Er så lei av psykologi

[AnonymBruker]

Er så lei av f.eks NHD som sier at vi har psykiske problemer. Jeg er så lei av at noen i det hele tatt omtaler noe som psykiske problemer. Jeg mener virkelig at det vi kaller "psykisk" ikke eksiterer. Vi  har null kontroll på hjernen våres og vi har heller ingen fri vilje. Vi er biologiske prosesser alle sammen. Vi er fult og helt fysiske vesener ikke noe psykisk.

 

Tenk positivt er det noen som sier. Det kan muligens føre til at positive ord dukker opp i bevisstheten men det endrer ikke depresjon, angst, psykoser eller noen verdens ting.

 

ME pasienter i dag kan prise seg over  at en eller annen forsker fant ut at det er en sykdom som man kan få av flottbitt. Og da er det visst ikke psykisk mer.

 

Så deilig det hadde vært hvis de fant ut at min angst kommer fra f.eks flott det også. Da slipper jeg å gå til psykologen, kan i stede gå til en eller annen ekspert på immunforsvaret.

 

Hilsen dritt lei psykiatrisk pasient.

Anonymous poster hash: b4349...d10

[ISW]

Eller er vi en enhet - der såkalte "fysiske" og "psykiske" funksjoner henger sammen? Du må ikke tenke på deg selv som "en kropp og ett hode" - ting henger nemlig sammen.

 

Årsaker er jo og blir jo bare en merkelapp for å lette behandlingen. Om du har brystsmerter som følge av et hjerteinfarkt eller som følge av angst - du har jo brystsmerter uansett. Men behandlingen er forskjellig. Og den er ikke smertestillende medikamenter alene i noen av tilfellene. Årsaken må behandles, om det er å åpne en kransåre til hjertet eller gjøre noe med angsten.

 

Vi er nok ett menneske, på godt og vondt. 

[AnonymBruker]

Eller er vi en enhet - der såkalte "fysiske" og "psykiske" funksjoner henger sammen? Du må ikke tenke på deg selv som "en kropp og ett hode" - ting henger nemlig sammen.

 

Årsaker er jo og blir jo bare en merkelapp for å lette behandlingen. Om du har brystsmerter som følge av et hjerteinfarkt eller som følge av angst - du har jo brystsmerter uansett. Men behandlingen er forskjellig. Og den er ikke smertestillende medikamenter alene i noen av tilfellene. Årsaken må behandles, om det er å åpne en kransåre til hjertet eller gjøre noe med angsten.

 

Vi er nok ett menneske, på godt og vondt. 

 

Ja klart trenger det ulik behandling. Men det hjelper ikke å gå til psykolog for å bli kvitt brystsmerter enten det er det ene eller andre. Jeg har gått til psykologer og ingen verdens ting hjelper.

 

Anonymous poster hash: b4349...d10

[slabbedask]

 

Er så lei av f.eks NHD som sier at vi har psykiske problemer. Jeg er så lei av at noen i det hele tatt omtaler noe som psykiske problemer. Jeg mener virkelig at det vi kaller "psykisk" ikke eksiterer. Vi  har null kontroll på hjernen våres og vi har heller ingen fri vilje. Vi er biologiske prosesser alle sammen. Vi er fult og helt fysiske vesener ikke noe psykisk.

 

Tenk positivt er det noen som sier. Det kan muligens føre til at positive ord dukker opp i bevisstheten men det endrer ikke depresjon, angst, psykoser eller noen verdens ting.

 

 

Negative og pessimistiske tanker er ihvertfall ikke bra.

 

http://www.bymisjon.no/Virksomheter/A-Senteret/Depresjonskurs/Kursformat/Tenkning-og-depresjon/

[AnonymBruker]

Negative og pessimistiske tanker er ihvertfall ikke bra.

 

http://www.bymisjon.no/Virksomheter/A-Senteret/Depresjonskurs/Kursformat/Tenkning-og-depresjon/

Tull!! jeg har anstrengt meg grønn til å tenke positivt. Det hjelper ikke. Hjernen min reagerer likt uansett situasjon. Her spesielt sosiale situasjoner. Å akseptere situasjonen er det like så greit å gjøre med det samme.

