funksjonsnedsettelse forbudt

[Madelenemie]

Jeg skjønner at det må være tøft for de som sliter med ironi og kåseriformen, og hvis det knekker en unge å mislykkes gang på gang kan det vel være greit å få slippe. Samtidig er jo du Madelenemie et godt eksempel på at aspergere kan trenes opp til å bruke og forstå ironi, i alle fall i tekster. Her tror jeg vel det er du som kjenner barna best og selv har asperger som vet best når det er nok og mer enn nok.

Hei!

 

Ja jeg får det litt til i tekst,:-) men det må være som når ord raser gjennom meg, og fingrene bare er hjernens utøvende redskap og blir til feks rim og regler.

 

Jeg vet aldri hva som kommer ut av ordkrøllene, jeg vet ikke når det skjer og kan ikke bestemme meg for at nå, skal det skje og nå, skal jeg skrive. Ordene bestemmer liksom over seg selv de.

 

Det er derfor jeg ikke likte norsk for jeg kan ikke produsere det som andre bestemmer, jeg kan bare gjøre det jeg har inni meg. Min norsklærer sa at jeg skrev så bra, at jeg trakk henne inni historiene på en forunderlig og enkel måte, hun ville jeg så skulle skrive mer og hun ville vite hvordan jeg tenkte.

 

Da svarte jeg ikke, for jeg kom ikke på noe å si, men nå vet jeg hva det er, "jeg tenker ikke, jeg bare føler", og for å føle må i vertfall jeg være i kjent landskap, det er jeg ikke med alt det rare de vil man skal skrive noe om på skolen, under press, tid og vegring.

 

Men hun lærte meg å skrive fagartikler, selv om hun syns jeg burde skrive skjønnlitteratur , da ble jeg nok sånn inni meg  men på utsiden er jeg alltid ganske lik, alvorlig, men av og til smiler jeg for å være hyggelig.

[Madelenemie]

Det er egentlig ikke så vanskelig å skrive noe som blir regnet som "morsomt" i grunnskolen. Barnet ditt kan jo bare bruke "The Postmodernism Generator":

 

http://www.elsewhere.org/pomo/

 

Det kan bli ganske festlige resultateter - dette skrevet av et dataprogram. 

Hei!

 

Huff, jeg følte meg helt dum, begynte på nytt og på nytt, forstod kun få ord her og der, og tenkte

"dette er ikke for meg å forstå". Så leste jeg nederst:-)

[AnonymBruker]

Madelenemie, on 18 Nov 2013 - 23:01, said:

Hei!

Jeg syns lærere med pollenallergi, ikke bør ta antihistaminer på våren, å ta det er vel ganske juks.

Jeg syns de som må gå med krykker pga av vondt i bena bør ta seg sammen, de kan da vel gå uten. (det er vel litt vilje det går på her)

Jeg syns de blinde for en gangs skyld kan finne veien hjem uten hjelpemidler.

(stokk og hund, :-( kan de ikke ta seg sammen!)

Jeg syns de som trenger rullestol for en gangs skyld må slutte å syte og klage, kom deg avgårde uten!

Jeg syns de deprimerte, ærlig talt bør klare seg uten SSRI

Og de med psykose, får slutte med sine AP. medisiner, når skal de ta seg sammen og tenke rasjonelt?

De som ikke spiser mat, får begynne å spise og de som har forstoppelse får være så snille å gå på do å slutte å klage, de som har hodepine må drikke mer vann og de som har epilepsi må være snille å få sine anfall en annen sted enn offentlig plass, så vi alle kan være effektive og flinke.

Ja når alt er slik da skal vi med asperger syndrom skrive kåseri på skolen.

Til da nedlegger jeg boikott! Mot terroren og ydmykelsen skolen trakasserer oss med asperger med. Skolen sier, "det er vel ikke vanskelig å være ironisk, skriv nå noe morsomt noe, noe som er morsomt og motsatt av det du tenker er morsomt ", (sukk stønn ??kjære Gud for en terror og diskriminering barn med autisme blir møtt med!, som voksen, gammel og full av erfaring nå, forstår jeg..litt mer av det der.... men barn med autisme, hvordan våger man å krenke og trakassere og diskriminere, og bryte ned?)

Sitter jeg og ser på dette uten å ta til motmæle? Nei. De har fått deler av mitt svar nå, og det "hadde de aldri tenkt på før" skriver de, men hvor mange dager skal jeg bruke, når de har fått veiledning av autismeenhet, av foredragsholdere, jeg burde jo vært lønnet mamma inn mot grunnskole, ungdomsskole og videregående, for jeg er jo slik en berikende opplysende kilde til dem.

Men jeg blir også sliten, sliten av å måtte begynne fra A og kjempe med sverd hver gang, , hver gang det er noe...

for hver ny lærer, for hver ny situasjon.

Sliten når jeg bare vil lese og fordype meg i mitt, så må jeg lære opp allerede kursede mennesker på nytt, de burde lønne meg, for de har jo så god nytte av opplysningene med tanke på andre elever med autisme.

Men det er jo bare til læreren slutter det.

