Intense følelser, indre og ytre reaksjoner.

[Gjest]

Jeg leste et innlegg i går om intense følelser og reaksjoner på en bagatell. Når jeg leste det så er det nesten som jeg kjenner det selv. Jeg vet så godt hvordan det er. Det har jeg også gjort før med slike innlegg.

Når jeg leser svarene så er det noen som forstår at de har det vanskelig og gir oppmuntring og råd, mens andre igjen har jeg inntrykk av at ikke forstår og kritiserer og mener bare de må ta seg sammen.

Jeg lurer på om alle har slike intense følelser selv over bagateller. Er forskjellen bare hvordan vi takler det? Det er indre og ytre reaksjoner på slike følelser. Selv har jeg veldig mye av de indre reaksjonene. Har hatt tider jeg tar det ut over meg selv, men ellers har jeg lite ytre reaksjoner. Jeg skammer meg, blir irritert på meg selv for å føle og reagere så dumt på bagateller.

Hva skiller syk/frisk? Er det følelsene, indre eller ytre reaksjoner?

Jeg merker jo at følelsene ikke blir så intense lenger etter at jeg begynte med lithium, så det må jo være noe biologisk med det.

Når det gjelder eupf så skal de jo fylle 5 kriterier, der det ene er utagering. Hvis de klarer å slutte med utageringen så er det noen som ikke lenger fyller kriteriene, men har fremdeles disse vonde og vanskelige følelsene. Jeg tenker spesielt om en som har lagt ut en blogg om det.

Derfor lurer jeg på om det er det normale med slike intense følelser. At det bare er hvordan du takler de som skiller syk/frisk.

Jeg grubler litt over dette, men vet ikke om jeg helt klarer å få det frem.

[Gjest Ladytron]

Jeg tror gjerne at hvis man lar være å utagere (f.eks. ved sinne, sjalusi) og man ikke gir unødvendig næring til de sterke følelsene så vil de bli mindre intens på sikt. Kanskje det også hjelper å akseptere at man har slike følelser og i noen tilfeller å kunne snakke om følelsene man har (når man ikke er helt "inni de").

[Gjest]

Jeg tror gjerne at hvis man lar være å utagere (f.eks. ved sinne, sjalusi) og man ikke gir unødvendig næring til de sterke følelsene så vil de bli mindre intens på sikt. Kanskje det også hjelper å akseptere at man har slike følelser og i noen tilfeller å kunne snakke om følelsene man har (når man ikke er helt "inni de").

Jeg har heldigvis sluppet å slite med sjalusi, men jeg kjenner en som gjør det. Som prøver å jobbe med det, er fortvilet for å reagere slik. Det er ikke noe hun gir næring til. Reaksjonene bare kommer. Jeg har heller ikke gitt næring til ting jeg reagerer på, mer enn du må gjøre for å leve. Jeg hatet reaksjonene. De dempet seg ikke før jeg begynte med lithium.

Jeg synes det var godt å kunne være åpen om det hos psykologen, men jeg synes likevel ikke jeg ble bedre. Så jeg vet ikke.

[Gjest Ladytron]

Hmm, nei, da vet jeg ikke... Har du forsøkt fysisk aktivitet? Jeg synes jeg får løst mange verdensproblemer når jeg driver med kondisjonstrening.

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis sluppet å slite med sjalusi, men jeg kjenner en som gjør det. Som prøver å jobbe med det, er fortvilet for å reagere slik. Det er ikke noe hun gir næring til. Reaksjonene bare kommer. Jeg har heller ikke gitt næring til ting jeg reagerer på, mer enn du må gjøre for å leve. Jeg hatet reaksjonene. De dempet seg ikke før jeg begynte med lithium.

Jeg synes det var godt å kunne være åpen om det hos psykologen, men jeg synes likevel ikke jeg ble bedre. Så jeg vet ikke.

