funksjonsnedsettelse forbudt

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg syns lærere med pollenallergi, ikke bør ta antihistaminer på våren, å ta det er vel ganske juks.

 

Jeg syns de som må gå med krykker pga av vondt i bena bør ta seg sammen, de kan da vel gå uten. (det er vel litt vilje det går på her)

 

Jeg syns de blinde for en gangs skyld kan finne veien hjem uten hjelpemidler.

(stokk og hund, :-( kan de ikke ta seg sammen!)

 

Jeg syns de som trenger rullestol for en gangs skyld må slutte å syte og klage, kom deg avgårde uten! 

 

Jeg syns de deprimerte, ærlig talt bør klare seg uten SSRI

 

Og de med psykose, får slutte med sine AP. medisiner, når skal de ta seg sammen og tenke rasjonelt?

 

De som ikke spiser mat, får begynne å spise og de som har forstoppelse får være så snille å gå på do å slutte å klage, de som har hodepine må drikke mer vann og de som har epilepsi må være snille å få sine anfall en annen sted enn offentlig plass, så vi alle kan være effektive og flinke.

 

Ja når alt er slik da skal vi med asperger syndrom skrive kåseri på skolen.

 

Til da nedlegger jeg boikott! Mot terroren og ydmykelsen skolen trakasserer oss med asperger med. Skolen sier, "det er vel ikke vanskelig å være ironisk, skriv nå noe morsomt noe, noe som er morsomt og motsatt av det du tenker er morsomt ", (sukk stønn ??kjære Gud for en terror og diskriminering barn med autisme blir møtt med!, som voksen, gammel og full av erfaring nå, forstår jeg..litt mer av det der.... men barn med autisme, hvordan våger man å krenke og trakassere og diskriminere, og bryte ned?) 

 

Sitter jeg og ser på dette uten å ta til motmæle? Nei. De har fått deler av mitt svar nå, og det "hadde de aldri tenkt på før" skriver de,  men hvor mange dager skal jeg bruke, når de har fått veiledning av autismeenhet, av foredragsholdere, jeg burde jo vært lønnet mamma inn mot grunnskole, ungdomsskole og videregående, for jeg er jo slik en berikende opplysende kilde til dem.

Men jeg blir også sliten, sliten av å måtte begynne fra A og kjempe med sverd hver gang, , hver gang det er noe...

for hver ny lærer, for hver ny situasjon.

Sliten når jeg bare vil lese og fordype meg i mitt, så må jeg lære opp allerede kursede mennesker på nytt, de burde lønne meg, for de har jo så god nytte av opplysningene med tanke på andre elever med autisme.

Men det er jo bare til læreren slutter det.

 

Hadde jeg ikke hatt egne studier kunne jeg jo vært gratis orakel for skolene, men jeg prøver å fullføre egen utdanning, og det er ganske vanskelig når ikke informasjon når inn.

 

Jeg er sliten nå! Veldig!, jeg kommer ikke til å gi meg!

Jeg kommer til å svare på hver forespørsel, jeg kommer til å kjempe hver kamp jeg må, men kun for mine barn.

 

Hva med alle de andre barna som ikke har noen til å kjempe disse kampene for seg? Det er en enorm urettferdighet i dette systemet, at det er lov, å:

 

Nå tar jeg en sammenligning en medstudent satte meg på:

 

Sitte i kassen i ny jobb på Rema og si "nei jeg nekter å lære meg dette systemet, på Rimi gorde vi sånn", 

 

Så sa student vennen, "gjør vi en dårlig jobb på Rimi får vi sparken, men i helsevesenet blir man bare omplassert". Jeg tenkte "hm". og nå tenker jeg "hun har et poeng", hva jeg tenker i morgen vet jeg ikke, men nå er jeg sliten.

 

Men jeg er kun en sliten soldatmamma, etter en natts søvn er jeg på igjen, og med ny styrke, sånn sett er det egentlig ingen som kan stoppe meg, til tross for at jeg kjenner meg sliten.

Sliten av å gjenta, sliten av at allmenn kunnskap om autisme skal være så vanskelig å få ut, jeg vil ikke være deres opplysningstjeneste, jeg har andre interesser, men i møte med vansker, og diskriminering blir jeg stemmen som hjelper mine barn, dessverre kun dem, alle de andre barn med autisme får jeg ikke gjort noe for, for kunnskapen er så splittet og delt, så lite bevart og så lite delt, jeg kan kjempe en kamp for egne barn, men noe i meg skurrer, det er stemmen om, rettferdighet for alle barn, barnekonvensjonen og barnerett, dessverre barn at jeg ikke får gjort noe for dere andre.

