Ikke alle sørgende som vil ha kontakt.. (?)

[AnonymBruker]

Ei god venninne mista søstra si en ulykke nylig. Jeg har alltid hatt i bakhodet at etterlatte vil at folk skal bry seg..

 

Har derfor sendt meldinger, ringt, sendt blomster og bakt boller til henne og familien.

 

Men har ikke fått noe respons..( Ikke svart på noen henvendelser..) Så da er det kanskje ikke slik at "alle" sørgende vil ha kontakt..? Eller kanskje hun er i sjokk og har nok med seg selv..?

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke dette. Jeg føler ikke jeg har vært påtrengende, hun er tross alt en av mine beste venninner..

 

Jeg føler medfølelse samtidig vil jeg ikke gjøre noe "feil"..

Anonymous poster hash: 5c02e...77f

Anonymous poster hash: 5c02e...77f

[frosken]

I noen livssituasjoner senker jeg forventninger om gjensidighet i relasjonen, og sorg er for meg en slik situasjon. Den sørgende er i en unntakssituasjon, hvor jeg mener man har lov til å forholde seg til andres velmenende henvendelser slik som passer best for en selv. Jeg synes ikke du skal tolke den manglende responsen som tegn på at du har vært påtrengende eller at dine handlinger ikke har blitt verdsatt.

 

Da jeg mistet mannen min fikk jeg aldri somlet meg til å skrive takkekort for blomster ol. Jeg håper at mine omgivelser er kloke nok til å forstå at jeg satte pris på den omtanken jeg ble vist allikevel.

[Gjest]

Jeg forstår veldig godt om hun vil være i fred og har nok med seg selv, uten at det er noe negativt ment med det.

Da jeg var alvorlig deprimert, skjøv jeg folk unna meg - jeg ville bare være i fred, veldig sliten og orket ikke kontakt.

Vet ikke om det kan sammenlignes, men jeg har iallefall fikk forståelse for at noen vil være i fred i slike situasjoner.

Synes ikke du har gjort noe galt - men ikke vær mer pågående, er mitt råd. Du har vist at du er på tilbudsstien. Kanskje vil hun sette pris på å være i fred nå, og så kan du være der for henne når hun er klar for det?

[tonie]

Vi er sikkert like forskjellige i sorg som vi er ellers, og noen ønsker bare å få sørge i fred. Jeg tror det er riktig å sende en sms, en blomst eller slå på tråden nå og da selv om hun ikke svarer. Da vet hun at du fortsatt er der og bryr deg, og kan ta kontakt når hun føler at hun er klar for det. Jeg ville ikke fortsatt å søke kontakt med henne akkurat nå, men heller ventet en stund. Det kan nok oppleves litt påtrengende for en som ikke orker å dele den første intense sorgen.

[mammanito]

Det kan være at de ikke orker å ta kontakt selv, man blir veldig sliten psykisk vet jeg av egen erfaring. Det tok lang tid før jeg makket meg til jobb.... orket ikke snakke med noen Men skrev et lite takkekort og takket for blomstene. 
Det kan bli mye mas og ved bortgang, alle ringer og skal bry seg, masse blomster på døra så huset ser ut som et gartneri. Det kan bli for mye rett og slett, men samtidig varmer det jo hjertet at så mange tenker på en. Jeg syns det er bedre å sende blomstene til begravelsen - en kirke fylt med blomster og masse folk som har møtt opp varmer hjertene til de som sørger, huske rselv når min far gikk bort, folk jeg trodde ikke brød seg hadde møtt opp.... Det var ikke alle jeg så heller for jeg var så tynget av sorg at jeg knapt orket å kikke opp. Men det varmet å vite at andre tenkte på oss og følte meg oss.