Kognitiv terapi løser nok dette ;-). Det pleier å komme opp, uansett hva du søker på på netter for tiden. " Det er alltid en tanke som går forut for vonde følelser og kroppslige reaksjoner". Ofte er problemet å identifisere den tanken, den kan gå så fort at du ikke skjønner den er der.

Mye matnyttig å finne på internet om kognitiv terapi, anbefales :-)

Anonymous poster hash: 9077a...824

[Gjest]

Hmm, nei, da vet jeg ikke... Har du forsøkt fysisk aktivitet? Jeg synes jeg får løst mange verdensproblemer når jeg driver med kondisjonstrening.

Jeg ble veldig mye bedre etter at jeg begynte med lithium, men før det prøvde jeg alt uten at jeg følte det nyttet. Fysisk aktivitet hadde nok litt effekt en liten stund. Jeg er jo den jeg alltid har vært og vil nok alltid ha litt av det, men det har ikke vært så intens etterpå.

Når jeg da leser slike innlegg jeg gjorde så begynner jeg å gruble. Hva er sykdom og hva er normalt. Kan egentlig alt behandles med kognitiv terapi eller må det medisinering til. Er det bare at en må jobbe med seg selv så forsvinner disse reaksjonene. Føle seg som et dårlig menneske for at en ikke klarer å jobbe nok med seg selv siden en likevel ikke blir bra. Det siste der har jeg ofte følt som en ekstra belastning.

Det blir bare litt tanker og grublig. Men jeg ønsker å få frem hvordan jeg selv opplevde det, og høre hvordan andre opplever det. Det jeg spesielt tenker på er om det er følelsene, inde eller ytre reaksjoner som skiller syk/frisk. Om vi alle er like, det bare er måten vi takler det på.

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig mye bedre etter at jeg begynte med lithium, men før det prøvde jeg alt uten at jeg følte det nyttet. Fysisk aktivitet hadde nok litt effekt en liten stund. Jeg er jo den jeg alltid har vært og vil nok alltid ha litt av det, men det har ikke vært så intens etterpå.

Når jeg da leser slike innlegg jeg gjorde så begynner jeg å gruble. Hva er sykdom og hva er normalt. Kan egentlig alt behandles med kognitiv terapi eller må det medisinering til. Er det bare at en må jobbe med seg selv så forsvinner disse reaksjonene. Føle seg som et dårlig menneske for at en ikke klarer å jobbe nok med seg selv siden en likevel ikke blir bra. Det siste der har jeg ofte følt som en ekstra belastning.

Det blir bare litt tanker og grublig. Men jeg ønsker å få frem hvordan jeg selv opplevde det, og høre hvordan andre opplever det. Det jeg spesielt tenker på er om det er følelsene, inde eller ytre reaksjoner som skiller syk/frisk. Om vi alle er like, det bare er måten vi takler det på.

Antar du har BP? Medisiner eller terapi? Jeg tror du skal si jatakk, begge deler.

Medisinene tror jeg er nødt til å være i bunnen. Samtidig går det jo an å jobbe med det som er vanskelig. Tror man kan holde seg friskere på sikt på denne måten.

Nå er ikk jeg Klara Klok, men jeg snakker litt av erfaring. Har BP jeg også.

Anonymous poster hash: 9077a...824

[Gjest]

Antar du har BP? Medisiner eller terapi? Jeg tror du skal si jatakk, begge deler.

Medisinene tror jeg er nødt til å være i bunnen. Samtidig går det jo an å jobbe med det som er vanskelig. Tror man kan holde seg friskere på sikt på denne måten.

Nå er ikk jeg Klara Klok, men jeg snakker litt av erfaring. Har BP jeg også.Anonymous poster hash: 9077a...824

Ja jeg er bipolar. Og er enig i ja takk begge deler.

