Autisme er mye og ikke ubetydelig

[schizoid1337]

 

I hvilken alder merker man på et barn at det har autisme/asberger? 

Anonymous poster hash: 2495d...9ce

 

 

Kommer ann på graden av symptomer, og observantheten, og på kunnskapen du har, mange som ikke oppdager at barnet har asperger, noensinne. Autisme er vel lettere å oppdage

[Kayia]

Asperger har tydeligvis det jeg ville kalle en empatiforstyrrelser, men det trenger ikke å utgjøre noe problem for alle, Mye beror på livserfaring, om en lever et forhold, og hvor godt en tilpasser seg, eller takler dette i hverdagen. 

Glemmer dere ikke at også mange asbergere har familie, som nok har stort behov for at riktig diagnose stilles på en de lever tett på? Jeg tror det er et blindspor å spekulere på og stille seg til doms over hvilke behov andre mennesker evt skulle ha, asbergere eller ikke.

[Madelenemie]

Glemmer dere ikke at også mange asbergere har familie, som nok har stort behov for at riktig diagnose stilles på en de lever tett på? Jeg tror det er et blindspor å spekulere på og stille seg til doms over hvilke behov andre mennesker evt skulle ha, asbergere eller ikke.

Hei!

 

Jo det vet jeg!

 

For min mann var et svar på hvorfor jeg var som jeg er en lettelse, som medførte bedre forståelse.

 

For de spesielt kjendisvoksne som står frem med at asperger er bare den rene gave... det er der jeg har innvendinger, det er IKKE bare en gave.

 

Som mor har man begrensinger, som ektefelle like så, man har ikke nonverbal kommunikasjon, og når over 70 % av den mellommenneskelige kommunikasjon er nonverbal, så blir det problemer.

 

For et barn vil det samme gjelde.

 

Jeg mener bare at asperger er som alle psykiatere vil si, en alvorlig og gjennomgripende forstyrrelse, som man kan lære seg å leve med (omgivelser og menneskene selv) men det er ikke en gave et talent slik mange kjendiser nå går ut med at asperger er.

 

 

Jeg kan lage en lang liste over positive ting, men de samme positive ting kunne jeg/vi hatt uten asperger syndrom, med de begrensinger det medfører.

[pådolikveld]

Jeg kan skrive under på at det å ha Autisme og det å ha asberger er veldig hemmende i hverdagen og i livet. Har to barn; den ene har barneautisme. Er voksen, klarer seg godt selv, men er 100% ufør. Ingen vil ha henne i vanlig betalt jobb. Hun klarte ikke å rette seg etter sosiale regler. Nav tok ikke lang tid på å gi henne varig ufør. Mitt andre barn har asperger. Veldig intelligent. virker veldig moden noen ganger, mens andre ganger virker hun umoden/sta. Hun sliter også i hverdagen. Har så mange sperrer i det sosiale samspill, at hun kommer ofte hjem gråtende fra videregående, fordi hun angrer på ting hun har sagt/ ikke sagt osv. hun sliter her hjemme med å kunnne møte nye mennesker. blir veldig dårlig av forandringer.

 

Så hvis andre aspergere og mennesker med autisme synes de har et rikt liv, så er det bra for dem. Men for mine to er det ikke et rikt liv.

[FGT]

Nei det er ikke lett når barna sliter. Både i forhold til skolen og blandt venner kan det ble vel mye belastninger for barna , men også for foreldre. Tenåringstiden kan det være mage utfordringer. Men en liten trøst kan være at etter hvert , så klarer de fleste å tilpasse seg, blir tryggere på seg selv. Så er det viktig å la det holde på med noe de mestrer, og kan utvikle seg der. Alle må behandles individuelt og ikke bli sammenlignet med andre hva de evt, måtte klare. 

