Min feil til det motsatte er bevist

[Gjest]

Hvorfor må jeg alltid tenke slik? Jeg føler meg mislykket. Min skyld at det blir kaos. Vil gråte. Så viser det seg at det ikke var min skyld, og jeg blir utrolig lettet. Blir irritert på meg selv at jeg alltid må reagere slik. Det finnes mennesker i motsatt ende som aldri tror de gjør noe galt. Og gjør de noe galt så skylder de det på andre. Merkelig så forskjellige vi er. Hører vi til hver vår pf gruppe, eller er det bare normale variasjoner? Kan jeg trene meg opp til å bli sterkere og mer selvsikker?

[stjernestøv]

Hvorfor må jeg alltid tenke slik? Jeg føler meg mislykket. Min skyld at det blir kaos. Vil gråte. Så viser det seg at det ikke var min skyld, og jeg blir utrolig lettet. Blir irritert på meg selv at jeg alltid må reagere slik. Det finnes mennesker i motsatt ende som aldri tror de gjør noe galt. Og gjør de noe galt så skylder de det på andre. Merkelig så forskjellige vi er. Hører vi til hver vår pf gruppe, eller er det bare normale variasjoner? Kan jeg trene meg opp til å bli sterkere og mer selvsikker?

Du kan trene deg opp til å bli sterkere, jeg tror man blir sterkere av motgang.

[Gjest]

Du kan trene deg opp til å bli sterkere, jeg tror man blir sterkere av motgang.

Jeg har alltid hørt at du skal bli sterkere av motgang, men når jeg møtte mye motgang over lengre tid så knakk jeg sammen. Men det kan jo variere etter hvilke motgang en får. Det har nok endel med min personlighet å gjøre. Også ting fra skolealder som har gjort noe med selvsikkerheten. Det går stort sett bra, men jeg takler dårlig slike situasjoner. Og så irriterer jeg meg over at jeg alltid må tro at det er jeg som har gjort feil, og hvis det er det så er jeg totalt mislykket. Mens jeg aldri ser på de andre som mislykket om de gjør feil. Da blir det plutselig helt naturlig at en kan gjøre feil.

Endret 25. november 2013 av eller

[stjernestøv]

Jeg har alltid hørt at du skal bli sterkere av motgang, men når jeg møtte mye motgang over lengre tid så knakk jeg sammen. Men det kan jo variere etter hvilke motgang en får. Det har nok endel med min personlighet å gjøre. Også ting fra skolealder som har gjort noe med selvsikkerheten. Det går stort sett bra, men jeg takler dårlig slike situasjoner. Og så irriterer jeg meg over at jeg alltid må tro at det er jeg som har gjort feil, og hvis det er det så er jeg totalt mislykket. Mens jeg aldri ser på de andre som mislykket om de gjør feil. Da blir det plutselig helt naturlig at en kan gjøre feil.

Ja du vil nok få en del knekker av motgang, men i det lange løp gjør det deg sterkere. Det er i alle fall min erfaring. Du må bare lære deg å la deg få lov å gjøre feil, alle gjør feil. Det er en del av livet.

[XbellaX]

Du kan trene deg opp til å bli sterkere, jeg tror man blir sterkere av motgang.

 

Det er det ingen automatikk i. Det som kan gjøre et menneske noe sterkere er å lære konstruktive mestringsstrategier, lære hvordan forvalte motgangen. 

[Gjest]

Skjønner meget godt hva du mener.

For 2 min siden var jeg verdens lykkeligste pga noe som har skjedd idag, noe svært gledelig og som gjør at jeg slipper en svær bekymring. I gledesrus gjorde jeg noe galt, og gleden tok brått slutt. Jeg hater meg selv.

[Gjest]

Ja du vil nok få en del knekker av motgang, men i det lange løp gjør det deg sterkere. Det er i alle fall min erfaring. Du må bare lære deg å la deg få lov å gjøre feil, alle gjør feil. Det er en del av livet.

Den motgangen jeg hadde gjorde meg bare enda svakere. Og det har vært over et langt nok løp til at det burde merkes at jeg ble sterkere av det. Men det hsr nok en del å si hvilke og hvor lenge motgang det er.

Men det er som du skriver at jeg må tillate meg å gjøre feil. Så må jeg heller ikke verdisette meg selv etter hva jeg lykkes med. Men det er det som er utfordringen, som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gjøre, annet enn å stadig si til meg selv at jeg også har lov å gjøre feil. Jeg er nok også veldig utsatt for å bli syk igjen når jeg reagerer slik.

[stjernestøv]

Det er det ingen automatikk i. Det som kan gjøre et menneske noe sterkere er å lære konstruktive mestringsstrategier, lære hvordan forvalte motgangen. 

Ok, mulig det. Jeg snakker bare av erfaring.

[stjernestøv]

Den motgangen jeg hadde gjorde meg bare enda svakere. Og det har vært over et langt nok løp til at det burde merkes at jeg ble sterkere av det. Men det hsr nok en del å si hvilke og hvor lenge motgang det er.

Men det er som du skriver at jeg må tillate meg å gjøre feil. Så må jeg heller ikke verdisette meg selv etter hva jeg lykkes med. Men det er det som er utfordringen, som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gjøre, annet enn å stadig si til meg selv at jeg også har lov å gjøre feil. Jeg er nok også veldig utsatt for å bli syk igjen når jeg reagerer slik.

Vi er jo forskjellige. Ble helt knekt jeg også av all motgang, men så reiste jeg meg og ble sterkere.