Anonymous poster hash: b4349...d10

[miakami]

Det må jo være rent fysisk med tanke på hvordan medisinene virker. Uten litium er jeg full av smerte og selvmordstanker og er ikke interessert i å snakke om annet enn selvmords og hvor vondt livet er. Og med, så er livet normalt og godt å leve. Det er jo ikke psykologi, det er fysisk.

[slabbedask]

 

Tull!! 

 

 

Nei, det er ikke "tull".

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke "tull".

Hjernen reagerer selvsagt på stimuli uten i fra. Men å kalle det psykologi?. Altså forteller noen en vits så reagerer hjernen med latter, men dette varer bare en stund. Så mister vitsen effekt, men man kan oppleve latter igjen etter f.eks noen måneder. Hjernen går ikke rundt å synes ting er veldig morsomt så lenge av gangen. De negative tankene dukker som regel opp ganske fort etter dette, men det kan bremses med medisiner.

 

Hvis du spiser hamburger hver torsdag, så får du gjerne også lyst på hamburger hver torsdag. Og kommer til å savne den en stund pga at hjernen har vent seg til det. Men etter noen uker uten hamburger slår hjernen seg til ro, og lysten dempes.

 

Men er dette psykologi?

 

Det er fysiske reaksjoner som reagerer på ulikt stimuli. Og vi har ikke kontroll over det, slik vi gjerne ønsker. Det er mange tilfeldigheter som gir utslaget på reaksjoner.

Anonymous poster hash: b4349...d10

[laban]

Vi har null kontroll på hjernen vår, og vi har heller ingen fri vilje.

Jeg nedlegger protest mot at jeg har null kontroll på hjernen og ingen fri vilje. Kanskje ikke 100% kontroll og kanskje ikke fullstendig fri fra all påvirkning, men jeg føler meg langt unna nullnivået.

[AnonymBruker]

Jeg nedlegger protest mot at jeg har null kontroll på hjernen og ingen fri vilje. Kanskje ikke 100% kontroll og kanskje ikke fullstendig fri fra all påvirkning, men jeg føler meg langt unna nullnivået.

Så er du heller ikke enig i at hjernen er en 100 prosent biologisk prosess?, hvor kommer denne kontrollen da fra? fra åndeverdenen da mener du?.

Anonymous poster hash: b4349...d10

[AnonymBruker]

 

Så er du heller ikke enig i at hjernen er en 100 prosent biologisk prosess?, hvor kommer denne kontrollen da fra? fra åndeverdenen da mener du?.

Anonymous poster hash: b4349...d10

 

Bare for å svare på mitt eget innlegg. Jeg mener hjernen er en biologisk prosess. Hvis mennesket har en fri vilje ja da må den ha en sjel etter min logikk. Og jeg er åpen for alt jeg. Men altså.... da kan jeg vel prøve Lille Bendris neste gang.

Anonymous poster hash: b4349...d10

[AnonymBruker]

Vi trenger ikke psykologer.

Anonymous poster hash: b4349...d10

[Gjest]

 

Er så lei av f.eks NHD som sier at vi har psykiske problemer. Jeg er så lei av at noen i det hele tatt omtaler noe som psykiske problemer. Jeg mener virkelig at det vi kaller "psykisk" ikke eksiterer. Vi  har null kontroll på hjernen våres og vi har heller ingen fri vilje. Vi er biologiske prosesser alle sammen. Vi er fult og helt fysiske vesener ikke noe psykisk.

 

Tenk positivt er det noen som sier. Det kan muligens føre til at positive ord dukker opp i bevisstheten men det endrer ikke depresjon, angst, psykoser eller noen verdens ting.

 

ME pasienter i dag kan prise seg over  at en eller annen forsker fant ut at det er en sykdom som man kan få av flottbitt. Og da er det visst ikke psykisk mer.

 

Så deilig det hadde vært hvis de fant ut at min angst kommer fra f.eks flott det også. Da slipper jeg å gå til psykologen, kan i stede gå til en eller annen ekspert på immunforsvaret.

 

Hilsen dritt lei psykiatrisk pasient.

Anonymous poster hash: b4349...d10

 

Hadde psykiske lidelser kommet på grunn av flått, så hadde vi nok iallefall fått en helt annen aksept for det vi sliter med.