Men jeg tror mange må ha mer respekt for de som ikke klarer å ta seg sammen. Jeg kjenner jeg blir litt provosert når andre kommer med lettvinte løsninger til andre på dol som sliter, og når det ikke nytter så er det deres feil. Prøver ikke nok. De må bare ta seg mer sammen. Jeg tenker ofte at det er bare ikke så enkelt.

Vi skal fortsette å gi råd, og det kommer mange gode råd, men vi må være mer ydmyke. Det er ikke alltid en klarer å følge rådene, det er ikke alltid det har den effekten vi skulle ønske selv om en prøver å følge dem . Da trenger en kanskje heller litt trøst og oppmuntrin.

Jeg skulle ønske jeg også fikk litt svar på hva som er syk/frisk. Om det er normalt med slike inntense følelser på småting, om det er normalt med sterke indre reaksjoner på slik ting. At det er de ytre reaksjonene som skiller syk/frisk. Jeg har inntrykk av at det iallefall er slik ved eupf.

[Magda]

Kanskje du er høysensitiv? Det er jeg, fikk 93 i skår på denne testen. (Sum i del 2 skal altså trekkes fra summen du får i del 1)

[Magda]

Kanskje lurt å legge ved linken :-)

http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Hvor_Sensitiv_Er_Du__Test_Deg_Selv.html

[Gjest Ladytron]

Ja jeg er bipolar. Og er enig i ja takk begge deler.

Men jeg tror mange må ha mer respekt for de som ikke klarer å ta seg sammen. Jeg kjenner jeg blir litt provosert når andre kommer med lettvinte løsninger til andre på dol som sliter, og når det ikke nytter så er det deres feil. Prøver ikke nok. De må bare ta seg mer sammen. Jeg tenker ofte at det er bare ikke så enkelt.

Vi skal fortsette å gi råd, og det kommer mange gode råd, men vi må være mer ydmyke. Det er ikke alltid en klarer å følge rådene, det er ikke alltid det har den effekten vi skulle ønske selv om en prøver å følge dem . Da trenger en kanskje heller litt trøst og oppmuntrin.

Jeg skulle ønske jeg også fikk litt svar på hva som er syk/frisk. Om det er normalt med slike inntense følelser på småting, om det er normalt med sterke indre reaksjoner på slik ting. At det er de ytre reaksjonene som skiller syk/frisk. Jeg har inntrykk av at det iallefall er slik ved eupf.

Håper ikke at du opplevde at jeg bagatelliserte de problemene du har hatt og hun du kjenner har hatt. Jeg har fått tildelt (for ganske lenge siden) diagnosene tilbakevendende depresjon og EUPF, i det siste føler jeg dog at ting har gått en del bedre. Skal jeg dømme etter tankene og følelsene mine, intensitet og negativitet, så føler jeg meg ikke særlig syk. Men det er jo, som du skriver, en subjektiv opplevelse. Vanskelig for meg å definere hvor skillelinjen går mellom sykt og friskt, gjerne bare noe man må føle på selv. Tror det er mange "velfungerende" mennesker for eksempel, som egentlig sliter med depresjoner.

 

Jeg har stor forståelse for at det ikke alltid er så lett å oppnå det man ønsker, at ikke alle problemer har en "quick-fix". Samtidig så har jeg etter mye om og men klart å følge en del av rådene jeg har sett, knyttet til å forebygge depresjon, og jeg føler jo at det hjelper. Jeg spiser ganske sunt, trener jevnlig, sitter ikke oppe hele natten, utfordrer meg selv mentalt, prøver å snakke om ting når jeg har det vanskelig, begrenser alkoholinntak, er sosial og finner på ting jeg liker både alene og med andre. Jeg har også hatt noen problemer jeg har vært fryktelig dårlig til å håndtere (som jeg har skrevet om her inne). Det har ført til mye frustrasjon, men jeg har hatt som innstilling at jeg skulle klare å få orden på de til slutt. Noen dager er fortsatt ganske/veldig dårlig, men jevnt over er det færre enn før.

