det gjenstår øyekontakt, derfor har jeg Asperger syndrom, samt jeg gestikulerer ikke og jeg er ikke god på non verbal kommunikasjon , men selv det vet jeg jo nå!!

Jeg skal prøve overbevise min psykiater om hvorfor jeg gjorde det "dårlig" Dvs glemte å bruke hender, eller konsentrerte meg for mye. Jeg var slik de med Asperger er, men jeg er mer avslappet og henslengt fordi jeg tenker bevisst på det.

Dette er ingen " ny runde med tvil" det er kun en presisering av endring og fakta, utvikling og ny viten om de mellommenneskelige relasjoner, som ikke kom frem på Ados.

Dette skal jeg prøve å forklare min psykiater i morgen.