 

Sykdom er jo noe en ikke kan styre. Ønsker deg alt vel

[Gjest]

Den motgangen jeg hadde gjorde meg bare enda svakere. Og det har vært over et langt nok løp til at det burde merkes at jeg ble sterkere av det. Men det hsr nok en del å si hvilke og hvor lenge motgang det er.

Men det er som du skriver at jeg må tillate meg å gjøre feil. Så må jeg heller ikke verdisette meg selv etter hva jeg lykkes med. Men det er det som er utfordringen, som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gjøre, annet enn å stadig si til meg selv at jeg også har lov å gjøre feil. Jeg er nok også veldig utsatt for å bli syk igjen når jeg reagerer slik.

Kanskje vi bare må akseptere at vi ikke er så sterke som vi skulle ønske? Kanskje vi blir snillere mot oss selv hvis vi klarer å akseptere det ? Bare noen tanker.. Muligens dumme tanker, i så fall må du bare se bort fra det..

[Gjest]

Vi er jo forskjellige. Ble helt knekt jeg også av all motgang, men så reiste jeg meg og ble sterkere.

 

Sykdom er jo noe en ikke kan styre. Ønsker deg alt vel

Takk for det. Grunnen til at ikke jeg ble sterkere kan være på grunn av at det varte over så lang tid. Og muligens utløste det BP. Jeg reiste meg også, men har aldri blitt slik jeg var før.

[stjernestøv]

Takk for det. Grunnen til at ikke jeg ble sterkere kan være på grunn av at det varte over så lang tid. Og muligens utløste det BP. Jeg reiste meg også, men har aldri blitt slik jeg var før.

Det varte over lang tid hos meg og, masse påkjenninger hele livet men nå føler jeg meg sterk og ingen kan knekke meg

[Gjest]

Skjønner meget godt hva du mener.

For 2 min siden var jeg verdens lykkeligste pga noe som har skjedd idag, noe svært gledelig og som gjør at jeg slipper en svær bekymring. I gledesrus gjorde jeg noe galt, og gleden tok brått slutt. Jeg hater meg selv.

Det kan snu fort. Nå må du prøve å tenke på de rådene du har gitt meg. Kunsten for oss er å tenke på at det som er gjort er gjort. Ferdig med det. Så kan vi ta tak i problemet igjen slik det da er.

Lettere å si det enn å gjøre det da. Det vet jeg veldig godt.

[Gjest]

Det varte over lang tid hos meg og, masse påkjenninger hele livet men nå føler jeg meg sterk og ingen kan knekke meg

Bra

[Gjest]

Det er det ingen automatikk i. Det som kan gjøre et menneske noe sterkere er å lære konstruktive mestringsstrategier, lære hvordan forvalte motgangen.

Jeg har lest dette noen ganger, men vet ikke hvordan jeg skal tolke det i dette tilfelle. Jeg jobbet konstruktivt for å finne hvor problemet var.

[XbellaX]

Jeg har lest dette noen ganger, men vet ikke hvordan jeg skal tolke det i dette tilfelle. Jeg jobbet konstruktivt for å finne hvor problemet var.

 

Å finne problemet er vel og bra, uhyre nyttigkan det til og med være, spesielt for fremtiden, men det å takle motgang handler om langt mer enn å finne problemet.

 

(Forvalte motgangen var forøvrig merkelig formuleringen av meg, men jeg sitter og halvsover så akkurat nå klarer jeg ikke så mye bedre. Håndtere, takle, er muligens noe bedre ord.)

[Gjest]

Å finne problemet er vel og bra, uhyre nyttigkan det til og med være, spesielt for fremtiden, men det å takle motgang handler om langt mer enn å finne problemet.

 

(Forvalte motgangen var forøvrig merkelig formuleringen av meg, men jeg sitter og halvsover så akkurat nå klarer jeg ikke så mye bedre. Håndtere, takle, er muligens noe bedre ord.)

Med å finne problemet mente jeg problemet jeg akkurat da var oppi.

Takle motgang er vel noe av det jeg sliter med.

Men i dette tilfellet handlet det mer om selvfølelsen. At jeg ikke har noe verdi hvis jeg gjør feil. Da er jeg ubrukelig.

[XbellaX]

Med å finne problemet mente jeg problemet jeg akkurat da var oppi.

Takle motgang er vel noe av det jeg sliter med.

Men i dette tilfellet handlet det mer om selvfølelsen. At jeg ikke har noe verdi hvis jeg gjør feil. Da er jeg ubrukelig.

 

Hvordan jobber du for å snu dette? Dersom du lar den konklusjonen vinne hver gang kommer man seg jo heller ikke videre. Hva slags motstand gir du tanken?

Endret 25. november 2013 av XbellaX

[Gjest]

Hvordan jobber du for å snu dette? Dersom du lar den konklusjonen vinne hver gang kommer man seg jo heller ikke videre. Hva slags motstand gir du tanken?

Det har litt å si hvor langt følelsene er kommet med. Til å begynne med blir jeg irritert på meg selv for at jeg er slik og tenker slik. Jeg prøver å si til meg selv at jeg også har lov å gjøre feil. Men etterhvert som følelsene trenger mer på blir det vanskeligere å tenke slik, og da begynner jeg å få problemer.

[Gjest]

Høres ut som at cluet for deg er å arbeide med det som forårsaker hele greia; bestemme deg for å la fornuften ta kontroll over følelsene - ikke omvendt. Ikke anslysere så mye, du gjør det kanskje mer komplisert ved å gruble så mye som du gjør (blir du ikke sliten og "nede" av det?). Det enkle er ofte det beste - derfor er jeg opptatt av aksept og "just do it!". Men det er en treningssak og det tar TID...

Endret 25. november 2013 av hww