 

pådolikveld : hvor gammel er din voksne datter ? Har hun noe interesser utenom det sosiale ?

det er ikke uvanlig at mange for problemer med seg selv ,når det gjør , eller sier ting de angrer på . Selv om det er menneskelig å gjøre det for alle, men med AS mennesker med et følsomt sinn, så fester det seg slik at de trenger mye omsorg , slik at ikke selvtilliten svekkes . de må ha mye ros å støtte på det de er flinke til. Men dette er vet sikkert dere, men ville bare minne på dette. 

[Madelenemie]

Jeg kan skrive under på at det å ha Autisme og det å ha asberger er veldig hemmende i hverdagen og i livet. Har to barn; den ene har barneautisme. Er voksen, klarer seg godt selv, men er 100% ufør. Ingen vil ha henne i vanlig betalt jobb. Hun klarte ikke å rette seg etter sosiale regler. Nav tok ikke lang tid på å gi henne varig ufør. Mitt andre barn har asperger. Veldig intelligent. virker veldig moden noen ganger, mens andre ganger virker hun umoden/sta. Hun sliter også i hverdagen. Har så mange sperrer i det sosiale samspill, at hun kommer ofte hjem gråtende fra videregående, fordi hun angrer på ting hun har sagt/ ikke sagt osv. hun sliter her hjemme med å kunnne møte nye mennesker. blir veldig dårlig av forandringer.

Så hvis andre aspergere og mennesker med autisme synes de har et rikt liv, så er det bra for dem. Men for mine to er det ikke et rikt liv.

Hei!

Jeg tror det handler litt om å ikke falle i negativitetsgrøft eller positivitetsgrøft.

Det er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, så den griper inn i menneskers liv på de fleste områder. Når man strever med kommunikasjon, så er det klart man vil få vansker. Man har lite empati, man har lite mimikk og gester, man har forsinket presisering og oppfatter konkret osv osv...

Det er imidlertid mulig å leve et godt liv med asperger, men det krever mer av: læring, veiledning, strukturering, bistand og støtte i hverdagen. Derfor blir det frustrerende og dumt når kjendiser går ut og tilbakeviser at asperger er en funksjonshemning, da syns jeg ikke forutsetningene for at de har diagnosen er tilstedet.

Derfor mener jeg det innebærer mange vansker og utfordringer.

Mange med asperger er utrolig ensomme, de vil så gjerne feks ha en venn, men vet ikke helt hvordan systemet går og er.

Jeg følte meg mobbet av feks Gro Dahle, selvoppnevnt ekspert på asperger, da hun gikk ut og mente at Saga, i Broen, ikke har aspergertrekk. For vi med asperger er for smarte for å være så sosialt klossete sa hun til avisen.

Der tar hun feil!!

Ikke bare er jeg lik Broens, Saga, men i følge min psykiater, er jeg representativ for aspergere i en slik grad at hun kan bruke meg i undervisning. Og hun vet hva hun snakker om da hun før diagnosen ble tatt i bruk, fant og brukte diagnosen til å beskrive mennesker med autisme med normale evner.

Hun irriterer seg kraftig over disse kjendisene som bagatelliserer vanskene asperger medfører og sa det er diskriminering og regelrett mobbing av oss som virkelig har asperger syndrom.

Håper dine døtre kan få veiledning og støtte, jeg vet om flere gode tilbud i Oslo området, hvis du bor her, kan jeg sende til deg.

[AnonymBruker]

Hei!

Det var et vanskelig spørsmål:-)

Det kommer jo an på mye :-)

Jeg vil mene, tidlig, i barnehagen, der det sosiale blir komplisert.

For jenter noe senere, men jeg tror "våkne voksne" vil kunne se en jente som står og ser og ikke er med.

Min sønn ble oppdaget i barnehagen, han kom alltid med sitt sjakkbrett

Min datter satt på trappen på barneskolen , men hun var så søt og stille og smilte så pent at ingen så henne.:-(

Så fikk hun fordi jeg lurte og søkte hjelp, asperger diagnose, men da søkte vi og ikke andre om hjelp.

Jentene mine var aldri noe problem, de var tvert i mot kjempesøte sa de voksne, og musestille, og høflige og blide og gjorde alle lekser helt nøyaktig :-) og mer skal ikke til :-)

Har alle barna dine Asperger? Eller var det en som ikke hadde det?

