Gå til innhold

Hvor lang tid tar det før antipsykotika er ute av kroppen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har bestemt meg for å slutte med antipsykotika, og har å sluttet ta dem. Hvor lang tid tar det før det er ute av kroppen? Jeg vil gjerne bli kvitt den giften.

Skrevet

Jeg vet ikke hvor lang tid det tar, men det tar ganske lang tid, for det tok en stund før jeg ble syk da jeg sluttet.

Skrevet

Jeg har bestemt meg for å slutte med antipsykotika, og har å sluttet ta dem. Hvor lang tid tar det før det er ute av kroppen? Jeg vil gjerne bli kvitt den giften.

Jeg tror det tar noen dager, kanskje en uke.

Skrevet

Jeg tror det tar noen dager, kanskje en uke.

Så bra. Da er det bare 4 dager igjen til giften er borte:)

Å gå på antipsykotika er en ydmykelse. Det er en krenkelse.

Skrevet

Så bra. Da er det bare 4 dager igjen til giften er borte:)

Å gå på antipsykotika er en ydmykelse. Det er en krenkelse.

Jeg har tenkt mitt i dag også, følt meg veldig irritert og sint inni meg. Det er i alle fall urettferdig å måtte ta ap for å fungere, jeg tenker det må gå an å klare seg uten. Men det blir jo sammenlignet med insulin, blir sint av det og for det blir noe annet. Jeg tenker at man kan bli dårlig i begynnelsen når man slutter.

Skrevet

Jeg har tenkt mitt i dag også, følt meg veldig irritert og sint inni meg. Det er i alle fall urettferdig å måtte ta ap for å fungere, jeg tenker det må gå an å klare seg uten. Men det blir jo sammenlignet med insulin, blir sint av det og for det blir noe annet. Jeg tenker at man kan bli dårlig i begynnelsen når man slutter.

Det skjønner jeg. At du blir sint. De som gir slike medisiner hater andre. De liker ikke hvordan pasientene oppfatter verden. De mener verden må være slik hvordan de mener for å være frisk. Det er helt idiotisk.

Skrevet

Det skjønner jeg. At du blir sint. De som gir slike medisiner hater andre. De liker ikke hvordan pasientene oppfatter verden. De mener verden må være slik hvordan de mener for å være frisk. Det er helt idiotisk.

Jeg tror egentlig de bare vil hjelpe oss til å fungere normalt, vet jo at det følger med mye dritt med sykdommen. Men det skal ikke mye til før en psykiater oppfatter ting som sykt, men det viktigste er at vi fungerer i hverdagen. At vi har det godt med oss selv og de rundt oss, vet ikke hvor sinnet og irritasjonen kommer fra. Kanskje fordi jeg kjenner at medisinen er på vei ut, men det er bare å holde ut. Og vi har lov å ha den virkelighetsoppfatningen vi vil, det er min behandler helt for. Hun sier det viktigste er å føle seg bra, og det er vi som bestemmer om vi skal ta medisin eller ikke. Sånn er det bare, og nå har vi tatt et valg.

Skrevet (endret)

For å kaste en brannfakkel:

Det er greit at man står utenfor arbeidslivet og må ha konstant hjelp, eventuelt er til fare for andre mennesker, bare for å slippe ubehaget med å ta en pille?

Og ja, jeg tar AP selv. Det er den beste medisinen jeg noen gang har fått.

Endret av issomethingwrong
Skrevet

For å kaste en brannfakkel:

Det er greit at man står utenfor arbeidslivet og må ha konstant hjelp, eventuelt er til fare for andre mennesker, bare for å slippe ubehaget med å ta en pille?

Og ja, jeg tar AP selv. Det er den beste medisinen jeg noen gang har fått.

Jeg går på skole. Jeg ikke utenfor noe arbeidsliv. Jeg er heller ikke fare for andre. Jeg vil ikke ta den pillen siden jeg har blitt tvunget til å ta den. Nå slipper jeg heldigvis det. Da jeg ikke har noe mer med dem å gjøre. Jeg kom unna de i siste liten. Jeg fikk spørsmålet "Kommer du til å ta medsiner"? Selvfølgelig svarte jeg ja.

Skrevet

For å kaste en brannfakkel:

Det er greit at man står utenfor arbeidslivet og må ha konstant hjelp, eventuelt er til fare for andre mennesker, bare for å slippe ubehaget med å ta en pille?

Og ja, jeg tar AP selv. Det er den beste medisinen jeg noen gang har fått.

For å snakke for meg selv, jeg trenger ikke hjelp. Har alltid klart meg selv uansett hvor syk jeg har vært, ja har vært innlagt noen ganger og det kostet nok samfunnet penger. Det var galt av meg, ser det nå. Jeg har aldri vært til fare for andre heller. Men jeg er ufør, og det er jeg med eller uten medisiner.