 

(det jeg skrev i starten var ironisk ment i tilfelle noe følte seg støtt)

 

[Captain Cheeseheart]

Hm, jeg aner ingenting om dette, men jeg spør for å lære. Det virker jo som problemet her går ut på at det er en ny og fremmed, og dermed skremmende, arena å skrive kåseri. Det virker absolutt ikke som du ikke mestrer det. Det må vel da gå på at man har problemer med å takle det som bryter med rutine og det faste, vante. Uforutsigbare ting som ironi. Men, du har bevist at du klarer det bra.

[Madelenemie]

Hm, jeg aner ingenting om dette, men jeg spør for å lære. Det virker jo som problemet her går ut på at det er en ny og fremmed, og dermed skremmende, arena å skrive kåseri. Det virker absolutt ikke som du ikke mestrer det. Det må vel da gå på at man har problemer med å takle det som bryter med rutine og det faste, vante. Uforutsigbare ting som ironi. Men, du har bevist at du klarer det bra.

Hei!

 

Captain Cheesheart, jeg er 41 år, jeg har fått så mye hjelp!! Til å forstå ironi feks. av min psykiater.

Likevel forstår jeg ALDRI ironi i RL, spontant, jeg tror alltid på det andre sier, ja at det er sånn de sier, helt til de ler og dunker meg og sier, "du jeg mente sånn...", eller "du er nå litt søt da", da forstår jeg at jeg misforstod. (det er blitt som om ordet søt nå betyr misforståelse for meg, og det med rette)

 

Barn er det jeg skriver om, små, unge mennesker uten den erfaring, og med en type vanske deres klassevenner ikke har, fordi de har autisme tar de alt absolutt bokstavelig.

 

Å kunne gjøre noe annet ved autisme er egentlig litt utenkelig, mange vil aldri engang kunne lære ironi.

Å lære ironi, er mulig for noen, men tar laaang tid, og jeg lærte det ikke før ca 40 år.

Da etter en kraftanstrengelse :-) og fordi jeg vil så gjerne forstå de mellommenneskelige relasjoner, der tror jeg jeg er ganske typisk kvinnelig :-) (jeg liker komme på kvinnelige ting ved meg selv siden min mann syns jeg er så mann inni hodet)

[Captain Cheeseheart]

...

 

Ja, skjønner jo at det er vanskelig. Men er det egentlig for vanskelig å sette ungene til å skrive noe ned på et papir? Det er ikke akkurat siste foredraget i en doktorgrad; det er ganske uvesentlig hva slags respons kåseriet får. Du sier at du har lært litt ironi. Jeg ser ikke helt hvorfor ungene dine skulle lære mindre ironi ved å gi det et forsøk med denne stilen.

[Madelenemie]

Ja, skjønner jo at det er vanskelig. Men er det egentlig for vanskelig å sette ungene til å skrive noe ned på et papir? Det er ikke akkurat siste foredraget i en doktorgrad; det er ganske uvesentlig hva slags respons kåseriet får. Du sier at du har lært litt ironi. Jeg ser ikke helt hvorfor ungene dine skulle lære mindre ironi ved å gi det et forsøk med denne stilen.

Hei!

 

Min sønn har sittet fast med ca 4 linjer i 4 uker, :-(

 

Han jobber hver kveld på disse 4 linjene.

 

Vi har en lærer som kommer hver uke og leser de samme 4 linjene :-)

 

Og sier "han har fortsatt bare skrevet 4 linjer".

 

Jeg kan nå gjøre en av to ting:

 

1) Skrive stilen for han!

 

2) Stå på hans rettigheter.

 

Det siste er best, det første er lettest.

 

Jeg er sliten og gjør snart nr 1)

[Captain Cheeseheart]

...

 

Ja, skjønner. Det er jo problematisk. Kan du ikke hjelpe han med stilen da, som en middelvei? Det er ikke meningen at skolebarn/ungdom for enhver pris ikke skal motta noe hjelp fra hjemmet.