 

Når folk gir råd så har de nok andres beste i tankene, men det er jo også viktig å ha forståelse for at det kan være vanskelig å gjennomføre. Noen ganger vil man vel bare snakke om ting og bli møtt med respekt og forståelse, ihvertfall når man ikke ønsker eller er klar for å endre seg.

[Gjest]

Kanskje lurt å legge ved linken :-)

http://www.hsperson.no/:/hsp/:/Hvor_Sensitiv_Er_Du__Test_Deg_Selv.html

77 fikk jeg.

[frosken]

Jeg skulle ønske jeg også fikk litt svar på hva som er syk/frisk. Om det er normalt med slike inntense følelser på småting, om det er normalt med sterke indre reaksjoner på slik ting. At det er de ytre reaksjonene som skiller syk/frisk. Jeg har inntrykk av at det iallefall er slik ved eupf.

Hvorfor ønsker du at noen skal kunne angi et skille mellom syk/frisk?

 

Jeg får av og til inntrykk av at det du diskuterer er hvorvidt noen kan sies å ha skyld i sine vansker eller ikke? At du betrakter sykdom som synonymt med skyldfrihet?

[Gjest]

Håper ikke at du opplevde at jeg bagatelliserte de problemene du har hatt og hun du kjenner har hatt. Jeg har fått tildelt (for ganske lenge siden) diagnosene tilbakevendende depresjon og EUPF, i det siste føler jeg dog at ting har gått en del bedre. Skal jeg dømme etter tankene og følelsene mine, intensitet og negativitet, så føler jeg meg ikke særlig syk. Men det er jo, som du skriver, en subjektiv opplevelse. Vanskelig for meg å definere hvor skillelinjen går mellom sykt og friskt, gjerne bare noe man må føle på selv. Tror det er mange "velfungerende" mennesker for eksempel, som egentlig sliter med depresjoner.

 

Jeg har stor forståelse for at det ikke alltid er så lett å oppnå det man ønsker, at ikke alle problemer har en "quick-fix". Samtidig så har jeg etter mye om og men klart å følge en del av rådene jeg har sett, knyttet til å forebygge depresjon, og jeg føler jo at det hjelper. Jeg spiser ganske sunt, trener jevnlig, sitter ikke oppe hele natten, utfordrer meg selv mentalt, prøver å snakke om ting når jeg har det vanskelig, begrenser alkoholinntak, er sosial og finner på ting jeg liker både alene og med andre. Jeg har også hatt noen problemer jeg har vært fryktelig dårlig til å håndtere (som jeg har skrevet om her inne). Det har ført til mye frustrasjon, men jeg har hatt som innstilling at jeg skulle klare å få orden på de til slutt. Noen dager er fortsatt ganske/veldig dårlig, men jevnt over er det færre enn før.

 

Når folk gir råd så har de nok andres beste i tankene, men det er jo også viktig å ha forståelse for at det kan være vanskelig å gjennomføre. Noen ganger vil man vel bare snakke om ting og bli møtt med respekt og forståelse, ihvertfall når man ikke ønsker eller er klar for å endre seg.

Jeg opplever ikke det du skriver som bagatellisering. Og mesteparten tror jeg bryr seg og prøver å gi gode råd. Men når noen ikke klarer å følge råd eller at de ikke hjelper, det er da jeg ser noen ikke helt klarer å forstå. Slike ganger reagerer jeg fort og prøver å forsvare de som ikke klarer det, for den som aldri har hatt det slik selv vil ha vanskeligere for å forstå. Hvis det da ikke er at alle har det slik, det er bare hvordan en takler det som utgjør forskjellen.

Det har blitt diskutert noen ganger om vi har fri vilje her på dol, og det har vi nok. Men den frie viljen blir sterkt påvirket både av ytre og indre ting. Men som jeg skrev i en annen tråd så tror jeg våre valg igjen vil påvirke vårt indre. En ting som iallefall er sikkert er at vi er veldig kompliserte.

