Normalt å bli tiltrukket av "sterke personligheter"?

[AnonymBruker]

Er det normalt å bli tiltrukket av "sterke personligheter"? Jeg har opplevd dette flere ganger, senest nå nylig. En person som jeg i utgangspunktet oppfattet som litt drittsekk, men som jeg senere var tvunget til å bli litt bedre kjent med pga. vi måtte samarbeide i en profesjonell sammenheng. Vedkommende framstår som veldig trygg og uredd. Sier det h*n mener, (tilsynelatende) uten å være redd for negative tilbakemeldinger. Veksler ofte mellom å si negative ting om andre og å være sjarmerende/gi komplementer til de h*n kommuniserer med. 

 

Selv er jeg nok mer engstelig og forsiktig. Vet ikke helt hvorfor jeg lar meg sjarmere/fascinere sånn over slike folk. Kanskje de har noe som jeg føler at jeg skulle hatt mer av, lar meg rive litt med.

Anonymous poster hash: aeab0...e70

[Madelenemie]

Hei!

Hvis sterk personlighet er som du skisserer holder jeg avstand/ er reservert.

De som snakker høyt, og " bråker" er jeg erfaringsmessig skeptisk til. Ikke bare snakker de på en måte jeg misliker/ gjerne høyt, men kommer det ut overdrivelser av munnen, interesserer menneske meg ikke mer.

Min erfaring er at sånne mennesker har lite kunnskap, deres mangel på kunnskap kompenserer de for ved en uttidig og bråkete væremåte.

[Captain Cheeseheart]

Det er ikke det minste rart om du tiltrekkes. Dette har med alfahannen å gjøre.

 

Konseptet med den menneskelige alfahann er mer sammensatt enn i en hundeflokk, og mange mennesker har andre preferanser i og med at de er mennesker. Men det er helt naturlig likevel.

[sur kjerring]

Hei!

Hvis sterk personlighet er som du skisserer holder jeg avstand/ er reservert.

De som snakker høyt, og " bråker" er jeg erfaringsmessig skeptisk til. Ikke bare snakker de på en måte jeg misliker/ gjerne høyt, men kommer det ut overdrivelser av munnen, interesserer menneske meg ikke mer.

Min erfaring er at sånne mennesker har lite kunnskap, deres mangel på kunnskap kompenserer de for ved en uttidig og bråkete væremåte.

 

Hun sa vel ikke at han var bråkete eller utidig?

[ISW]

Det er ikke det minste rart om du tiltrekkes. Dette har med alfahannen å gjøre.

 

Konseptet med den menneskelige alfahann er mer sammensatt enn i en hundeflokk, og mange mennesker har andre preferanser i og med at de er mennesker. Men det er helt naturlig likevel.

Fy F... Så bra du skriver når du er i humør til det. Dette er jo helt riktig, og mange jenter tiltrekkes "bad boys" nettopp av den grunn.

[tonie]

Det er kanskje som du sier selv, at denne alfamannen har noe du selv gjerne skulle hatt mer av? At du dras mot tryggheten som ligger i å være i hans flokk, eller at det å være godkjent av ham hever din status? Eller kanskje du bare har sans for folk som skaper litt liv og røre rundt seg, og har evnen til å forandre energien i rommet? 

[Solemnity]

Jeg vet ikke om vi alltid kan sette fingeren på hva vi liker ved et menneske. Slik du beskriver denne personen, spesielt: "Veksler ofte mellom å si negative ting om andre og å være sjarmerende/gi komplementer til de h*n kommuniserer med", så er ikke det noen jeg hadde satt stor pris på sånn umiddelbart. Men vi er alle forskjellige.

 

Jeg tror, som andre, at det kan handle om alfa-tiltrekningen.

Jeg tror mange av oss, uavhengig av dette, trives rundt andre som har tydelige grenser og ikke søker konstant bekreftelse. Det er avslappende og behagelig.

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldingene deres. Det med alfa-hann hadde jeg ikke tenkt på.