[Madelenemie]

Ja, skjønner. Det er jo problematisk. Kan du ikke hjelpe han med stilen da, som en middelvei? Det er ikke meningen at skolebarn/ungdom for enhver pris ikke skal motta noe hjelp fra hjemmet.

Hei!

 

Hvis du har sett meg lage julepynt, vil du forstå hva samarbeide er....

 

Jeg er så intenst opptatt av den ene julekulen jeg holder på med, og at den skal bli akkurat som jeg tenker, at alle rundt bordet bør både være stille og ikke skumpe og ikke innvende og ikke ta limet akkurat når jeg må ha det.

 

Jeg er kjempedårlig på å "gjøre-sammen-greier", men gi meg en oppgave om å lage en julekule, skrive en stil eller skrive en artikkel om salamandere, da gjør jeg det, men kun uforstyrret.

 

Det er derfor jeg ikke takler juleverksted, da kan jeg ikke fordype meg i mitt eget, jeg må byttelåne glitter og høre på morsomheter eller historier når jeg er midt i planleggingen av en nøyaktig strek/diagonal, og trenger absolutt arbeidsro.

 

Jeg er ikke stolt av dette:-( jeg er en liten utfordring å ha på lag, jeg vil gjøre alt selv.

[Captain Cheeseheart]

...

 

Jeg syns du og ungen din skulle ta med kåseriet til en terapeut, gjerne en som kan asperger/autisme veldig godt, og jobbe med det der. Dette ville være helt ypperlig terapi for dere begge. Mye bedre enn å snakke.

[Cilien]

Et kåseri har mange andre sjangertrekk enn ironi. Får ikke gutten din dette til kan han prøve å få med noen av de andre kjennetegnene for sjangeren med. Jeg er lærer og tro meg, svært få elever mestrer det å være ironiske, men de kan godt skrive fine kåserier likevel.

 

Ellers tenker jeg at vi alle har ting vi ikke mestret like godt på skolen. Det kan umulig være verdens undergang om han ikke klarer å skrive i akkurat den sjangeren og får en dårlig karakter her, når han (som du ellers pleier å skrive) får så mange flotte karakterer i andre fag.

 

 

[Captain Cheeseheart]

Det er egentlig ikke så vanskelig å skrive noe som blir regnet som "morsomt" i grunnskolen. Barnet ditt kan jo bare bruke "The Postmodernism Generator":

 

http://www.elsewhere.org/pomo/

 

Det kan bli ganske festlige resultateter - dette skrevet av et dataprogram. 

[Madelenemie]

Det er egentlig ikke så vanskelig å skrive noe som blir regnet som "morsomt" i grunnskolen. Barnet ditt kan jo bare bruke "The Postmodernism Generator":

 

http://www.elsewhere.org/pomo/

 

Det kan bli ganske festlige resultateter - dette skrevet av et dataprogram. 

Hei!

 

Takk :-) fikk det opp nå:-)

 

Skal lese på det, .

 

Nå må sove for har en tøff dag i morgen, / må prøve være litt uthvilt.

[Captain Cheeseheart]

Hei!

 

Takk :-) fikk det opp nå:-)

 

Skal lese på det, .

 

Nå må sove for har en tøff dag i morgen, / må prøve være litt uthvilt.

 

Da har du noe å bryne deg på. 

[gullfisk]

Kan han ikke bare stryke/få en dårlig karakter på akkurat denne oppgaven? Det er jo ikke slik at han ikke har prøvd. Det er læring og erfaring i det også, både for deg og han. Noen ganger mislykkes man, og noen ganger er det uforskyldt og blodig urettferdig.

Barn med dyskalkuli og dysleksi har det slik. De jobber hardt, får mye hjelp, og kan ofte ikke levere. Sånn er det når man har utfordringer. La han bli vurdert på de fire linjene, og konsentrer dere om noe annet. Ett kåseri er ikke så viktig at det bør gjøre deg og han utslitt. På eksamen kan han velge det vekk.

[frosken]

Hei!

 

Min sønn har sittet fast med ca 4 linjer i 4 uker, :-(

 

Han jobber hver kveld på disse 4 linjene.

 

Vi har en lærer som kommer hver uke og leser de samme 4 linjene :-)

 

Og sier "han har fortsatt bare skrevet 4 linjer".

 

Jeg kan nå gjøre en av to ting:

 

1) Skrive stilen for han!

 

2) Stå på hans rettigheter.

 

Det siste er best, det første er lettest.

