AnonymBruker Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Jeg skal i 40 årslag i kveld og er ute av sosial trening. Synes det rett og slett er kjedelig og har problemer med å engasjere meg i folk. Slik har jeg ikke vært før, men jeg er ikke fornøyd i livet mitt slik et er nå og liker ikke å snakke om meg selv.Jeg er en nysgjerrig person og liker å høre om andre, men hva skal jeg egentlig snakke om? Hva kan jeg spørre om og hvordan holde samtalen gående? Jeg må jo også da bidra litt selv og virke blid og engasjert. Har problemer med å følge opp en samtale. Men fake it til i make it?Har erfaring med at jeg er forøyd når jeg først har dratt og ikke droppet og blitt hjemme, derpå nederlaghetsfølelse.Takknemlig for tips ! Anonymous poster hash: cca66...9ff 0 Siter
mammanito Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Været er jo et tema som aldri går av moten Nå er jo vinteren her, så da er jo det hotteste topic. glatt føre, hvor praktisk det er med isbrodder også for yngre, at de selger for barn også på apotek og enklere liv... prisforskjellen... Sjakkmesteren Carlsen er et hot topic i skuddet, at sjakk nok blir årets julegave, hvor interessert du er i sjakk eller ei.... at Ylvis har gjort det så bra i utlandet - hva du syns om Ylvis - at du begynner å bli lei eller ei, hva ungene syns om de osv... at det er bra NOrgesreklame.... Og sist men ikke minst - jo folk elsker å snakke om seg selv - og at du viser oppriktig interesse uten å virke nysgjerrig FOlk elsker også komplimenter og det kan være en fin måte å bryte isen. F.eks. om det er ei dame med et spesielt smykke - så kan det være en fin måte å innlede en samtale. F.eks. du så stililg smykke! hvor har du fått tak i Det? Det var jo bare så lekkert! Det må jeg jammen ha på ønskelista i år Så kan du fortsette samtalen om smykker... at det er så dyrt der og der, at du ikke tåler nikkel.... At lilla er den store fargen i år.. og apropos så så du den lekre kjolen på vero moda og bla bla......... slik kan man få en samtale ut i det uendelige. Pass bare på at begge deltar i samtalen og ser du at den andre begynner å bli lei, så prat om noe annet... eller rund av samtalen, så kan du si f.eks. det var utrolig koselig å prate med deg, vi får snakkes mer senere, jeg må prøve å mingle litt. Skål da - så skåler du med glasset, smiler og går videre til neste offer Hmmmmmmm det var et lekkert slips kjekken, blir du med ut i garderoben en tur? ........... Skååååååååål 0 Siter
Madelenemie Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Jeg skal i 40 årslag i kveld og er ute av sosial trening. Synes det rett og slett er kjedelig og har problemer med å engasjere meg i folk. Slik har jeg ikke vært før, men jeg er ikke fornøyd i livet mitt slik et er nå og liker ikke å snakke om meg selv.Jeg er en nysgjerrig person og liker å høre om andre, men hva skal jeg egentlig snakke om? Hva kan jeg spørre om og hvordan holde samtalen gående? Jeg må jo også da bidra litt selv og virke blid og engasjert. Har problemer med å følge opp en samtale. Men fake it til i make it?Har erfaring med at jeg er forøyd når jeg først har dratt og ikke droppet og blitt hjemme, derpå nederlaghetsfølelse.Takknemlig for tips ! Anonymous poster hash: cca66...9ff Hei! Sosialt er ofte kjedelig syns jeg så lenge det ikke er med mennesker med autisme eller jobb og studierelatert. Da kan man snakke om fakta og snakke samtaler som er spennende da det inngår kunnskapsutveksling. Men det er fornuftig å kjede seg inni mellom, de mellommenneskelige relasjoner som blir styrket ved at vi går i kjedelige sosiale arrangementer, er enten vi tror det eller ikke, viktige for oss , selv om vi akkurat der kjeder oss. De er viktige fordi uten blir man til slutt alene, og som menneske og som flokkdyr, dvs motsatt av en hamster, som aldri vil klare å leve i grupper, vi trenger flokken selv om den kjeder oss. Tips: Spør om andres barn, hvordan det går med dem, lytt og spør mer, og ros gjerne barna deres, dette liker mennesker. De liker og å snakke om seg selv, jobb, interesser, hytteprosjekt, ferier, hobbyer. Man må smile , lytte godt og stille oppfølgingsspørsmål. Egentlig er det ganske lett, men selv blir jeg bare så sliten. Lykke til i kveld :-) 0 Siter
