Madelenemie Skrevet 8. november 2013 Skrevet 8. november 2013 Hei! Da jeg dessverre fant at min venn virket annerledes/ svært fjern, fikk jeg overtalt til at jeg kjørte vennen til legevakten i kveld. Der fortalte jeg psykiateren min vurdering, og det var mye, han sa så det var bra jeg kom og at han skulle ta noen telefoner. Etter en stund kom han inn igjen med to vakter og sa til min venn at skulle innlegges. Min venn sa da " jeg vil ikke, jeg skal hjem", da sa psykiateren, det er på tvang", da så venn redd ut, jeg reiste meg, gikk til vennen og sa" dette er best, du er syk, kom jeg skal følge deg" jeg tok hånden til vennen min, for jeg så ble redd og jeg ville berolige, så holdt vennen meg hardt og jeg fulgte, hele veien, ut i ambulanse og jeg kjørte bak ambulansen til akkutpsykiatrisk. Snakket med psykiater kort der. Jeg trodde alt så var i orden, men jeg blir ikke kvitt sorgen, de tunge skrittene min venn tok opp trappene og inn, jeg er så lei meg:-( Kom hjem informerte min venns familie på telefon, og sa til min mann" nå blir tatt vare på"? Stemmen min var vanlig og alt bestod i praktisk informasjon. Men så tømmer jeg oppvaskmaskinen, og prøver å arbeide.... Jeg klarer ikke ikke være lei meg:-( Jeg får en venn, en jeg virkelig er glad i, så bidrar jeg til tvangsinnleggelse,:-( Jeg er så lei meg. Om jeg bare visste hva vennen gjør nå? Jeg er fortvilt!, jeg prøvde nå inn med fornuft, men det nyttet ikke. Jeg tenkte mange tanker, og resultatet ble legevakten. Om jeg mister vennen skal jeg være lei meg, men det går over, jeg tror jeg gjorde det rette, likevel er hjerte mitt knust av sorg. Jeg vil være hos vennen min, eller bare vite at blir tatt godt vare på. At sover, får omsorg, blir skjermet.... Åååå at det kan være så vondt å ha en venn. Jeg håper de tar godt vare på vennen min. 0 Siter
DoleMari Skrevet 8. november 2013 Skrevet 8. november 2013 Jeg synes du gjorde det beste en venn kan gjøre for sin venn.. Du viste omsorg og tok ansvar, og det var psykiaterens vurdering av vennenen din skulle tvangsinnlegges, dermed gjorde du det helt riktige!Jeg hadde satt pris på å ha en venn som deg! 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 8. november 2013 Skrevet 8. november 2013 Du er en god venn og det håper jeg vennen din ser når h*n føler seg bedre. Forstår at det føles vondt nå, men det høres ut som at du gjorde et riktig valg. Jeg synes spesielt det du skriver om at du tok vedkommende i hånden og fulgte med hele veien sier mye, det viser at du bryr deg om din venn. Tror alle ønsker seg enn venn som bryr seg nok til å handle på egenhånd om ikke den det gjelder makter å be om hjelp selv, i hvert fall ville jeg ha ønsket det fra mine venner. Anonymous poster hash: 002c3...783 0 Siter
schizoid1337 Skrevet 8. november 2013 Skrevet 8. november 2013 Såfremt du ikke løy til psykiateren, så har du da ingenting å være lei deg for, du gjorde det rette... 0 Siter
Frøken hmm.. Skrevet 8. november 2013 Skrevet 8. november 2013 Kjære deg, du gjorde det eneste riktige en god venn kan gjøre! Du ser en venn som trenger hjelp, og du skaffer den hjelpen. Du er jo en slik venn alle burde ha. Du stiller opp når det virkelig gjelder! Selv når det er vondt for deg.. Det er et stort bevis på at du er en man kan stole 100 % på. I gode og onde dager! Den beste vennen noen kan ha Og siden vennen din faktisk ble innlagt så var det grunn til bekymring. Vennen din har den støtten og hjelp h"n trenger. Vær stolt av deg selv Slik du har vært gjennom i kveld kan være tøft for hvem som helst, men du er en helt:) Håper du får det bedre selv, og det er viktig at du tar vare på deg selv nå. Og hvis jeg forsto det riktig så var du selv hos legevakt, håper det hjalp 0 Siter
Madelenemie Skrevet 8. november 2013 Forfatter Skrevet 8. november 2013 Jeg synes du gjorde det beste en venn kan gjøre for sin venn.. :)Du viste omsorg og tok ansvar, og det var psykiaterens vurdering av vennenen din skulle tvangsinnlegges, dermed gjorde du det helt riktige!Jeg hadde satt pris på å ha en venn som deg! Hei! Takk! Jeg gråter sjelden, men nå gråt jeg. Jeg burde fulgt min venn helt inn til sengen, men jeg stod feilparkert utenfor akuttpsykiatrisk. I morgen tidlig ringer jeg. Min venn som alltid svarer på sms svarer ikke nå, kanskje syk, kanskje sover... Jeg skrev sms, jeg kan komme med mobillader og andre ting i morgen. Jeg har sorg inni hele meg, også i øynene. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 8. november 2013 Forfatter Skrevet 8. november 2013 Du er en god venn og det håper jeg vennen din ser når h*n føler seg bedre. Forstår at det føles vondt nå, men det høres ut som at du gjorde et riktig valg.Jeg synes spesielt det du skriver om at du tok vedkommende i hånden og fulgte med hele veien sier mye, det viser at du bryr deg om din venn. Tror alle ønsker seg enn venn som bryr seg nok til å handle på egenhånd om ikke den det gjelder makter å be om hjelp selv, i hvert fall ville jeg ha ønsket det fra mine venner. Anonymous poster hash: 002c3...783 Hei! Takk. Jeg er så redd, jeg sa til psykiateren " ta godt vare på ...." Da var jeg vanlig, sterk, delte informasjon, sorgen kjente jeg ikke.... Men skrittene til min venn, de tunge, de ser og hører jeg enda, det var som om hele kroppen var i sorg. Om min venn visste hvor lei meg jeg er og hvor mye jeg bryr meg.... Fra det dypeste av hjertet mitt. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 8. november 2013 Forfatter Skrevet 8. november 2013 Såfremt du ikke løy til psykiateren, så har du da ingenting å være lei deg for, du gjorde det rette... Hei! Jeg lyver ikke. Men jeg kjenner sorg og skyld og engstelse og savn og smerte. 0 Siter
schizoid1337 Skrevet 9. november 2013 Skrevet 9. november 2013 Hei! Jeg lyver ikke. Men jeg kjenner sorg og skyld og engstelse og savn og smerte. tror ikke du løy, sier bare at du ikke skal føle skyld når du gjorde det eneste rette (eneste grunn til å føle skyld i det tilfelle er vist du lurte psykiateren, noe du ikke gjorde). Det andre er helt naturlig å føle 0 Siter
Madelenemie Skrevet 9. november 2013 Forfatter Skrevet 9. november 2013 Kjære deg, du gjorde det eneste riktige en god venn kan gjøre! Du ser en venn som trenger hjelp, og du skaffer den hjelpen. Du er jo en slik venn alle burde ha. Du stiller opp når det virkelig gjelder! Selv når det er vondt for deg.. Det er et stort bevis på at du er en man kan stole 100 % på. I gode og onde dager! Den beste vennen noen kan ha Og siden vennen din faktisk ble innlagt så var det grunn til bekymring. Vennen din har den støtten og hjelp h"n trenger. Vær stolt av deg selv Slik du har vært gjennom i kveld kan være tøft for hvem som helst, men du er en helt:) Håper du får det bedre selv, og det er viktig at du tar vare på deg selv nå. Og hvis jeg forsto det riktig så var du selv hos legevakt, håper det hjalp Hei! Jeg gråter irriterende mye nå. Jeg får ingen sms av min venn, men sikkert sover. Jeg sa jo før jeg dro" ta godt vare på...."til psykiater og psykolog. Selv om vennen min er syk nå, så er det en liten del, det er hjerte, ærligheten og oppriktigheten som er min venn, sykdommen får vennen min til å fremstå syk, det fine blir vanskeligere å oppdage, men jeg vet det er der. Hva mente du i det siste du skrev? Takk for hyggelige ord, skal prøve slutte gråte, men jeg er bare en ting nå, knust av sorg og uro, 0 Siter
Madelenemie Skrevet 9. november 2013 Forfatter Skrevet 9. november 2013 tror ikke du løy, sier bare at du ikke skal føle skyld når du gjorde det eneste rette (eneste grunn til å føle skyld i det tilfelle er vist du lurte psykiateren, noe du ikke gjorde). Det andre er helt naturlig å føle Hei! Ok Nå må jeg prøve å sove, men i kveld skjønner jeg hvor glad jeg blir i vennene mine, hvor mye de angår meg, hvor mye jeg savner dem og vil dem vel, er redd for dem og tenker på dem og savner så forferdelig at jeg nå vet jeg virkelig har mange tårer inni meg. 0 Siter
schizoid1337 Skrevet 9. november 2013 Skrevet 9. november 2013 (endret) Natta Og bare en side note du bør se det positive i det også, at du har sterke følelser for andre, det er ikke alle forunnt, og en bra egenskap, og viser at du er et bra menneske Endret 9. november 2013 av schizoid1337 0 Siter