Anonymous poster hash: 9c25a...452

[Solemnity]

Jeg er diagnosert med høytfungerende autisme og det er definitivt ikke ubetydelig. Jeg forstår det slik at mange fremdeles skiller mellom asperger og autisme, men her har "asperger" diagnosen utgått.

 

Jeg blir sett på som normal av de aller fleste. Mange tror ikke på diagnosen eller mener det betyr diagnosen er på moten, men det er mest sannsynlig fordi de ikke er inne i mitt hode. Jeg kan uttrykke meg godt skriftelig, men jeg mister språk når jeg er sliten. Det er noe de aller fleste ikke ser, da jeg fremdeles kan si litt, dog ikke hva jeg egentlig mener. Jeg trekker meg vekk, ikke tar telefonen, gjemmer meg bort. To stykker som snakker samtidig gjør at jeg må holde meg for ørene. Å bli tatt på kan forårsake sterk irritasjon og ubehag, noen ganger til jeg kaster opp. Samboeren min synes jeg er vanskelig å kommunisere med og han blir sint. Jeg forstår aldri hvorfor; det gjør han sintere. Jeg klarer ikke ha øyekontakt med mennesker jeg ikke kjenner, så de fleste trekker seg unna meg før vi blir kjent. Jeg kan framstå "normal" (typisk) i en jobb, men kun fordi jeg da må tilbringe resten av døgnet i senga og mørket for å klare neste dag. Jeg må sette på alarmer for å huske på måltider, jeg må ha dagsplaner for å ikke miste fokuset. Jeg er nesten alltid sliten - det er for mange lyder og for mye lys, det er for mange mennesker og for mye å holde oversikt over.

 

Listen over vansker er lang, men jeg snakker sjelden med andre om det. Fordi jeg er autistisk, fordi det ikke faller meg inn. Jeg forstår stemmeleie og ansiktsuttrykk fordi jeg pugger det. Jeg pugger psykologi for å vite hvorfor mennesker gjør som de gjør. Det er slitsomt. Hvis jeg er forkjølet, så klarer jeg ikke framstå normal lenger, så da blir jeg hjemme.

 

Er det positive sider? Ja. Kan mange, meg selv inkludert, fungere svært godt? Ja. Men sliten, ja. Alltid sliten.

Endret 12. november 2013 av Solemnity

[FGT]

Interessant det du skriver solemnity. Er det lenge siden du fikk den diagnosen, eller kanskje du fikk den da du var liten ?

Syns du har noe som kan inne om AS,Det at du stadig blir trett, og det med å tolke andre.   men hva er det du mener er den vesentlige forskjellen på AS og høyt fungerende autisme. slik du oppfatter dette ? Mener du at det er ikke vurdert med AS  en gang hos deg, når du sier at AS er utgått der hos deg ?

 

Nå ble jeg veldig nysgjerrig, og du trenger ikke å svare , hvis du hvis du ikke har lyst. 

[Solemnity]

Interessant det du skriver solemnity. Er det lenge siden du fikk den diagnosen, eller kanskje du fikk den da du var liten ?

Syns du har noe som kan inne om AS,Det at du stadig blir trett, og det med å tolke andre.   men hva er det du mener er den vesentlige forskjellen på AS og høyt fungerende autisme. slik du oppfatter dette ? Mener du at det er ikke vurdert med AS  en gang hos deg, når du sier at AS er utgått der hos deg ?

 

Nå ble jeg veldig nysgjerrig, og du trenger ikke å svare , hvis du hvis du ikke har lyst. 

 

Beklager at jeg var uklar. Jeg bor i England og jeg fikk beskjed om at "asperger" ikke brukes som diagnose lenger. Autisme brukes om "alle" grader nå, men de legger til høytfungerende. Jeg ble diagnosert nylig, i voksen alder. Om jeg hadde blitt diagnosert som barn, så hadde jeg fått merkelappen "asperger syndrom".