[frosken]

 Slike ganger reagerer jeg fort og prøver å forsvare de som ikke klarer det, for den som aldri har hatt det slik selv vil ha vanskeligere for å forstå. Hvis det da ikke er at alle har det slik, det er bare hvordan en takler det som utgjør forskjellen.

 

Jeg tror det er viktig å være oppmerksom på at du aldri kan vite hvem som har hvilke erfaringer på dol. Av og til er det nettopp folk som selv har klart å overkomme et tilsvarende reaksjonsmønster som er de "strengeste".

[Gjest]

Jeg tror det er viktig å være oppmerksom på at du aldri kan vite hvem som har hvilke erfaringer på dol. Av og til er det nettopp folk som selv har klart å overkomme et tilsvarende reaksjonsmønster som er de "strengeste".

Jeg vet at vi ikke kjenner til hvordan andre har hatt det, og jeg tenkte heller ikke på noen spesielle når jeg skrev det. Men grunnen til at jeg startet tråden var vel fordi jeg er en grubler og ønsket å høre hvordan andre opplever det, og hadde kanskje også håpet svar fra NHD hvordan de ser på det og hva de vet om det.

Jeg hadde jo selv veldig intense reaksjoner.

Det kunne være nok med et negativt svar på dol så var jeg totalt nedkjørt. Det var ikke at jeg ikke så at det var helt tåpelig å reagere slik, men reaksjonene bare kom de spurte ikke etter fornuft. Etter at jeg begynte med lithium så har jeg aldri reagert slik. Jeg kan fremdeles bli såret, men langt fra slik det var. Det har fått meg til å gruble endel på hva er biologisk, hva kan en jobbe med og hva må medisineres. Er det begrensninger for hva vi kan oppnå bare med å jobbe med oss selv? Jeg vet ikke om jeg klarer å få frem det jeg tenker. Men det er en del ting rundt dette som jeg lurer på.

Endret 20. november 2013 av eller

[Gjest]

Hvorfor ønsker du at noen skal kunne angi et skille mellom syk/frisk?

 

Jeg får av og til inntrykk av at det du diskuterer er hvorvidt noen kan sies å ha skyld i sine vansker eller ikke? At du betrakter sykdom som synonymt med skyldfrihet?

Hvorfor reagerer du på at jeg ønsker å vite hva som er normalt og hva som er sykt? Ønsker å vite om det er en normal tilstand med disse intense reaksjonene. Om det faktisk er hvordan vi takler det, som er forskjellen. Jeg betrakter ikke sykdom som synonymt med skyldfrihet. Jeg tror heller ikke en skal slutte å jobbe med å bli friskere. Men jeg ønsker forståelse for at ikke alle alltid klarer det. Og om det hos enkelte er sterkere biologiske årsaker som gjør det vanskeligere å få det til.

[Magda]

Hvis du fikk 77 så er du muligens  høysensitiv. Les litt om det, om du er interessert.

[Gjest]

Hvis du fikk 77 så er du muligens  høysensitiv. Les litt om det, om du er interessert.

Handler ikke høysenitiv om hvilke personlighet du har, eller er det et slags personlighetsavik som en må jobbe med for å bli kvitt? Jeg er følsom og sårbar så det overasket meg ikke at jeg kom innenfor det som kalles høysensitiv. Jeg skal lese mer om det.

[schizoid1337]

Handler ikke høysenitiv om hvilke personlighet du har, eller er det et slags personlighetsavik som en må jobbe med for å bli kvitt? Jeg er følsom og sårbar så det overasket meg ikke at jeg kom innenfor det som kalles høysensitiv. Jeg skal lese mer om det.

 

Mulig dette er et dumt/offtopic spørsmål, men kan man bli kvitt personlighetsavvik ? altså med unntak av lobotomering