Humor

[AnonymBruker]

Kan ens humoristiske evner bli svekket av flere år med depresjoner?

Når jeg har vært psykotisk så har jeg vært mye mer fantasifull og kunne se alt i et morsomt perspektiv - da kanskje ikke så morsomt for utenforstående, men jeg lo mye for meg selv. Og det var jo poenger jeg lo av.

 

Føler jeg ikke ser slike humoristiske poenger så godt. Men nå har jeg slitt med depresjon lenge, har det noen sammenheng?

Anonymous poster hash: 18e2a...918

[Captain Cheeseheart]

Jeg føler at jeg ofte kommer inn i "modus" hvor jeg har veldig mye humor. Men denne humoren er ofte ganske spesiell, og mange reagerer dårlig på den. Jeg føler meg også oppstemt i disse periodene. Det er sånn at jeg sitter og morer meg over ting andre ikke gjør.

 

Når jeg føler meg nedstemt er jeg ganske anderledes mtp. humor, i alle fall hvor "fantasifull" jeg er. Det går mye bedre for meg sosialt sett er jeg nedstemt. Men ikke alltid.

 

Vet ikke om disse modusene og det jeg føler av oppstemthet og nedstemthet har noe med psykdom å gjøre, men det er nå sånn jeg føler det.

 

Men når jeg sluttet på medisiner (antipsykotika) sist, så var det som jeg klekket ut hysteriske morsomheter noe av tiden. Som jeg lo av for meg selv alene. Husker den ene tingen var at alle hadde så fine biler, men som var prikk like, og at alle vasket bilene sine og stelte og var så nøye med det. Det syns jeg var hysterisk. En annen ting var når jeg var på bensinstasjonen ved brushylla, så kom jeg til å tenke på at de i stedet for ulike navn på de ulike merkene (med brus) rett og slett bare burde ha nummerering. Husker jeg fortalte dette til den som jobbet der. Vet ikke hvor psyk jeg var, men litt psyk i det minste, det må jeg ha vært pga. andre ting.

[slabbedask]

 

Kan ens humoristiske evner bli svekket av flere år med depresjoner?

 

 

Ja, det vil jeg tro.

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg ofte kommer inn i "modus" hvor jeg har veldig mye humor. Men denne humoren er ofte ganske spesiell, og mange reagerer dårlig på den. Jeg føler meg også oppstemt i disse periodene. Det er sånn at jeg sitter og morer meg over ting andre ikke gjør.

 

Når jeg føler meg nedstemt er jeg ganske anderledes mtp. humor, i alle fall hvor "fantasifull" jeg er. Det går mye bedre for meg sosialt sett er jeg nedstemt. Men ikke alltid.

 

Vet ikke om disse modusene og det jeg føler av oppstemthet og nedstemthet har noe med psykdom å gjøre, men det er nå sånn jeg føler det.

 

Men når jeg sluttet på medisiner (antipsykotika) sist, så var det som jeg klekket ut hysteriske morsomheter noe av tiden. Som jeg lo av for meg selv alene. Husker den ene tingen var at alle hadde så fine biler, men som var prikk like, og at alle vasket bilene sine og stelte og var så nøye med det. Det syns jeg var hysterisk. En annen ting var når jeg var på bensinstasjonen ved brushylla, så kom jeg til å tenke på at de i stedet for ulike navn på de ulike merkene (med brus) rett og slett bare burde ha nummerering. Husker jeg fortalte dette til den som jobbet der. Vet ikke hvor psyk jeg var, men litt psyk i det minste, det må jeg ha vært pga. andre ting.

Ja jeg tror nok man utvikler en litt spesiell form for humor etter å ha vært psykotisk mange ganger , jeg kan fortsatt le av ulike ting jeg trodde på den gangen. F.eks fortalte stemmer i hodet mitt  at feite og late mennesker egentlig lever lenger enn tynne og veltrente, og at de som leste for mye på skolen fikk demens pga slitasje, men dette måtte de selvsagt ikke få vite noe om for det fikk konsekvenser for samfunnet. Så jeg begynte å leve usunt, og begynte å drikke cola og sjokolade og masse smågodt, trodde det var vitaminer i små godt og at frukt var sprøytet og usunn. Så jeg begynte å le når folk spiste frukt

 

Mye sånt lo jeg av.

 

Kjenner igjen det du beskriver med å befinne seg i ulike "modus" og jeg blir veldig usikker på hva som egentlig er morsomt og hva som jeg innbiller meg i mitt eget hode som ingen andre enn jeg forstår. Kanskje jeg må få psykiateren min til å godkjenne vitser

 

Jeg kan i dag få latterkrampe av helt håpløse ting, som f.eks at noen kom inn på behandlingsrommet når jeg og min psykiater hadde en svært seriøs og fortrolig samtale. Personen spurte om han kunne få legge skinken sin inn i kjøleskapet der vi satt.......da lo jeg svært mye. Psykiateren min begynte også å le, men ble usikker på om hun begynte å le bare fordi jeg gjorde det, eller om situasjonen faktisk var morsom.

 

Jeg er veldig usikker på mine egen humor kan man si, jeg kan ikke stole på mitt eget hode lenger. Veldig frustrerende.

 

Anonymous poster hash: 18e2a...918

[Captain Cheeseheart]

...

 

Hehe, ja dette kjenner jeg meg igjen i, i alle fall i en viss grad. 

 

I dag begynte jeg å sprutle hos terapeuten da, fordi jeg fortalte om at jeg mente jeg hadde borderline. Jeg måtte kjempe med meg selv for å kvele latteren. Det blir kanskje noe av det samme? Ble litt usikker på akkurat det.

 

Tror ikke jeg har vært psykotisk jeg da, men sikkert nærpsykotisk vil jeg tippe. Det er umulig å få noe svar på dette fra noen av terapeutene mine, de gidder ikke henge seg opp i slike detaljer, og vil aller minst at jeg selv gjør det.

 

Men poenget! Man får kan i alle fall fort få en veldig, veldig sær humor av psykiske lidelser. Det er helt sikkert.

[stjernestøv]

Når en er deprimert ser man ikke akkurat humor i ting, så det kan nok ha en sammenheng.

[FGT]

For noen, men ikke for alle tror jeg.