Frøken hmm.. Skrevet 9. november 2013 Skrevet 9. november 2013 Hei!Jeg gråter irriterende mye nå.Jeg får ingen sms av min venn, men sikkert sover.Jeg sa jo før jeg dro" ta godt vare på...."til psykiater og psykolog.Selv om vennen min er syk nå, så er det en liten del, det er hjerte, ærligheten og oppriktigheten som er min venn, sykdommen får vennen min til å fremstå syk, det fine blir vanskeligere å oppdage, men jeg vet det er der. Hvis du trenger å gråte, gråt. Det er en naturlig reaksjon på noe vondt... Noen ganger jeg har vært innlagt så har jeg ikke klart å svare på meldinger, har bare nok med det som er liksom. Og har også opplevd at de tok telefonen når jeg var ekstremt dårlig. Og det kan som du sier være at h*n sover. Er helt sikkert ikke noe å bekymre seg over. H*n blir godt i varetatt:) Du kjenner din venn veldig godt, en sykdom kan til tider være dominerende, men man er mer enn sykdommen , og som du sier så vet du det er der Mn det er viktig du ikke glemmer deg selv, slik at du ikke tar for mye ansvar for vennen din. Det kan bli for tøft. Vær en god venn for deg selv også Hva mente du i det siste du skrev? Beklager, leste dette feil Jeg tenkte mange tanker, og resultatet ble legevakten Er litt bortevekk selv, og så feil. Beklager dette! Tror ikke du trenger å uroe deg, lett å si.. Men h*n får hjelp nå 0 Siter
Madelenemie Skrevet 9. november 2013 Forfatter Skrevet 9. november 2013 Hei! Ok Jeg venter på at jeg kan ringe, jeg vil bare vite at venn er ok. Jeg blir urolig pga ting man leser om i avisene ang tvang, men vanlig er nok at man blir skikkelig behandlet. Jeg tenkte jeg skulle klare overtale om innleggelse, for ble lett med meg til legevakten. Jeg fikk derfor et lite ord/ begrepsbruk- "sjokk" da legen sa til min venn fort at var innlagt på tvang. Men på den annen side var vennen såpass syk at muligens psykiateren også opplevde at her er det ikke noe usikkerhet. Jeg er glad jeg var der, for jeg syns ordet tvangsinnlagt kom så fort, og vaktene og derfor kunne nok vennen min blitt vanskelig om ikke jeg tok tak. Det er første gang jeg tok på min venn da jeg grep hånden, det kjentes helt nødvendig. 0 Siter
mammanito Skrevet 9. november 2013 Skrevet 9. november 2013 Hei! Da jeg dessverre fant at min venn virket annerledes/ svært fjern, fikk jeg overtalt til at jeg kjørte vennen til legevakten i kveld. Der fortalte jeg psykiateren min vurdering, og det var mye, han sa så det var bra jeg kom og at han skulle ta noen telefoner. Etter en stund kom han inn igjen med to vakter og sa til min venn at skulle innlegges. Min venn sa da " jeg vil ikke, jeg skal hjem", da sa psykiateren, det er på tvang", da så venn redd ut, jeg reiste meg, gikk til vennen og sa" dette er best, du er syk, kom jeg skal følge deg" jeg tok hånden til vennen min, for jeg så ble redd og jeg ville berolige, så holdt vennen meg hardt og jeg fulgte, hele veien, ut i ambulanse og jeg kjørte bak ambulansen til akkutpsykiatrisk. Snakket med psykiater kort der. Jeg trodde alt så var i orden, men jeg blir ikke kvitt sorgen, de tunge skrittene min venn tok opp trappene og inn, jeg er så lei meg:-( Kom hjem informerte min venns familie på telefon, og sa til min mann" nå blir tatt vare på"? Stemmen min var vanlig og alt bestod i praktisk informasjon. Men så tømmer jeg oppvaskmaskinen, og prøver å arbeide.... Jeg klarer ikke ikke være lei meg:-( Jeg får en venn, en jeg virkelig er glad i, så bidrar jeg til tvangsinnleggelse,:-( Jeg er så lei meg. Om jeg bare visste hva vennen gjør nå? Jeg er fortvilt!, jeg prøvde nå inn med fornuft, men det nyttet ikke. Jeg tenkte mange tanker, og resultatet ble legevakten. Om jeg mister vennen skal jeg være lei meg, men det går over, jeg tror jeg gjorde det rette, likevel er hjerte mitt knust av sorg. Jeg vil være hos vennen min, eller bare vite at blir tatt godt vare på. At sover, får omsorg, blir skjermet.... Åååå at det kan være så vondt å ha en venn. Jeg håper de tar godt vare på vennen min. Du var en sann venn som gjorde det som var det beste for han! 0 Siter
Madelenemie Skrevet 10. november 2013 Forfatter Skrevet 10. november 2013 Du var en sann venn som gjorde det som var det beste for han! Hei! Ok takk, jeg tror det selv nå. Men jeg har fått tanker om at mennesker kan lære en om mennesker, men jeg er mer interessert i enklere problemstillinger som man kan stille opp i diagrammer, jeg liker grafiske fremstillinger av tallmessige beregninger, det er sånt jeg liker. Jeg liker mennesker også, men jeg liker best om man kan fremstille også den vennskapelige relasjon i parameterfremstillinger, (håper du forstår) sånn at man kan tenke sannsynlighet og vite mer om prognose. Da er man mer forberedt og vet hva man har i sikte, samt kan lage en bedre handlingsplan. 0 Siter
Inner self Skrevet 11. november 2013 Skrevet 11. november 2013 Grunnen til att du ikke får svar på sms, er att man har ikke tilgang til mobil på psykiatrisk. Iallefall så hadde de min i forvaring siste gang jeg var innlagt. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.