 

Jeg er sliten og gjør snart nr 1)

Jeg synes du gjør riktig hvis du formidler til skolen at akkurat det å skrive kåseri får han ikke til, til tross for iherdige forsøk over lengre tid. Det er grenser for hvor mye energi han skal bruke på dette han ikke får til, det finnes mange andre sjangre han heller kan øve på å bli flinkere i.

[frosken]

Det er egentlig ikke så vanskelig å skrive noe som blir regnet som "morsomt" i grunnskolen. Barnet ditt kan jo bare bruke "The Postmodernism Generator":

 

http://www.elsewhere.org/pomo/

 

Det kan bli ganske festlige resultateter - dette skrevet av et dataprogram. 

Mange elever i ungdomsskolen som sliter med å skrive kåseri, - det er regnet for å være den sjangeren flest har problemer med. Når du da i tillegg har en funksjonsnedsettelse som vanskeliggjør produksjonen av nettopp den typen tekst, så bør lærerne ha vett til å frita ungdommen for denne oppgaven.

[Captain Cheeseheart]

Mange elever i ungdomsskolen som sliter med å skrive kåseri, - det er regnet for å være den sjangeren flest har problemer med. Når du da i tillegg har en funksjonsnedsettelse som vanskeliggjør produksjonen av nettopp den typen tekst, så bør lærerne ha vett til å frita ungdommen for denne oppgaven.

 

Godt mulig! 

 

Bare husker at vi hadde skuespill på skolen. Jeg turte ikke det. Men jeg hadde sikkert hatt godt av det.

 

Men jeg vet ingenting/lite om autisme.

[tonie]

Jeg skjønner at det må være tøft for de som sliter med ironi og kåseriformen, og hvis det knekker en unge å mislykkes gang på gang kan det vel være greit å få slippe. Samtidig er jo du Madelenemie et godt eksempel på at aspergere kan trenes opp til å bruke og forstå ironi, i alle fall i tekster. Her tror jeg vel det er du som kjenner barna best og selv har asperger som vet best når det er nok og mer enn nok.

[schizoid1337]

Hei. Man kan komme lang i livet uten å kunne skrive kåseri

 

Det meste de lærer i de tullefagene er helt ubrukelig, så ta nå litt ansvar og si til læreren at min unge skal ikke skrive de dumme diktene så gi faen og gå videre i pensum

 

Det er ikke de som bestemmer over ungen din...... sykdom eller ei........

[Captain Cheeseheart]

Hei. Man kan komme lang i livet uten å kunne skrive kåseri

 

Det meste de lærer i de tullefagene er helt ubrukelig, så ta nå litt ansvar og si til læreren at min unge skal ikke skrive de dumme diktene så gi faen og gå videre i pensum

 

Det er ikke de som bestemmer over ungen din...... sykdom eller ei........

 

Dette syns jeg var fryktelig naivt, du. Selv om bare et fåtall trenger å mestre kåseri som voksen, og disse uansett ville klart å lære det uten å ha det på barneskolen, så er det faktisk ganske utdannende å bli satt til å gjøre ting som kanskje ikke passer deg helt 100%. Det er jo det man vil møte i arbeidslivet. Dessuten, endel av poenget med skolen er å lære å lære, og da er det ganske fint å sette ungene til uvante aktiviteter.

 

Med all respekt.

 

Det er flere aspekter ved dette også. De skal lære hva et kåseri er for noe blant annet, det handler om allmennkunnskap.

[Madelenemie]

Hei!

 

Raskt oppsummert:

 

Lærer hadde ingen vansker med å forstå dette :-)

 

og syns min mail var full av nyttig informasjon, han visste ikke hvordan dette var for aspergere:-)

 

puh, jeg er lettet, det kan av og til skje at andre syns min direktehet er uvant/frekk/irriterende, også blir de usikre på meg, det går derfor best med de som kjenner meg, og ikke blir fornærmet av at jeg går rett på sak. Denne læreren kjenner jeg ikke så godt siden norsklærer, vanskelig fag, og jeg prøvde tenke ut noe å skrive før jeg begynte på selve saken, men jeg kom ikke på noe, også bare trykket jeg send.

 

Nå kjenner jeg han bedre og vet han er åpen for innspill, det gjør alt enklere.:-)

Fint med sånne forståelsesfulle mennesker, som er så fleksible og greie til å finne løsninger.