Jeg kan bli tiltrukket/fascinert av alfa-hunner også, men prinsippene er vel gjerne litt de samme.

Anonymous poster hash: 002c3...543

[FGT]

Ja for de som ikke har så sterk personlighet, men den med sterk personen må jo jo helst stå for noe som positivt og godt, men det er jo ikke alle som gjør , selv om de har en sterk personlighet. 

[Madelenemie]

Hun sa vel ikke at han var bråkete eller utidig?

Hei!

Det skrev jeg ikke heller :-)

Ellers hyggelig at du følger meg her inne:-)

Du kan få bli min Twitter follower :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er helt normalt og forståelig.

Tiltrekningen baserer seg på valg av partner for å føre slekten videre. En sterk person vil verne familien inkl det sårbare avkommet.

[Captain Cheeseheart]

Det er ikke alle som er opptatt av eller interessert i "alfahannen". Det er mange som har fått han i halsen. Det betyr at det er andre mekanismer til stede i "utvelgelsen" enn prinsipper fra dyrenes verden. Men er det ikke da logisk å tenke at også de som da er opptatt av alfahannen er dette pga. psykologiske prinsipper som er mer unikt for mennesket? Hvorfor er det rimelig å tenke at de som er opptatt av alfahannen er det pga. noe "dyrisk", mens resten styres etter en transcendent menneskelig natur?

 

Jeg for min del klarer ikke se for meg et slikt skille. Det er ingenting "edlere" / mer menneskelig ved de som liker f.eks. myke menn.

 

Et menneske er et menneske.

[AnonymBruker]

Tiltrekning er, som det meste annet, en kombinasjon av arv og miljø. Derfor kan man frastøtes av noen naturen burde fortalt oss er tiltrekkende, og selvfølgelig også motsatt. 

Anonymous poster hash: 442f8...fe8

[Captain Cheeseheart]

Tiltrekning er, som det meste annet, en kombinasjon av arv og miljø. Derfor kan man frastøtes av noen naturen burde fortalt oss er tiltrekkende, og selvfølgelig også motsatt. 

 

Ja, helt enig. Men derfor syns jeg det høres rart ut å forklare det at noen liker alfahannen med at det er instinkter. Hvorfor styres noen mennesker etter instinkter, mens andre etter mer psykologiske prinsipper? Akkurat som de som liker alfahannen er mer "enkle" enn de som liker myke menn. Nei jeg tror ikke det har så mye for seg å trekke frem eksempler fra dyreriket for å forklare menneskelig natur.

[Madelenemie]

Det er ikke alle som er opptatt av eller interessert i "alfahannen". Det er mange som har fått han i halsen. Det betyr at det er andre mekanismer til stede i "utvelgelsen" enn prinsipper fra dyrenes verden. Men er det ikke da logisk å tenke at også de som da er opptatt av alfahannen er dette pga. psykologiske prinsipper som er mer unikt for mennesket? Hvorfor er det rimelig å tenke at de som er opptatt av alfahannen er det pga. noe "dyrisk", mens resten styres etter en transcendent menneskelig natur?

 

Jeg for min del klarer ikke se for meg et slikt skille. Det er ingenting "edlere" / mer menneskelig ved de som liker f.eks. myke menn.

 

Et menneske er et menneske.

Hei!

 

Jeg tror jeg har valgt alfahannen :-)

 

utifra et menneskelig og moderne og fornuftig  perspektiv, min mann er "myk", og ansvarsfull, fornuftig, og arbeidsom. En kjærlig far, en stødig ektefelle og en som er sterk når det trengs. 

:-) Jeg liker egenskapene hans, selv om han og jeg er ca like sterke fysisk :-)

(det liker han ikke å forholde seg til) (men det tror jeg likevel)

(men han er sterkere det har han bevist og da er han stolt, men han er akademiker og ikke muskelbunt)

 

Den fysisk sterke og utad sterke mannen sitter jo oftere i fengsel, og er fra vårt moderne samfunn et heller dårlig valg. For noen kvinner er slike menn alfahannen, for meg er det "skrekk og gru".

