Bivirkninger av medikamentell klokketro

[Captain Cheeseheart]

Bivirkninger av medikamentell klokketro

 

Psykiatrien er en århundrelang tradisjon. I riktig gamle dager trodde man på moral treatment, dvs. ideen om at man kunne kurere lidelser ved moral og oppdragelse. Freud innførte psykoanalyse som en tilnærmingsmåte. På 50-tallet kom det virkningsfulle medisiner som førte til at mange pasienter kunne forlate sitt liv på asyl.

 

Det er ingen tvil om at det i dag forbrukes en god slump psykofarmaka, for mange ulike diagnoser. Det kan virke som medisinene har tilført menneskeheten mye godt, tross mye kritisk tabloid-stoff.

 

Men, jeg mener enkelte fagfolk (samt pasienter) har for stor tro på hva medisiner kan bidra med i forhold til lidelsene. Blant alle uverifiserbare historier fra tabloidene kan man finne en fellesnevner, og det er at det ikke er medisiner alene som kurerer lidelser.

 

Når medisinene feiler - hva har gått galt? Dette må være et rimelig sentralt spørsmål blant behandlere verden over. Pasienter og pårørende likeså.

 

Det kan virke som mange av de som har for stor tro på medisinenes styrke, de som har en medikamentell klokketro, finner forklaringen på den mislykkede medisineringen hos pasienten selv. De kan tenke at siden medisinene ikke virker, så må det jo være noe galt med pasientens motivasjon og ønske om å bli frisk. Pasienten kan beskrives med ord som "destruktiv".

 

Dette er et stort problem med den medikamentelle klokketro. For stor tro på medisinene kan fort føre til at pasienten oppfattes som å ha et moralsk problem.

 

Dette er en meget farlig tankegang. Å gjøre om et medisinsk problem til et moralsk, på bakgrunn av inkonsistens i fagfolks paradigmer, kan fort føre til mye feilbehandling. Det er en ganske dramatisk sak, når legen som skal hjelpe deg plutselig anklager deg for å være et dårlig menneske.

[ISW]

Sannsynligvis virker vel medisinene - men feilen ligger kanskje heller hos legen som skriver de ut.

 

Det er et tankekors at det i undersøkelser vises at bare 50-70% får respons av første medisin som forsøkes. Jeg er enig med deg i at pasienten ofte får "skylda" - det stilles spørsmål om medisinen tas, om man ikke samarbeider om å bli frisk, osv.

 

Nå er det jo slik at ulike medisiner påvirker ulike reseptorer i hjernen i ulik grad. Derfor er det viktig at legen stiller en presis diagnose slik at man faktisk får rett medisin. En annen ting er at det må måles serumkonsentrasjon, slik at man ikke står på en for lav (ikke virksom) eller for høy (masse bivirkninger) dose..

[Captain Cheeseheart]

Jeg lurer på hvilket punkt i historien mennesket oppdaget nok medisiner til å ha potensialet til å kurere alle (de medisinerbare) lidelsene. Det lurer jeg virkelig på.