 

Det fysiske og psykiske henger mye sammen, og også påvirker hverandre.  Mye mer enn mange tror.  

Endret 14. november 2013 av eller

[Nøtteskall]

Hadde psykiske lidelser kommet på grunn av flått, så hadde vi nok iallefall fått en helt annen aksept for det vi sliter med.

 

Det fysiske og psykiske henger mye sammen, og også påvirker hverandre.  Mye mer enn mange tror.  

Skal være svært glad hvis den dagen kommer at jeg kan si at... nei, du skjønner jeg har blitt bitt av flott, så det er derfor jeg er så rar som jeg er :-).

[Gjest]

Skal være svært glad hvis den dagen kommer at jeg kan si at... nei, du skjønner jeg har blitt bitt av flott, så det er derfor jeg er så rar som jeg er :-).

Da hadde folk sagt stakkars deg, istedenfor ta deg sammen.

[frosken]

Da hadde folk sagt stakkars deg, istedenfor ta deg sammen.

Det tror jeg ikke er det ME- pasientene opplever. Jeg mener at ME er enda mer stigmatisert enn psykiske lidelser. Er det noen som virkelig får merke at folk synes de bør ta seg sammen, så er det folk med ME.

[Angustia1]

Det tror jeg ikke er det ME- pasientene opplever. Jeg mener at ME er enda mer stigmatisert enn psykiske lidelser. Er det noen som virkelig får merke at folk synes de bør ta seg sammen, så er det folk med ME.

 

Tillater meg å signere på dette. For ikke å snakke om dem med en kombinasjon av diagnosene fibromyalgi og ME...

[Gjest]

Det tror jeg ikke er det ME- pasientene opplever. Jeg mener at ME er enda mer stigmatisert enn psykiske lidelser. Er det noen som virkelig får merke at folk synes de bør ta seg sammen, så er det folk med ME.

Jeg tenkte ikke spesielt på ME, selv om jeg nå ser at det var det som stod.  Jeg tenkte helst at med psykisk lidelse så tror mange at det bare er å ta seg samme sammen, i motsetning til fysiske lidelser. Jeg har forstått det at ME pasienter også får høre det.  At mange fremdeles mener det bare er å ta seg sammen går jeg ut ifra er at de ikke er kommet frem til noen sikker fysisk årsak.  Selv tror jeg det finnes mange grupper innen ME pasienter. Jeg tror det psykiske og fysiske henger sammen i ganske mange lidelser.  Men at det bare er å ta seg sammen har jeg absolutt ingen tro på.

[laban]

Så er du heller ikke enig i at hjernen er en 100 prosent biologisk prosess?, hvor kommer denne kontrollen da fra? fra åndeverdenen da mener du?.

Anonymous poster hash: b4349...d10

Jeg vet ikke om jeg forstår problemstillingen - mennesker er selvfølgelig biologiske vesener, men cellene styrer seg ikke selv. Det ligger f.eks. biologiske og fysiologiske prosesser bak når jeg styrer armene og beina mine, men det er likevel jeg som gir hjernen beskjed om hvilke muskler som skal brukes på hvilken måte, ikke noen hjerneceller som prosesserer i vei på egen hånd.

Åndeverdenen er for meg en eventyrverden.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg forstår problemstillingen - mennesker er selvfølgelig biologiske vesener, men cellene styrer seg ikke selv. Det ligger f.eks. biologiske og fysiologiske prosesser bak når jeg styrer armene og beina mine, men det er likevel jeg som gir hjernen beskjed om hvilke muskler som skal brukes på hvilken måte, ikke noen hjerneceller som prosesserer i vei på egen hånd.

Åndeverdenen er for meg en eventyrverden.

Vi har ingen fri vilje, vi bare tror det. Bevisstheten må bare pent observere de biologiske og fysiologiske prosesser som foregår. Ny forskning viser jo akkurat det, at hjernen gjør beslutningen i forkant av vår bevissthet fanger opp denne beslutningen vi tar. Vi har ikke kontroll

 

Men selvsagt så må vi ikke slutte å tro på den frie viljen. Men det er jo en filosofisk problemstilling.

Anonymous poster hash: b4349...d10