Hadde jeg ikke hatt egne studier kunne jeg jo vært gratis orakel for skolene, men jeg prøver å fullføre egen utdanning, og det er ganske vanskelig når ikke informasjon når inn.

Jeg er sliten nå! Veldig!, jeg kommer ikke til å gi meg!

Jeg kommer til å svare på hver forespørsel, jeg kommer til å kjempe hver kamp jeg må, men kun for mine barn.

Hva med alle de andre barna som ikke har noen til å kjempe disse kampene for seg? Det er en enorm urettferdighet i dette systemet, at det er lov, å:

Nå tar jeg en sammenligning en medstudent satte meg på:

Sitte i kassen i ny jobb på Rema og si "nei jeg nekter å lære meg dette systemet, på Rimi gorde vi sånn",

Så sa student vennen, "gjør vi en dårlig jobb på Rimi får vi sparken, men i helsevesenet blir man bare omplassert". Jeg tenkte "hm". og nå tenker jeg "hun har et poeng", hva jeg tenker i morgen vet jeg ikke, men nå er jeg sliten.

Men jeg er kun en sliten soldatmamma, etter en natts søvn er jeg på igjen, og med ny styrke, sånn sett er det egentlig ingen som kan stoppe meg, til tross for at jeg kjenner meg sliten.

Sliten av å gjenta, sliten av at allmenn kunnskap om autisme skal være så vanskelig å få ut, jeg vil ikke være deres opplysningstjeneste, jeg har andre interesser, men i møte med vansker, og diskriminering blir jeg stemmen som hjelper mine barn, dessverre kun dem, alle de andre barn med autisme får jeg ikke gjort noe for, for kunnskapen er så splittet og delt, så lite bevart og så lite delt, jeg kan kjempe en kamp for egne barn, men noe i meg skurrer, det er stemmen om, rettferdighet for alle barn, barnekonvensjonen og barnerett, dessverre barn at jeg ikke får gjort noe for dere andre.

(det jeg skrev i starten var ironisk ment i tilfelle noe følte seg støtt)

Du glemte det med parfymeallergi som ikke en gang er verdig en skoleplass. Jeg er i slekt med en jente som ble plaget hver dag i flere år før hun til sist ble jaget ut av klasserommet. Hun er i dag nesten voksen, men har ingen fremtidsutsikter. Hvem med vettet i behold og parfymeallergi på grunn av sterk astma våger seg inn i et klasserom på videregående eller ungdomskole stadiet.

Jeg er i mot all slags diskriminering og utestenging. Anonymous poster hash: 3736b...c3b

[Captain Cheeseheart]

Hei!

 

Huff, jeg følte meg helt dum, begynte på nytt og på nytt, forstod kun få ord her og der, og tenkte

"dette er ikke for meg å forstå". Så leste jeg nederst:-)

 

Hehe, ikke mening å få deg til å føle deg dum. 

 

Men syns den er ganske morsom den der! Og det eksemplifiserer poenget mitt! Man trenger ikke være intelligent for å skrive noe morsomt. Et dataprogram er ikke spesielt intelligent. Du og ungene dine er nok ganske intelligente, men kanskje ikke på ironi/kåseri-feltet. Poenget er bare at humor ikke handler om å briljere eller gjøre noe riktig. Og det er noe mange aspergere kan være litt opphengt i, etter hva jeg forstår. 

[Madelenemie]

Hehe, ikke mening å få deg til å føle deg dum. 

 

Men syns den er ganske morsom den der! Og det eksemplifiserer poenget mitt! Man trenger ikke være intelligent for å skrive noe morsomt. Et dataprogram er ikke spesielt intelligent. Du og ungene dine er nok ganske intelligente, men kanskje ikke på ironi/kåseri-feltet. Poenget er bare at humor ikke handler om å briljere eller gjøre noe riktig. Og det er noe mange aspergere kan være litt opphengt i, etter hva jeg forstår. 

Hei!

 

Jeg tror i tillegg jeg sliter med en form for perfeksjonisme.

 

Jeg er ikke hyggelig å lage julekuler med feks, da jeg blir så opptatt av at kulen skal bli akkurat slik jeg tenker og planlegger, og at ingen må ta utstyret jeg trenger feks glitter lim saks, osv... jeg er ikke flink til å samarbeide, eller lage julekuler, mange som er rare og skjeve, jeg lager en, og den er et skikkelig kvelds prosjekt. Det kan være hva som helst, jeg forsvinner inn i tingene så veldig og blir liksom alene med det jeg driver med..

 

Feks tenkte jeg i dag på at jeg har materiale nok til flere bøker, men jeg lider jo av perfeksjonisme, så det kan ikke bli perfekt nok. 

 

Jeg syns ikke det var så morsomt det du sendte? Men det er jo interessant det er skrevet av et dataprogram, da forstår jeg hvorfor det utgis så en del dårlige bøker, de som skriver er nok enda dårligere programmert enn dataprogrammet du viste meg:-)

[Captain Cheeseheart]

Jeg syns ikke det var så morsomt det du sendte?

 

Jeg syns det er morsomt fordi det ligner merkverdig på mye som regnes som veldig intellektuelt. Men det er jo smak og behag, med humor.