Tvangstanker eller ondskap?

[AnonymBruker]

Hvis man har tanker/bilder i hodet der man skader andre alvorlig, til og med dreper noen brutalt.

Hvordan kan man være trygg på at det er en tvangstanke? og ikke noe man kan komme til å gjøre?

 

Jeg ønsker absolutt ikke å skade noen!!

 

Men noen ganger liker jeg det groteske  som skjer i hodet mitt, og tanken på å ha så stor kontroll på noen at jeg kan gjøre hva jeg vil. Men så kommer den dårlige samvittigheten, skamme og redslene etterpå!!!

 

Jeg er livredd for at jeg klikker en dag og gjør noen stor skade!

Psykiateren har sagt det er tvangstanker, og jeg trenger ikke være redd!

 

Men hvordan kan man være 100% sikker?

Anonymous poster hash: b639e...800

Anonymous poster hash: b639e...800

[motorPrøysen]

En ganske stor andel av oss har slike tanker fra tid til annen. Det er innenfor normalen å fantasere om å skade noen som har krenket en f.eks.

 

Dreier det seg om tanker man ikke vil ha som popper opp av seg selv, der man f.eks. skader noen man er glad, er det mer snakk om tvangstanker.

 

100% sikker kan man aldri være på noe, men sjansen for at du skal agere ut fra disse tankene er nok forsvinnende liten, ikke minst sida de plager deg såpass.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det skrives lite om det, men for at det skal bli en sykdom av tvangstanken, må det være litt "smell" i dem.

 

Tenk deg om jeg fikk en tvangstanke om at jeg kom til å ta Jarlsberg og ikke Norvegia på brødet i morgen. Ikke mye å gå i terapi for :-)

[AnonymBruker]

 

 

Det skrives lite om det, men for at det skal bli en sykdom av tvangstanken, må det være litt "smell" i dem

Så det er en tvangstanke? og skjer det noen ganger at man lever ut tvangstankene? 

Anonymous poster hash: b639e...800

[Inner self]

100% garanti har man aldri, men det er svært usannsynlig. Dersom du kjemper mot tankene og skammer deg for de, så setter du hjernen i alarmberedskap, og tankene kommer oftere. Ikke la deg selv bli skremt av tankene, la de bare komme, så blir de svakere. Dersom du fortsetter å søke etter forsikringer om att du ikke kommer til å følge de, vil de bli værende.

[ISW]

Poenget med terapi for tvangstanker er at du ikke skal trenge å være 100% sikker. Behovet ditt for å være 100% sikker vedlikeholder tvangstankene.

 

Jeg har også "harm OCD", som deg. Men i mitt tilfelle er tvangstankene rettet innover, og angsten går på om jeg en gang "klikker" og skader meg selv.

 

Jeg må si at jeg, som lider av tvangstanker, gjerne vil nyansere svaret til MP ovenfor. "Fantasier" om å skade noen som har krenket oss er ikke tvangstanker på samme måte. Selv om slike tanker også stort sett er ufarlige, er de mindre irrasjonelle enn tvangstanker, fordi de på en måte har en årsak.

 

Det skjer ikke at noen handler ut fra tvangstanker. Det er like usannsynlig som at en person med høydeskrekk hopper fra et høyt hus. Personer med "harm OCD" har mindre sannsynlighet enn andre til å skade noen.

 

Men igjen, kontrollbehovet ditt vedlikeholder nok tvangstankene. Du er ikke frisk når du med 100% sikkerhet ved at du ikke handler ut fra tankene. Du er frisk når du greier å gi F i å besvare dette spørsmålet :-)

Endret 13. november 2013 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

ISW: hvor har du det fra at det er mindre sannsynlig at du handler destruktivt enn andre?

Anonymous poster hash: 0c98c...20f

[ISW]

Tvangstanker er jo et uttrykk for hva man absolutt ikke vil, selv om tvangstankene kan føles utrolig ekte.

 

De oppstår utfra en frykt for å gjøre disse tingene (derfor er OCD en angstlidelse). Det er meget sjeldent at vi gjør ting vi absolutt ikke vil.

 

Det er skrevet utrolig mye litteratur om akkurat dette.

[Beverly123]

 

Hvis man har tanker/bilder i hodet der man skader andre alvorlig, til og med dreper noen brutalt.

Hvordan kan man være trygg på at det er en tvangstanke? og ikke noe man kan komme til å gjøre?

 

Jeg ønsker absolutt ikke å skade noen!!

 

Men noen ganger liker jeg det groteske  som skjer i hodet mitt, og tanken på å ha så stor kontroll på noen at jeg kan gjøre hva jeg vil. Men så kommer den dårlige samvittigheten, skamme og redslene etterpå!!!

 

Jeg er livredd for at jeg klikker en dag og gjør noen stor skade!

Psykiateren har sagt det er tvangstanker, og jeg trenger ikke være redd!

 

Men hvordan kan man være 100% sikker?