tonie Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Spør for all del ikke hva de jobber med! Det er livsfarlig, det husker jeg fra tidligere tråder her inne. Hvis de av en eller annen grunn ikke er i jobb er det en grusom og sårende opplevelse å få et slikt spørsmål. Spørsmål om barn er ikke helt trygt heller, for den du snakker med kan være ufrivillig barnløs, eller hun kan være frivillig barnløs og så lei av slike spørsmål at hun viser klør. Ferieprat kan også være et minefelt, for enkelte har ikke råd til å feriere. Mange liker å snakke om seg selv, det er riktig, men så er det en og annen som slett ikke tåler å få fokus på seg og sitt. De an være fryktelig sjenerte, lett paranoide eller bare hemmelighetsfulle. Her er det lurt å føle seg forsiktig fram. Religion og politikk holder man seg selvsagt unna, for det blir hyggeligst sånn, og ingen blir sure. Været kan man alltid snakke om, men det kan være lurt å styre unna hvis den man snakker med er nordfra. De har en lei tendens til å ta helt av, og så må du stå der i en halvtime og høre på at de skryter om hvor mye verre alt er der oppe. Jeg ville gått for Magnus Carlsen. Lykke til! 0 Siter
schizoid1337 Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Tror ikke det er så lett å si prat om ditt eller prat om datt, og ikke prat om dytt for da kan dott bli sur. Alle liker å snakke om forskjellige ting, mitt råd er å spør om det du er nysgjerrig på og drit i om noen kan bli "fornærmet" fordi det er for mange ting som folk kan bli fornærmet over at det nytter ikke prøve å unngå alle slike temaer. Man kan ikke snakke om Magnus Carlsen hele kvelden 0 Siter
tonie Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Tror ikke det er så lett å si prat om ditt eller prat om datt, og ikke prat om dytt for da kan dott bli sur. Alle liker å snakke om forskjellige ting, mitt råd er å spør om det du er nysgjerrig på og drit i om noen kan bli "fornærmet" fordi det er for mange ting som folk kan bli fornærmet over at det nytter ikke prøve å unngå alle slike temaer. Man kan ikke snakke om Magnus Carlsen hele kvelden Helt enig med deg 0 Siter
Madelenemie Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Spør for all del ikke hva de jobber med! Det er livsfarlig, det husker jeg fra tidligere tråder her inne. Hvis de av en eller annen grunn ikke er i jobb er det en grusom og sårende opplevelse å få et slikt spørsmål. Spørsmål om barn er ikke helt trygt heller, for den du snakker med kan være ufrivillig barnløs, eller hun kan være frivillig barnløs og så lei av slike spørsmål at hun viser klør. Ferieprat kan også være et minefelt, for enkelte har ikke råd til å feriere. Mange liker å snakke om seg selv, det er riktig, men så er det en og annen som slett ikke tåler å få fokus på seg og sitt. De an være fryktelig sjenerte, lett paranoide eller bare hemmelighetsfulle. Her er det lurt å føle seg forsiktig fram. Religion og politikk holder man seg selvsagt unna, for det blir hyggeligst sånn, og ingen blir sure. Været kan man alltid snakke om, men det kan være lurt å styre unna hvis den man snakker med er nordfra. De har en lei tendens til å ta helt av, og så må du stå der i en halvtime og høre på at de skryter om hvor mye verre alt er der oppe. Jeg ville gått for Magnus Carlsen. Lykke til! Hei! Hvis jeg er blant noen som ikke kjenner meg feks foreldre av barna, spør de da om hva jeg jobber med hvis de ikke vet det, jeg har ingen problemer med å si, jeg ikke jobber, men studerer. Og jeg stiller det samme spørsmålet til andre jeg møter og har aldri tenkt på at det skal være feil? Og da jeg ikke studerte sa jeg at jeg hadde nok med å være hjemme, det er også ok for andre. Om det ikke er/var ok for noen så var det meg selv, men andre mennesker bryr seg ikke om jeg er hjemmeværende, studerer eller jobber. Forståelig nok er det lettere å føre en samtale med et menneske som har noen interesser, det betyr at kjenner man yrkesbakgrunn, interesser osv... Så kan dette være en innfallsvinkel videre i samtalen, ikke alltid , men ofte. Eneste jeg ikke ønsker fremmede skal få vite for fort er at jeg har autisme, da får jeg vanskelige spørsmål innenfor feks matematikk og fysikk, det er slitsomt. Man kan ikke være så forsiktig, man må kunne spørre om normale ting, og også de ufrivillig barnløse må kunne si, " vi har dessverre ikke fått barn" , eller noe lignende. Da snakker man ikke mer om det, men bytter til et annet mulig tema, feks, jeg spurte for få uker siden en ny venn om hun hadde barn, det hadde hun ikke, hun ble ikke sur av den grunn. Jeg spurte før det hva hun jobbet med, og hun jobbet... Hadde hun ikke jobbet hadde det også vært et svar. I fasen, bli kjent stiller man jo spørsmål til mennesker, ellers blir det veldig overfladisk. 0 Siter