 

Jeg vil tenke fornuftig og rasjonelt og ikke handle etter testosteronnivåer.

 

Men en interessant tanke dette...:-)

[Captain Cheeseheart]

...

 

Fint du er fornøyd med "byttet" ditt, da. 

[Madelenemie]

Fint du er fornøyd med "byttet" ditt, da. 

Hei!

 

 

Ja en riktig fysisk svak alfa hann 

 

Men han trener nå, både for det ene og det andre skirennet, så mon tro hvordan han vi se ut 

 

Jeg elsker han uansett, for de indre kvaliteter.

[Captain Cheeseheart]

Jeg elsker han uansett, for de indre kvaliteter.

 

Tror ikke det er mulig å elske andre mennesker, jeg. Det å "elske noen" blir gjerne omtalt som ubetinget kjærlighet. Det finnes ikke. Om mannen din blir heroinist, så tenker jeg pipen får en annen låt. Hvis jeg hadde begynt å rundhjule foreldrene mine, så hadde jeg kanskje ikke mistet arven, men de hadde neppe elsket meg for annen grunn at det er det de "burde" gjøre.

[Madelenemie]

Tror ikke det er mulig å elske andre mennesker, jeg. Det å "elske noen" blir gjerne omtalt som ubetinget kjærlighet. Det finnes ikke. Om mannen din blir heroinist, så tenker jeg pipen får en annen låt. Hvis jeg hadde begynt å rundhjule foreldrene mine, så hadde jeg kanskje ikke mistet arven, men de hadde neppe elsket meg for annen grunn at det er det de "burde" gjøre.

Hei!

 

Der tar du ganske mye feil.

 

Jeg elsker min mann mer ubetinget enn han vet, jeg vil feks aldri hate han.

 

Det han har gjort for meg/oss er hugget ut i stein og kan ingenting forandre, selv ikke uansvarlighet.

Noe er gjort, og det står der, = det er varig/evig/ og noe jeg er takknemlig for- uansett.

 

Uansett om han skulle bli syk,... uansvarlig.... min takknemlighet, stopper ikke, og vil aldri rikke ved det han har gjort og vært.

 

Jeg kan bli skuffet, såret, sliten, lei, men det endrer ikke den han er nå, og i fremtiden vil ha vært.

 

Jeg vil ta meg av han, mot alle innvendinger om han ble syk, uansett om alle vender han ryggen , uansett hvor liten og uanselig han måtte ha blitt. uansett om han plutselig skulle bli uansvarlig.

 

Jeg ville irritert meg, blitt sint, men alt det han har gitt og gjort og vært, ville veid mer, og er det som er viktig. 

 

Dette vet jeg kun for meg selv, fordi jeg er trofast til Dovre faller ( da mener jeg at Dovre knuser ikke)

Jeg vet også at jeg er mer trofast og prinsippfast enn det som er vanlig, og jeg vet ikke om det samme ville gjelde min mann, mot meg. Der er vi forskjellige :-) Han vet nok ikke at ingen ting kan rikke ved det han har gitt av sin indre styrke, stabilitet, tålmodighet og kjærlighet.

 

Min mann vet ikke det, fordi han ikke føler at jeg elsker han, når jeg gjør det, men ikke klarer formidle det til han. Men i motgang, om den skal komme, vil han vite at han ikke kunne fått noen mer trofast livsledsager. Da ville han forstått min kjærlighet. 

[Captain Cheeseheart]

...

 

Hva om han hadde banket opp ungene dine hver kveld de la seg? Drakk seg drita full og voldtok deg i stua? Tent på naboen sitt hus med nabofamilien inni fordi naboen ikke ville låne han en klenklipper? Nei, du tar feil. Det du elsker er attributter ved han. Som selvsagt har veldig liten sjans for å endres til mine eksempler, men dette tankeeksperimentet kan du ikke se bort i fra.