 

Jeg ser at andre i denne tråden skiller mellom de to, men det er vel ikke et klinisk skille så vidt jeg vet.

[FGT]

Beklager at jeg var uklar. Jeg bor i England og jeg fikk beskjed om at "asperger" ikke brukes som diagnose lenger. Autisme brukes om "alle" grader nå, men de legger til høytfungerende. Jeg ble diagnosert nylig, i voksen alder. Om jeg hadde blitt diagnosert som barn, så hadde jeg fått merkelappen "asperger syndrom".

 

Jeg ser at andre i denne tråden skiller mellom de to, men det er vel ikke et klinisk skille så vidt jeg vet.

Nei det er ikke så stor forskjell, men forsinket språkutvikling som barn, skal hvis være noe av forskjellene. Her i Norge hadde du kanskje fått en AS diagnose i dag ?

Endret 13. november 2013 av FGT

[Madelenemie]

Har alle barna dine Asperger? Eller var det en som ikke hadde det?

Anonymous poster hash: 9c25a...452

Hei!

 

Send meg pm så skal jeg svare deg :-)

[Madelenemie]

Beklager at jeg var uklar. Jeg bor i England og jeg fikk beskjed om at "asperger" ikke brukes som diagnose lenger. Autisme brukes om "alle" grader nå, men de legger til høytfungerende. Jeg ble diagnosert nylig, i voksen alder. Om jeg hadde blitt diagnosert som barn, så hadde jeg fått merkelappen "asperger syndrom".

 

Jeg ser at andre i denne tråden skiller mellom de to, men det er vel ikke et klinisk skille så vidt jeg vet.

Hei!

 

Det er en utvikling som kommer til Norge nå og som min psykiater "hilser velkommen" som hun sa.

 

Min psykiater fortalte meg at de avdiagnostiserer flere voksne som har fått diagnosen asperger syndrom på feil grunnlag. Så det blir nå en innstramming, uten uttalte og dokumenterte vansker fra tidlig barndom, ingen autismediagnose. (sånn blir det i hovedregel)

[Solemnity]

Hei!

 

Det er en utvikling som kommer til Norge nå og som min psykiater "hilser velkommen" som hun sa.

 

Min psykiater fortalte meg at de avdiagnostiserer flere voksne som har fått diagnosen asperger syndrom på feil grunnlag. Så det blir nå en innstramming, uten uttalte og dokumenterte vansker fra tidlig barndom, ingen autismediagnose. (sånn blir det i hovedregel)

 

Ja, dette stemmer med systemet her. Min mor ble intervjuet for diagnosen min for å dokumentere tidlig barndom.

[Madelenemie]

Ja, dette stemmer med systemet her. Min mor ble intervjuet for diagnosen min for å dokumentere tidlig barndom.

Hei!

 

Stemmer, det er viktig.

 

Ellers slurves det mye i Norge, man henter ikke inn epikriser og dokumentasjon, sånn blir det til at mennesker som ikke har autisme, står frem i media med:

 

Autisme er slik en velsignelse.

 

Asperger er ikke noe problem.

 

Asperger er en gave.

 

Det er ikke asperger som gir meg sosiale vansker... osv,,,

 

Det fins ikke et problem med asperger for disse:-( selvsagt er virkligheten en annen!

Man kan leve gode liv, likevel, men man trenger drahjelp= sykehjelp, og da er man ikke "frisk" i betydningen, helt som gjennomsnittet.

 

Har de forstått noe av asperger syndrom disse selverklærte ekspertene?

De har enten mast seg til diagnosen eller fått den fordi de mente at sånn er det , lest seg til det, hvem kan ikke kjenne seg igjen i en symptomrekke?

 

Jeg har et godt liv i dag, jeg ville ikke hatt det gode livet med de mulighetene om jeg ikke fikk hjelp til å forstå hva jeg ikke forstår, ikke om realfag, men om mennesker og feks klemmene deres. :-)

[Solemnity]

Hei!

 

Stemmer, det er viktig.

