Et vanlig fenomen?

[Gondor]

Jeg har vært sjaber (fysisk) de siste dagene og i dag følte jeg meg så dårlig at jeg lå nesten hele dagen og kvelden. I kveld kom svartsinnet over meg og jeg lå der å murlmet med negativt selvprat og depressive fremtidsvyer. Så sa en av mine sønner: Mamma. Det hjelper hvis du kommer deg opp! Hvilket jeg gjorde og vips var alt det depressive borte!

Hva skjedde egentlig? Dette må da være et vanlig fenomen? Det var virkelig påfallende!

Jeg føler meg slett ikke frisk, men i morgen skal jeg holde meg på beina uansett. Så får jeg heller stupe i seng kl 21 eller tidligere hvis jeg er gørsliten.

[Captain Cheeseheart]

Min vitenskapelige analyse tilsier at du er glad i sønnen din.

[ISW]

Høres ut som om du burde prøve å komme deg opp litt mer. Hvis man ligger i sengen og ikke får gjort noe, kan alle og enhver oppleve negative tanker om seg selv.

 

Det er dessverre sånn at hjernen ikke "skiller" mellom fysiske og psykiske årsaker til at man ikke får gjort noe. F.eks vil en person med beinbrudd ofte oppleve å føle seg deprimert, hvis dette fører til at man må holde sengen.

 

Gjør det du klarer. Og trøst deg med at en fysisk sykdom går over :-)

[tonie]

Det som skjedde var at du lå og kjente litt for godt etter, og da sønnen din kom ble du avledet fra kjennelittforgodtetterheten, og da du sluttet å kjenne etter for en stund, og heller gjorde noe annet, glemte du det litt. Tror jeg. Selvmedlidenheten elsker sofaer og senger! Det er en sånn innadvendt horisontalfølelse

[slabbedask]

Jeg har vært sjaber (fysisk) de siste dagene og i dag følte jeg meg så dårlig at jeg lå nesten hele dagen og kvelden. I kveld kom svartsinnet over meg og jeg lå der å murlmet med negativt selvprat og depressive fremtidsvyer. Så sa en av mine sønner: Mamma. Det hjelper hvis du kommer deg opp! Hvilket jeg gjorde og vips var alt det depressive borte!

 

Hvis det gikk over så raskt kan du ikke ha vært så veldig deprimert.

Endret 20. november 2013 av slabbedask

[future life]

Du kommer nok i guinnes rekordbok med den depresjonen der :-).

[Bookworm]

Du kommer nok i guinnes rekordbok med den depresjonen der :-).

Det er stor forskjell på depresjon og å være depressiv da. Depressiv kan man bli innimellom, uavhengig av om man har en diagnose eller ikke, normale svingninger i humøret... 

 

Og ja, man kan bli depressiv av å bli liggende, det hjelper ikke på noe. Jo før man klarer å komme seg opp igjen jo bedre, tro meg - jeg vet.

[Gondor]

Det jeg lurer på er det rent vitenskapelige. Neurotransmittere, kjemiske forbindelser, betydning av blodsirkulasjon osv. Altså ikke det omkringliggende, men det som fysisk skjer oppi hjernen. For et eller annet pling plong må ha skjedd oppe i hjernen da skiftet gikk så uhyre raskt. Og dette må skje med alle mennesker tenker jeg.

Kanskje man må være neurolog for å kunne gi et svar? Noen neurologer her inne?

[Captain Cheeseheart]

Det jeg lurer på er det rent vitenskapelige. Neurotransmittere, kjemiske forbindelser, betydning av blodsirkulasjon osv. Altså ikke det omkringliggende, men det som fysisk skjer oppi hjernen. For et eller annet pling plong må ha skjedd oppe i hjernen da skiftet gikk så uhyre raskt. Og dette må skje med alle mennesker tenker jeg.

Kanskje man må være neurolog for å kunne gi et svar? Noen neurologer her inne?

 

Jeg er 100% sikker på at det var pga. at det var sønnen din som sa dette at du reagerte så "sterkt". Hadde postmannen sagt noe hadde neppe noe skjedd.

 

Det er heller ingen grunn til å bagatellisere denne reaksjonen. Har ikke du en bipolar-diagnose? Det er vel ikke helt unaturlig å nevne den her, tror jeg.

[Gondor]

Jeg er 100% sikker på at det var pga. at det var sønnen din som sa dette at du reagerte så "sterkt". Hadde postmannen sagt noe hadde neppe noe skjedd.

 

Det er heller ingen grunn til å bagatellisere denne reaksjonen. Har ikke du en bipolar-diagnose? Det er vel ikke helt unaturlig å nevne den her, tror jeg.

Hmmm... Dette må jeg tenke på. Interessante betraktninger.

Joda, jeg har en bipolar diagnose, men jeg kan ikke tenke meg at det har noe med saken å gjøre. Mener du at det griper inn i alle reaksjoner man har? Jeg ser på meg selv som først og fremst er friskt og normalt menneske (nesten).

[Captain Cheeseheart]

Hmmm... Dette må jeg tenke på. Interessante betraktninger.

Joda, jeg har en bipolar diagnose, men jeg kan ikke tenke meg at det har noe med saken å gjøre. Mener du at det griper inn i alle reaksjoner man har? Jeg ser på meg selv som først og fremst er friskt og normalt menneske (nesten).

 

Jeg vet ikke om det har noe med bipolaritet å gjøre, men nedstemthet er veldig uforutsigbart, i alle fall. Det er det for alle. Noen mennesker kan på få sekunder snu det på hodet, men det motsatte kan også skje - selv om noen går godt inn for å hjelpe en, kan det virke motsatt!

[Captain Cheeseheart]

Hmmm... Dette må jeg tenke på. Interessante betraktninger.

Joda, jeg har en bipolar diagnose, men jeg kan ikke tenke meg at det har noe med saken å gjøre. Mener du at det griper inn i alle reaksjoner man har? Jeg ser på meg selv som først og fremst er friskt og normalt menneske (nesten).

 

Ikke meningen å virke som en bedreviter her. Men det føler jeg ikke at jeg er, for jeg syns faktisk du virker veldig klok. Måten du skriver på syns jeg tyder på at du tenker gjennom ting og reflekterer, i stor grad. 

[Gondor]

Ingen fare. Takk for komplimentet!

 

Joda, jeg tenker så det knaker. Men sinnet er lunefullt. Hva er det som foregår oppi hjernene våre? Hvor kommer viljen fra? Følelsene? Hvem er jeg'et som observerer hjernen? Jeg synes det er utrolig interessant. NHD anbefalte en bok om neuropsykiatri for å forstå mer, men foreløpig har jeg ikke lett etter en sånn bok. Kanskje jeg skal ønske meg det i julepresang?

 

Hva gjør vi på denne planeten? Hva er det som egentlig foregår?