Skrevet

Jeg tror egentlig de bare vil hjelpe oss til å fungere normalt, vet jo at det følger med mye dritt med sykdommen. Men det skal ikke mye til før en psykiater oppfatter ting som sykt, men det viktigste er at vi fungerer i hverdagen. At vi har det godt med oss selv og de rundt oss, vet ikke hvor sinnet og irritasjonen kommer fra. Kanskje fordi jeg kjenner at medisinen er på vei ut, men det er bare å holde ut. Og vi har lov å ha den virkelighetsoppfatningen vi vil, det er min behandler helt for. Hun sier det viktigste er å føle seg bra, og det er vi som bestemmer om vi skal ta medisin eller ikke. Sånn er det bare, og nå har vi tatt et valg.

Greit nok at de vil hjelpe, men å tvinge folk til å ta tabletter? Det er å gå for langt. Det er sant. Bra du har en behandler som lar deg bestemme selv.

Skrevet

Jeg snakket generelt, siden diskusjonen gikk mot AP generelt.

I sum tror jeg AP er veldig positivt.. Spesielt for de som virkelig trenger det.

Skrevet

Jeg snakket generelt, siden diskusjonen gikk mot AP generelt.

I sum tror jeg AP er veldig positivt.. Spesielt for de som virkelig trenger det.

Kunne godt tenkt meg å prøve AP selv (mot følelser), men tør ikke spørre legen om det..

Skrevet

For å kaste en brannfakkel:

Det er greit at man står utenfor arbeidslivet og må ha konstant hjelp, eventuelt er til fare for andre mennesker, bare for å slippe ubehaget med å ta en pille?

Og ja, jeg tar AP selv. Det er den beste medisinen jeg noen gang har fått.

Fint for deg at du mener du har det bra med den lave dosen du vel fortsatt bruker av AP.

 

Det at du ikke har ubehag, betyr ikke at andre - og særlig de på vesentlig høyere doser av de mer brukte AP - har betydelig ubehag knyttet til medisineringen. Jeg mener at de aller aller fleste med psykoselidelser bør fortsette å ta medisiner slik det er avtalt med behandlende lege, men jeg synes du blir patronizing i måten du skriver til andre om medisiner på.

Skrevet

Greit nok at de vil hjelpe, men å tvinge folk til å ta tabletter? Det er å gå for langt. Det er sant. Bra du har en behandler som lar deg bestemme selv.

Kanskje det var nødvendig? Tror ikke de tvinger folk som ikke trenger det, skal mye til før tvang blir nødvendig. Psykiateren sa det var opp til meg om jeg ville bli syk, hun har misforstått helt. Psykiatere vil jeg ikke ha noe med å gjøre lenger siden de ikke forstår, min behandler liker jeg.

Skrevet

Så bra. Da er det bare 4 dager igjen til giften er borte:)

Å gå på antipsykotika er en ydmykelse. Det er en krenkelse.

Hvorfor mener du det er en krenkelse?

Skrevet

Jeg snakket generelt, siden diskusjonen gikk mot AP generelt.

I sum tror jeg AP er veldig positivt.. Spesielt for de som virkelig trenger det.

Enig.

Skrevet

Fint for deg at du mener du har det bra med den lave dosen du vel fortsatt bruker av AP.

 

Det at du ikke har ubehag, betyr ikke at andre - og særlig de på vesentlig høyere doser av de mer brukte AP - har betydelig ubehag knyttet til medisineringen. Jeg mener at de aller aller fleste med psykoselidelser bør fortsette å ta medisiner slik det er avtalt med behandlende lege, men jeg synes du blir patronizing i måten du skriver til andre om medisiner på.

Her ble AP omtalt som gift.

Jeg tviler på at leger forgifter pasientene sine.

Selvfølgelig skjønner jeg at man kan ha til dels alvorlige bivirkninger. Men det er nå en gang slik at fordelene skal oppveie ulempene. Jeg synes du ser for mye på subjektivt opplevde fordeler og ulemper, fremfor objektive.

F.eks: Hvis en person har det kjempefint med å fortelle alle han møter at han er Jesus, og AP gjør at han slutter med det, men samtidig har noen bivirkninger, har jo personen rent subjektivt det bedre uten AP. Men mener du totalt sett at han burde slutte med AP?

Skrevet

For å kaste en brannfakkel:

Det er greit at man står utenfor arbeidslivet og må ha konstant hjelp, eventuelt er til fare for andre mennesker, bare for å slippe ubehaget med å ta en pille?

Og ja, jeg tar AP selv. Det er den beste medisinen jeg noen gang har fått.

 

Jeg synes man skal være svært forsiktig med å bestemme for andre hva som er litt ubehag og hva som gjør livet svært vanskelig å leve.

Skrevet

Jeg synes man skal være svært forsiktig med å bestemme for andre hva som er litt ubehag og hva som gjør livet svært vanskelig å leve.

Helt enig :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...