Panikkangst?

[lille_myyy]

Er panikkangst noe man kan utvikle i ung voksen alder?

Har hatt 2 ganske ekle opplevelser med dette. Føler jeg ikke får puste, får indre sjelvinger, og fryser skikkelig. Prikker i hele meg, og... Jeg er bare sliten. Sliten av å gå å undertrykke meg selv, og fortelle meg selv at jeg ikke er verdt noen ting, eller at jeg fortjener å bli elsket.

Det verste er at ingen rundt meg aner hva jeg føler, eller at jeg sliter sånn. Uttad er jeg den blide trygge jenta som har et godt sosialt liv, og god jobb..

Er til utredning på DPS nå, og har fått diagnosen AD/HD. Har ikke startet på noen medisiner enda, er så redd det "ødelegger" meg. Noen som har erfaringer omkring slik medisin?

[XbellaX]

Er panikkangst noe man kan utvikle i ung voksen alder?

Har hatt 2 ganske ekle opplevelser med dette. Føler jeg ikke får puste, får indre sjelvinger, og fryser skikkelig. Prikker i hele meg, og... Jeg er bare sliten. Sliten av å gå å undertrykke meg selv, og fortelle meg selv at jeg ikke er verdt noen ting, eller at jeg fortjener å bli elsket.

Det verste er at ingen rundt meg aner hva jeg føler, eller at jeg sliter sånn. Uttad er jeg den blide trygge jenta som har et godt sosialt liv, og god jobb..

Er til utredning på DPS nå, og har fått diagnosen AD/HD. Har ikke startet på noen medisiner enda, er så redd det "ødelegger" meg. Noen som har erfaringer omkring slik medisin?

 

Det er noe alle kan oppleve, uavhengig av alder (stress, traumer, kriser, osv). Ved panikkangst er cluet pusten. Søk opp tidligere innlegg på panikkangst, du finner mange gode mestringsmåter der. 

Jeg ville ikke festet full lit til medisiner ved panikkangst, du må jobbe og kjempe selv i tillegg.

[YoplaitDouble]

Panikkangst opptrer vel sjelden helt alene. Det er gjerne et underliggende problem eller en annen angstform som topper seg i enkelte situasjoner, som igjen trigger det. Gjerne en uheldig kombinasjon av flere faktorer som resulterer i et panikkangstanfall. Det høres litt rart ut å skulle kurere folk for panikkangst. Jeg tror man må dykke dypere og finne det egentlige problemet, så forsvinner nok panikkangsten av seg selv.

[lille_myyy]

Takk for svar:) Jeg føler jeg jobber hver dag med å bli bedre, men får det tydeligvis ikke til alene.. Har vel mye ubehandlet jeg ikke har klart å finne ut av.

Håper det blir bedre når jeg er til utredning nå, men syns det er utrolig skummelt. Føler jeg mister meg selv for hver dag, og merker jeg distanserer meg mer og mer fra omverden. Er også redd at jeg aldri skal "finne" tilbake til meg selv igjen.

Jeg blir så sliten av å ha konstant trykk i brystet..

Endret 22. november 2013 av lille_myyy

[XbellaX]

Takk for svar:) Jeg føler jeg jobber hver dag med å bli bedre, men får det tydeligvis ikke til alene.. Har vel mye ubehandlet jeg ikke har klart å finne ut av.

Håper det blir bedre når jeg er til utredning nå, men syns det er utrolig skummelt. Føler jeg mister meg selv for hver dag, og merker jeg distanserer meg mer og mer fra omverden. Er også redd at jeg aldri skal "finne" tilbake til meg selv igjen.

Jeg blir så sliten av å ha konstant trykk i brystet..

 

"Sliten av å gå å undertrykke meg selv, og fortelle meg selv at jeg ikke er verdt noen ting, eller at jeg fortjener å bli elsket." Og så lurer du på hvorfor du får panikkangst? :-) 

Hva er grunnene til dette? Hvem eller hva har plantet dette i hodet ditt? 

[lille_myyy]

"Sliten av å gå å undertrykke meg selv, og fortelle meg selv at jeg ikke er verdt noen ting, eller at jeg fortjener å bli elsket." Og så lurer du på hvorfor du får panikkangst? :-) 

Hva er grunnene til dette? Hvem eller hva har plantet dette i hodet ditt? 

Hvem = meg selv, Hvordan = det vet jeg ikke...

 

Trenger vel å endre adferd og tankemønsker. Har også hatt en ex-kjæreste som fortalte meg hver dag at jeg ikke var bra nok, eller at jeg fortjener at noen elsker meg. Henger nok litt igjen det han sa, men føler det er riktig det han sier. 

 

Har heldigvis ikke hatt det på et par dager nå. Tror det kan fremprovoseres av lite søvn??! 

[XbellaX]

Hvem = meg selv, Hvordan = det vet jeg ikke...

 

Trenger vel å endre adferd og tankemønsker. Har også hatt en ex-kjæreste som fortalte meg hver dag at jeg ikke var bra nok, eller at jeg fortjener at noen elsker meg. Henger nok litt igjen det han sa, men føler det er riktig det han sier. 