Anonymous poster hash: b639e...800

Anonymous poster hash: b639e...800

 

 

Skam og anger er jo ofte det seriemordere, mishandlere, også føler etter at de har utført sine voldelige tvangstanker (selv om de ikke har empati). Så det å ha skam, og å være redd for å gjøre det, betyr ikke at man aldri vil gjøre det.

Når du sier at du liker fantasiene, bør du etter min mening ta det alvorlig.

[ISW]

Skam og anger er jo ofte det seriemordere, mishandlere, også føler etter at de har utført sine voldelige tvangstanker (selv om de ikke har empati). Så det å ha skam, og å være redd for å gjøre det, betyr ikke at man aldri vil gjøre det.

Når du sier at du liker fantasiene, bør du etter min mening ta det alvorlig.

 

OCD vil ganske ofte prøve å "overbevise" deg om at du liker tankene. Det er det som er så ekkelt med OCD.

 

Eksempler: En person med "gay OCD" vil føle seg homofil og føle at han vil ha sex med menn. En person med "harm OCD" vil føle at han virkelig vil drepe eller skade noen. Men generelt vil man ikke ønske å ha slike følelser og gjennom det prøve hardt å motstå dem.

 

Ofte er det også slik at man tenker "det jeg opplever nå er for ekstremt for å være OCD". Men det er nok ikke slik. En gang OCD - alltid OCD i så måte. 

 

Innlegget fra TS lyser OCD lang vei. I tillegg har vedkommendes psykiater, pluss NHD, sagt at dette er OCD. Da er det liten grunn til å skape mer tvil ved å påstå det motsatte. Dessverre er det slik, når en person med OCD snakker med en person som ikke har det, at "behandlingen" vedkommende får er stikk imot hensikten. F.eks kan man høre "dette bør du ta på alvor" eller "du vil jo ikke drepe noen". Jeg forstår hvorfor, for det å ha tanker eller følelser man ikke vil ha er nokså unikt for OCD og det er ikke så lett for andre å forstå det.

Endret 13. november 2013 av issomethingwrong

[Beverly123]

OCD vil ganske ofte prøve å "overbevise" deg om at du liker tankene. Det er det som er så ekkelt med OCD.

 

Eksempler: En person med "gay OCD" vil føle seg homofil og føle at han vil ha sex med menn. En person med "harm OCD" vil føle at han virkelig vil drepe eller skade noen. Men generelt vil man ikke ønske å ha slike følelser og gjennom det prøve hardt å motstå dem.

 

Ofte er det også slik at man tenker "det jeg opplever nå er for ekstremt for å være OCD". Men det er nok ikke slik. En gang OCD - alltid OCD i så måte. 

 

Innlegget fra TS lyser OCD lang vei. I tillegg har vedkommendes psykiater, pluss NHD, sagt at dette er OCD. Da er det liten grunn til å skape mer tvil ved å påstå det motsatte. Dessverre er det slik, når en person med OCD snakker med en person som ikke har det, at "behandlingen" vedkommende får er stikk imot hensikten. F.eks kan man høre "dette bør du ta på alvor" eller "du vil jo ikke drepe noen". Jeg forstår hvorfor, for det å ha tanker eller følelser man ikke vil ha er nokså unikt for OCD og det er ikke så lett for andre å forstå det.

 

Jeg har OCD, og tar det på alvor, på den måten at jeg forsøker å forstå og behandle.

 

Det å nyte tanken på å drepe andre, bli opphisset av tanker om tortur ol., det er ikke bra da, man bør ta det alvorlig.

Noen fullfører tankene, andre ikke. Går uansett ikke an å forutse.

[ISW]

Jeg har OCD, og tar det på alvor, på den måten at jeg forsøker å forstå og behandle.

 

Det å nyte tanken på å drepe andre, bli opphisset av tanker om tortur ol., det er ikke bra da, man bør ta det alvorlig.

Noen fullfører tankene, andre ikke. Går uansett ikke an å forutse.

 

Av og til skaper tvangstankene mine nesten en form for lettelse når jeg får tanker om død. Jeg vet imidlertid at dette er fullstendig galt, og jeg ønsker ikke under noen omstendighet denne følelsen. Det er falske følelser skapt av OCD, og jeg hater dem.

 

For enkelte kan dette gå helt ut av kontroll, og skape det som kalles "tvangslidelse med dårlig innsikt". Se for eksempel her:

http://klara-klok.no/wips/1139442939/caseId/402366374/

 

(til informasjon: Det er å bli slik som dette jeg frykter mest av alt. At tvangstankene skal ta så mye over at jeg ikke lengre greier å skille dem ut fra hvem jeg vet at jeg er).

 

Men det som er interessant er: Selv om vedkommende i spørsmålet jeg linket til har hatt denne typen tanker siden barnehagealder, så lever vedkommende fortsatt. Noe holder mennesker med OCD fra å utføre farlige handlinger, uansett hvor dårlig innsikten er.

 

Har du noen grunn til å skade noen eller deg selv? Hvis svaret er nei, og man fortsatt har tanker om det, så er det tvangstanker. Enkelt og greit.