tonie Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Jeg er helt enig med deg. Jeg tuller litt her, men det jeg egentlig mener er at hvis man skal være hundre prosent sikker på å ikke si eller spørre om noe galt er det lite det er trygt å snakke om, og alt blir veldig overfladisk, som du sier. Korrekt men overfladisk. Jeg synes ikke vi skal gå rundt og være så redde for å si noe galt. Hvis vi alle kunne vært litt mindre kritiske, og latt være å henge oss opp i allslags små og tross alt ganske uskyldige feil, hadde det vært både enklere og hyggeligere å snakke sammen. Men det er ikke tull at vi har diskutert disse eksemplene jeg kom med før her inne, og temperaturen ble ganske høy hvis jeg ikke husker feil. Det var flere som mente at det er en uting å spørre hva folk jobber med, og jeg har mer enn en gang hørt barnløse kvinner si at de synes det er taktløst å spørre noen om de har barn. Vi har vel alle ting som er såre? Jeg har i alle fall det, og jeg har opplevd å føle meg litt utenfor i en samtale. Det er jo mitt problem, og jeg kan ikke gi andre skylden for at jeg har issues med noe. Hvis man er normalt høflig, vennlig og oppmerksom bør det være mer enn godt nok, synes jeg. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Jeg er helt enig med deg. Jeg tuller litt her, men det jeg egentlig mener er at hvis man skal være hundre prosent sikker på å ikke si eller spørre om noe galt er det lite det er trygt å snakke om, og alt blir veldig overfladisk, som du sier. Korrekt men overfladisk. Jeg synes ikke vi skal gå rundt og være så redde for å si noe galt. Hvis vi alle kunne vært litt mindre kritiske, og latt være å henge oss opp i allslags små og tross alt ganske uskyldige feil, hadde det vært både enklere og hyggeligere å snakke sammen. Men det er ikke tull at vi har diskutert disse eksemplene jeg kom med før her inne, og temperaturen ble ganske høy hvis jeg ikke husker feil. Det var flere som mente at det er en uting å spørre hva folk jobber med, og jeg har mer enn en gang hørt barnløse kvinner si at de synes det er taktløst å spørre noen om de har barn. Vi har vel alle ting som er såre? Jeg har i alle fall det, og jeg har opplevd å føle meg litt utenfor i en samtale. Det er jo mitt problem, og jeg kan ikke gi andre skylden for at jeg har issues med noe. Hvis man er normalt høflig, vennlig og oppmerksom bør det være mer enn godt nok, synes jeg. Hei! Ok:-) Du var ironisk? :-) det forstod jeg ikke. Jeg kommer til å fortsette som før, nå er jeg ganske god på den der " kjedelige" ,men nødvendige småltalken :-) oftest er det greit nok, men jeg er glad når den er over og man snakker mindre og er mer stille, men da er det vel andre som kjenner uro. Jeg liker stillhet, andre liker snakkeord , jeg liker ord som ikke høres , men som mer skrives. Det forundret meg det du skrev:-) jeg tenkte " merkelig" om deg, men nå forstår jeg, godt! 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Hei! Hvis jeg er blant noen som ikke kjenner meg feks foreldre av barna, spør de da om hva jeg jobber med hvis de ikke vet det, jeg har ingen problemer med å si, jeg ikke jobber, men studerer. Og jeg stiller det samme spørsmålet til andre jeg møter og har aldri tenkt på at det skal være feil? For mange er det veldig sårt å være trygdet. Anonymous poster hash: a8d97...b5f 0 Siter
Madelenemie Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 For mange er det veldig sårt å være trygdet. Anonymous poster hash: a8d97...b5f Hei, Ok. Det forstår jeg, særlig etter å ha lest en lleges kronikk forrige uke, Han syns vist trygding var nærmest svindel, og jeg ble forbauset, tror ikke noen vil svindle seg til lommepenger.. Han het noe med Thomas, men jeg var altså veldig travel og leste andre emner.. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. november 2013 Skrevet 23. november 2013 Hei, Ok. Det forstår jeg, særlig etter å ha lest en lleges kronikk forrige uke, Han syns vist trygding var nærmest svindel, og jeg ble forbauset, tror ikke noen vil svindle seg til lommepenger.. Bare den kommentaren din der kan være veldig sårende for mange! Har du så god råd at du mener en gjennomsnittlig trygd er bare lommepenger? Anonymous poster hash: a8d97...b5f 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.