 

Ellers slurves det mye i Norge, man henter ikke inn epikriser og dokumentasjon, sånn blir det til at mennesker som ikke har autisme, står frem i media med:

 

Autisme er slik en velsignelse.

 

Asperger er ikke noe problem.

 

Asperger er en gave.

 

Det er ikke asperger som gir meg sosiale vansker... osv,,,

 

Det fins ikke et problem med asperger for disse:-( selvsagt er virkligheten en annen!

Man kan leve gode liv, likevel, men man trenger drahjelp= sykehjelp, og da er man ikke "frisk" i betydningen, helt som gjennomsnittet.

 

Har de forstått noe av asperger syndrom disse selverklærte ekspertene?

De har enten mast seg til diagnosen eller fått den fordi de mente at sånn er det , lest seg til det, hvem kan ikke kjenne seg igjen i en symptomrekke?

 

Jeg har et godt liv i dag, jeg ville ikke hatt det gode livet med de mulighetene om jeg ikke fikk hjelp til å forstå hva jeg ikke forstår, ikke om realfag, men om mennesker og feks klemmene deres. :-)

 

Jeg tror den moderne autisme-bevegelsen er som døve-bevegelsen når den kom. Det blir viktig å føle seg likeverdig og bli respektert. Noen vil, i forsøket, hevde seg over "de andre", i stedet for å nøye seg med like rettigheter og aksept.

 

Det er lettere for de med høytfungerende autisme å påstå at det er en velsignelse. Jeg tror på en mellomting. Jeg synes ikke foreldre med autistiske barn skal fortvile, men heller se muligheter. Det finnes begrensninger, men det finnes også mye positivt. Man må tilrettelegge for at autistiske barn skal få en god framtid.

 

Jeg er lei meg når jeg blir så sliten av en lekegruppe for barnet mitt at jeg knapt orker lyd resten av dagen, når jeg ser andre reagerer på det jeg sier og jeg ikke forstår hvorfor, osv. Men når det er kun meg og interessene mine, så har jeg det veldig bra. Og jeg har god hukommelse, akademisk klarer jeg meg svært godt, jeg ser farger når jeg hører ord, fokuset mitt på det jeg bryr meg mest om (temaer) er fantastisk. Jeg vet ikke om jeg ville vært typisk om det var en mulighet.

[Madelenemie]

Jeg tror den moderne autisme-bevegelsen er som døve-bevegelsen når den kom. Det blir viktig å føle seg likeverdig og bli respektert. Noen vil, i forsøket, hevde seg over "de andre", i stedet for å nøye seg med like rettigheter og aksept.

 

Det er lettere for de med høytfungerende autisme å påstå at det er en velsignelse. Jeg tror på en mellomting. Jeg synes ikke foreldre med autistiske barn skal fortvile, men heller se muligheter. Det finnes begrensninger, men det finnes også mye positivt. Man må tilrettelegge for at autistiske barn skal få en god framtid.

 

Jeg er lei meg når jeg blir så sliten av en lekegruppe for barnet mitt at jeg knapt orker lyd resten av dagen, når jeg ser andre reagerer på det jeg sier og jeg ikke forstår hvorfor, osv. Men når det er kun meg og interessene mine, så har jeg det veldig bra. Og jeg har god hukommelse, akademisk klarer jeg meg svært godt, jeg ser farger når jeg hører ord, fokuset mitt på det jeg bryr meg mest om (temaer) er fantastisk. Jeg vet ikke om jeg ville vært typisk om det var en mulighet.

Hei!

 

?

 

Jeg tror ikke jeg har skrevet/møtt noen som deg?

 

Bare jeg, skriver og snakker om farger inni meg?

 

Har du også farger for ord?

 

Da er vi jo like....

 

Det er skummeltfintogvanskelig... å lese andre bruke mine ord.

 

Farger for ord...

 

Jeg kjenner ingen som snakker/skriver sånn, jeg blir så overrasket, men det er ikke farlig å bli overrasket, bare man får sovet og tenkt på det.

