Intense følelser, indre og ytre reaksjoner.

[Magda]

Min intensjon var å belyse normalvarianter i personligheter. Jeg har alltid trodd jeg var unormal, helt til jeg fikk lese om høysensitivitet og introversjon. Jeg er begge deler. Og det er fullstendig normalt :-)

[Gjest]

Mulig dette er et dumt/offtopic spørsmål, men kan man bli kvitt personlighetsavvik ? altså med unntak av lobotomering

Jeg vet ikke. Det kommer nok litt ann på hvilke personlighetavik det er. Tror nok vi kan jobbe for å endre på endel, men jeg tror at noe av det ofte vil ligge igjen. Det kan vel også diskuteres hva som er personlighetsavik også og hva som er normale varianter.

[Gjest]

Min intensjon var å belyse normalvarianter i personligheter. Jeg har alltid trodd jeg var unormal, helt til jeg fikk lese om høysensitivitet og introversjon. Jeg er begge deler. Og det er fullstendig normalt :-)

Selv om det er normalt så er det veldig slitsomt å være så sårbar/følsom/sensitiv. Jeg har det bedre nå når jeg kan skrive på dol uten å få en kraftig nedtur pga et negativt svar. Jeg er fortsatt sårbar, men klarer lettere å tenke rasjonelt uten at følelser og reaksjoner tar totalt overhånd.

Hvor grensen går mellom syk/frisk er jo grenser mennesker har laget med kriteriene. Men i virkeligheten tror jeg det er mye mer flytende.

[Gjest]

Hvorfor reagerer du på at jeg ønsker å vite hva som er normalt og hva som er sykt? Ønsker å vite om det er en normal tilstand med disse intense reaksjonene. Om det faktisk er hvordan vi takler det, som er forskjellen. Jeg betrakter ikke sykdom som synonymt med skyldfrihet. Jeg tror heller ikke en skal slutte å jobbe med å bli friskere. Men jeg ønsker forståelse for at ikke alle alltid klarer det. Og om det hos enkelte er sterkere biologiske årsaker som gjør det vanskeligere å få det til.

Jeg er overbevist om at det ikke er normalt å få slike vonde og intense følelser.

Jeg føler meg også rimelig sikker på at det er forskjell på hvordan vi som opplever disse unormale reaksjonene takler det på, og at det er faktorer som avgjør det (personlighet, våre egne ressurser, kompetanse blandt behandlere osv osv).

Jeg mener at det kan læres - men det krever masse vilje, tålmod, utholdelse og motivasjon av oss pasienter samt en kompetent behandler.

Hvis jeg husker riktig, så hadde vi samme diagnose (unnvikende)? To av kriteriene i denne er avvisning og kritikk. Vi reagerer begge på disse to hvis jeg husker riktig? Kan det være at lithium har fått deg ut av depresjonen og at du som følge av det står stødigere når det stormer rundt deg (dvs når du føler deg kritisert og avvist) - at det er derfor du ikke reagerer like sterkt som før i tillegg til at du har jobba med deg selv?

Jeg vet ikke om jeg forstår deg riktig, og dette er bare tanker og erfaringer.

[Gjest]

Jeg er overbevist om at det ikke er normalt å få slike vonde og intense følelser.

Jeg føler meg også rimelig sikker på at det er forskjell på hvordan vi som opplever disse unormale reaksjonene takler det på, og at det er faktorer som avgjør det (personlighet, våre egne ressurser, kompetanse blandt behandlere osv osv).

Jeg mener at det kan læres - men det krever masse vilje, tålmod, utholdelse og motivasjon av oss pasienter samt en kompetent behandler.

Hvis jeg husker riktig, så hadde vi samme diagnose (unnvikende)? To av kriteriene i denne er avvisning og kritikk. Vi reagerer begge på disse to hvis jeg husker riktig? Kan det være at lithium har fått deg ut av depresjonen og at du som følge av det står stødigere når det stormer rundt deg (dvs når du føler deg kritisert og avvist) - at det er derfor du ikke reagerer like sterkt som før i tillegg til at du har jobba med deg selv?

Jeg vet ikke om jeg forstår deg riktig, og dette er bare tanker og erfaringer.

Jeg prøver å tenke litt tilbake. Jeg var ikk deprimert hele tiden. Var mer som en berg og dalbane. Ustabil, og den slo ut på småting. Jeg hadde det bra den ene timen og ville ikke leve den neste. Den ustabiliteten ble nok påvirket av det meste. Endringer i reaksjonene merket jeg ganske spontant etter at jeg begynte med lithium. Jeg synes det var merkelig, for jeg nærmest ventet på en reaksjon som ikke kom.

Når jeg sitter å tenker tilbake så er jeg så glad for at jeg ikke har det slik lenger, selv om livet heller ikke nå er bare en dans på roser. Jeg vet ikke om jeg fyller kriteriene for unnvikende pf, men vil nok alltid slite med trekk fra den også.

Endret 21. november 2013 av eller

[Gjest]

Jeg prøver å tenke litt tilbake. Jeg var ikk deprimert hele tiden. Var mer som en berg og dalbane. Ustabil, og den slo ut på småting. Jeg hadde det bra den ene timen og ville ikke leve den neste. Den ustabiliteten ble nok påvirket av det meste. Endringer i reaksjonene merket jeg ganske spontant etter at jeg begynte med lithium. Jeg synes det var merkelig, for jeg nærmest ventet på en reaksjon som ikke kom.

Men er det ikke slik en depresjon også kan utarte seg, eller tar jg fullstendig feil?

[Gjest]

Men er det ikke slik en depresjon også kan utarte seg, eller tar jg fullstendig feil?

I kriteriene for depresjon skal den vare i et visst antall dager, så jeg vet ikke om disse daglige svingningene kommer inn under depresjon. Men vondt å ha det slik var det uansett.