 

Har heldigvis ikke hatt det på et par dager nå. Tror det kan fremprovoseres av lite søvn??! 

 

Det kan det helt klart, dårlig/lite søvn gjør deg mer sliten og du har mindre motstandskraft.

"Trenger vel å endre adferd og tankemønsker." Bravo, her er du inne på noe.

Hvordan går det på DPS, får du god oppfølging for dette nå?

[lille_myyy]

Det kan det helt klart, dårlig/lite søvn gjør deg mer sliten og du har mindre motstandskraft.

"Trenger vel å endre adferd og tankemønsker." Bravo, her er du inne på noe.

Hvordan går det på DPS, får du god oppfølging for dette nå?

Jeg er på DPS bare 1 gang i uka, så føler det går sagte fremover.. Behandleren er ganske sikker på at det er ADHD det dreier seg om, men skal vel utredes for det meste for å utelukke at det ikke kan ligge noe annet i bunnen. Har ikke fått pratet om panikkfølelsene jeg har opplevd, bare i bisetninger.. 

 

Har forsøkt å puste mer med meg magen, og når de negative tankene/grublingene kommer, forteller jeg dem bare at jeg ikke årker kampen med de nå. "Jeg ser at dere er der, men jeg har bedre ting å gjøre". Og merkelig nok fungerer dette ganske bra!

 

Det føles ut som jeg er på en togstasjon. Jeg kan enten velge å hoppe på det toget som går til et ubehagelig sted, eller jeg kan hoppe på det toget som går til et bra sted. Ofte har jeg hoppet på "feil" tog selv om jeg vet dette har ført med seg ubehag/skam og negativ grubling. 

 

Men det er en lang prosess, som passer dårlig for en utålmodig sjel som meg.. 

[slabbedask]

Er panikkangst noe man kan utvikle i ung voksen alder?

Har hatt 2 ganske ekle opplevelser med dette. Føler jeg ikke får puste, får indre sjelvinger, og fryser skikkelig. Prikker i hele meg, og... Jeg er bare sliten. Sliten av å gå å undertrykke meg selv, og fortelle meg selv at jeg ikke er verdt noen ting, eller at jeg fortjener å bli elsket.

Det verste er at ingen rundt meg aner hva jeg føler, eller at jeg sliter sånn. Uttad er jeg den blide trygge jenta som har et godt sosialt liv, og god jobb..

Er til utredning på DPS nå, og har fått diagnosen AD/HD. Har ikke startet på noen medisiner enda, er så redd det "ødelegger" meg. Noen som har erfaringer omkring slik medisin?

Ja, veldig god erfaring med Cipralex.

[lille_myyy]

Ja, veldig god erfaring med Cipralex.

 

Medisinering for panikkangst? Eller AD/HD?

[slabbedask]

Medisinering for panikkangst? Eller AD/HD?

 

Panikkangt. Var det ikke det du spurte om da?

[lille_myyy]

Panikkangt. Var det ikke det du spurte om da?

 

Kanskje litt tvetydig, som alltid.. Men mente egentlig erfaring rettet mot AD/HD - medikasjon. Selv om det var veldig nyttig å vite det for panikkangsten også

 

Dårlig dag i dag, ser ikke helt hvordan jeg kan bli kvitt knytingen i brystet... 

[slabbedask]

Kanskje litt tvetydig, som alltid.. Men mente egentlig erfaring rettet mot AD/HD - medikasjon. 

 

Men da må du ikke bruke "Panikkangst?" som trådtittel   

[XbellaX]

Jeg er på DPS bare 1 gang i uka, så føler det går sagte fremover.. Behandleren er ganske sikker på at det er ADHD det dreier seg om, men skal vel utredes for det meste for å utelukke at det ikke kan ligge noe annet i bunnen. Har ikke fått pratet om panikkfølelsene jeg har opplevd, bare i bisetninger.. 

 

Har forsøkt å puste mer med meg magen, og når de negative tankene/grublingene kommer, forteller jeg dem bare at jeg ikke årker kampen med de nå. "Jeg ser at dere er der, men jeg har bedre ting å gjøre". Og merkelig nok fungerer dette ganske bra!

 

Det føles ut som jeg er på en togstasjon. Jeg kan enten velge å hoppe på det toget som går til et ubehagelig sted, eller jeg kan hoppe på det toget som går til et bra sted. Ofte har jeg hoppet på "feil" tog selv om jeg vet dette har ført med seg ubehag/skam og negativ grubling. 

 

Men det er en lang prosess, som passer dårlig for en utålmodig sjel som meg.. 

 

Her gjør du mye riktig. Pusten er essensielt, pust dypt, tell gjerne når du puster og tell sakte, jo mer hodet tvinges til å fokusere på noe annet desto mindre kraftig kan anfallene være. Husk at panikkfølelsen kun er tanker, det er ikke farlig "bare" forferdelig vondt å holde ut. Jeg skulle ønske du fikk hjelp på dette snart, men det du gjør selv er kjempe flott.