Endret 13. november 2013 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Da jeg hadde tvangstanker, så var jeg kvalm en kveld, også kom det en slik tanke som sa att jeg ikke var glad i samboeren min, og ville heller att hun skulle dø, enn att jeg skulle spy. For å nøytralisere den tanken, spiste jeg det værste jeg viste, nemlig fisk, og brakk meg skikkelig. I ettertid har jeg innsett att det var helt feil å gjøre det. Men det stilnet tvangen ett par sekunder... Også ble slikt tull en vane, nei, det er bedre å lære seg å leve i den tro att tanker er kun tanker.

Anonymous poster hash: c5585...24a

[tonie]

Jeg lider ikke av tvangstanker, men det hender at jeg dreper folk i tankene. Det hjelper. Da slipper jeg å drepe dem i virkeligheten.

[AnonymBruker]

Her fikk jeg mange svar. Takk skal dere ha

 

Jeg vil også legge til at jeg to ganger var på veg til å skade pusen min jeg holdt rundt halsen og klemte litt, så såg hun på meg og jeg "vakna" og slapp taket. Jeg hadde drukket, og jeg mister hemninger nesten helt da (nei, det er ingen unnskyldning!!!) 

Da jeg slapp henne begynte jeg å gråte, ringte psyk, de sendte politiet, som fant meg da jeg prøvde å ta livet mitt!! Ble tvangsinnlagt! 

 

Og da er det vell ikke tvangstanker lenger eller? Psykiateren sier det er det likevel, fordi jeg slapp taket! 

Da ble det jo en handling, ja jeg stoppet (heldigvis, elsker pusen min) man da er det ikke bare en tanke lenger!  

 

Jeg føler meg som verdens verste person, den dårlige samvittigheten graver i meg. Og jeg er livredd for hva jeg gjør hvis det hender igjen!!!

Anonymous poster hash: b639e...800

[schizoid1337]

 

Her fikk jeg mange svar. Takk skal dere ha

 

Jeg vil også legge til at jeg to ganger var på veg til å skade pusen min jeg holdt rundt halsen og klemte litt, så såg hun på meg og jeg "vakna" og slapp taket. Jeg hadde drukket, og jeg mister hemninger nesten helt da (nei, det er ingen unnskyldning!!!) 

Da jeg slapp henne begynte jeg å gråte, ringte psyk, de sendte politiet, som fant meg da jeg prøvde å ta livet mitt!! Ble tvangsinnlagt! 

 

Og da er det vell ikke tvangstanker lenger eller? Psykiateren sier det er det likevel, fordi jeg slapp taket! 

Da ble det jo en handling, ja jeg stoppet (heldigvis, elsker pusen min) man da er det ikke bare en tanke lenger!  

 

Jeg føler meg som verdens verste person, den dårlige samvittigheten graver i meg. Og jeg er livredd for hva jeg gjør hvis det hender igjen!!!

Anonymous poster hash: b639e...800

 

 

Du bør vurdere å holde deg unna rusmiddler

[ISW]

 

Her fikk jeg mange svar. Takk skal dere ha

 

Jeg vil også legge til at jeg to ganger var på veg til å skade pusen min jeg holdt rundt halsen og klemte litt, så såg hun på meg og jeg "vakna" og slapp taket. Jeg hadde drukket, og jeg mister hemninger nesten helt da (nei, det er ingen unnskyldning!!!) 

Da jeg slapp henne begynte jeg å gråte, ringte psyk, de sendte politiet, som fant meg da jeg prøvde å ta livet mitt!! Ble tvangsinnlagt! 

 

Og da er det vell ikke tvangstanker lenger eller? Psykiateren sier det er det likevel, fordi jeg slapp taket! 

Da ble det jo en handling, ja jeg stoppet (heldigvis, elsker pusen min) man da er det ikke bare en tanke lenger!  

 

Jeg føler meg som verdens verste person, den dårlige samvittigheten graver i meg. Og jeg er livredd for hva jeg gjør hvis det hender igjen!!!

Anonymous poster hash: b639e...800

 

 

Jeg har lest om mange med tvangstanker som utøver handlinger i tråd med tvangstankene i veldig "light-versjon". Som regel som en form for "testing", hvis man er i tvil om man liker tankene eller ikke.

 

Dessverre har dette for enkelte hatt dramatiske konsekvenser. Mennesker med frykt for pedofili har lastet ned ulovlig porno og blitt tatt for det, noe som selvsagt overhode ikke hjelper på deres frykt for å være pedofile. Mennesker med angst for å skade seg selv har forsiktig stukket seg med kniv, osv.

 

Nå er det dessverre også slik at noen med "skadetvang" forsøker å ta sitt eget liv, ikke pga tvangstanker om det, men som en ekstrem "tvangshandling" for å beskytte dem de er glade i mot seg selv.

 

Legen din sier at du fortsatt har tvangstanker og jeg synes du skal stole på det. Slutt også med overdreven drikking.