 

Du har også barn? og blir sliten av lekegruppe og orker ikke lyder?

Bor du i Oslo?

[Solemnity]

Hei!

 

?

 

Jeg tror ikke jeg har skrevet/møtt noen som deg?

 

Bare jeg, skriver og snakker om farger inni meg?

 

Har du også farger for ord?

 

Da er vi jo like....

 

Det er skummeltfintogvanskelig... å lese andre bruke mine ord.

 

Farger for ord...

 

Jeg kjenner ingen som snakker/skriver sånn, jeg blir så overrasket, men det er ikke farlig å bli overrasket, bare man får sovet og tenkt på det.

 

Du har også barn? og blir sliten av lekegruppe og orker ikke lyder?

Bor du i Oslo?

 

Skummeltfintogvanskelig er et fint ord med mange farger. Jeg følte det samme når jeg leste den første boken om autisme som jeg kjente meg igjen i.

 

Jeg bor dessverre ikke i Norge. Men om/når jeg besøker Oslo skal jeg si i fra. Jeg har venner og familie der.

[Madelenemie]

Skummeltfintogvanskelig er et fint ord med mange farger. Jeg følte det samme når jeg leste den første boken om autisme som jeg kjente meg igjen i.

 

Jeg bor dessverre ikke i Norge. Men om/når jeg besøker Oslo skal jeg si i fra. Jeg har venner og familie der.

Hei!

 

 

Så fint.

 

1) at du vil si i fra når du kommer til Norge.

 

2) at du ikke bor i Norge.

 

3) at du likte skummeltfintogvanskelig

 

Jeg lånte for å lese Donna Williams bøker, da jeg leste ord om farger, og som om stjal mine ord og var inni meg, jeg ble redd, og sint og leste ikke, men leverte bøker tilbake til biblioteket.

 

Så ble jeg sint om noen sa Donna Williams, for jeg tenkte tyv og luring og kriminell, stjeler mine farger, mine ord og er i meg, uten å ha spurt :-(

 

Nå tror jeg det er sånn: Hun har autisme, derfor skriver ord som farger, derfor liker ikke at andre kommer for nære...

 

Noen bedt meg lese bøkene, nå som jeg begynner å forstå at kanskje jeg bare er lik dette mennesker og ikke farlig, kanskje skal lese, bøkene, en dag.

 

Men ikke enda, vanskelig å tenke og lese at skriver mine ord:-(

[Solemnity]

Hei!

 

 

Så fint.

 

1) at du vil si i fra når du kommer til Norge.

 

2) at du ikke bor i Norge.

 

3) at du likte skummeltfintogvanskelig

 

Jeg lånte for å lese Donna Williams bøker, da jeg leste ord om farger, og som om stjal mine ord og var inni meg, jeg ble redd, og sint og leste ikke, men leverte bøker tilbake til biblioteket.

 

Så ble jeg sint om noen sa Donna Williams, for jeg tenkte tyv og luring og kriminell, stjeler mine farger, mine ord og er i meg, uten å ha spurt :-(

 

Nå tror jeg det er sånn: Hun har autisme, derfor skriver ord som farger, derfor liker ikke at andre kommer for nære...

 

Noen bedt meg lese bøkene, nå som jeg begynner å forstå at kanskje jeg bare er lik dette mennesker og ikke farlig, kanskje skal lese, bøkene, en dag.

 

Men ikke enda, vanskelig å tenke og lese at skriver mine ord:-(

 

Jeg tror det er en naturlig reaksjon når man har følt seg så annerledes så lenge. Men det er ikke så skummelt når man blir vant til det. Selv om noen beskriver hvordan jeg kan tenke, så føler jeg meg separert fra de og annerledes på andre måter. Da blir det heller en ganske koselig tanke, at om jeg sier "ord er farger" og "jeg liker å bli tatt på, men ikke slik", så finnes det noen mennesker der ute som vil forstå fullstendig hva jeg mener. Og ikke se rart på meg eller si "ja", men ikke vite hva jeg mener.