Passiv aggressiv

[AnonymBruker]

Jeg har en person i nær familie som skremmer meg litt. Hun er en jente sent i tenårene

Hun er veldig dyktig på skolen og er veldig opptatt av å være best og flinkest til enhver tid.

Hun har alltid vært snill og medgjørlig selv om hun kunne føle seg litt missforstått av og til.

jeg merket ikke så mye på henne som barn, men nå merker jeg mer og mer til denne siden av henne som gjør meg urolig.

Hun ser ut til å straffe mennesker rundt seg på en uangripelig måte Hun er aldri sinna, men stort sett alltid blid, men hun gjør sjelden det hun blir bedt om. Vi kan snakke med henne om alvorlig ting, som at vi må være forsiktig rundt en person i familien med astma og ikke bruke sterk parfyme, ha spist nøtter samme dag som vi skal dit osv, hun bryr seg ikke om det og gjør allikevel disse tingene. Når hun da får beskjed om at hun ikke kan være med, blir hun fornærmetDette gjentar seg, gang på gang.

Men det er ikke bare dette, skal vi noe viktig skjer det ofte at hun somler så veldig at vi kommer for sent. Og spesielt på ting hun vet hun må være med på. Dette stresser meg veldig. Det virker som om hun overhode ikke bryr seg om hva vi sier. Når vi tar disse tingene opp med henne, smiler hun og er helt enig. Jeg vet ikke hvordan vi skal nå frem til henne med noe lenger. For hun er alltid smilende og enig når vi ber henne om noe, men ingen ting skjer.

Er det noen som har erfaring med dette og har noen råd om hvordan vi skal gripe dette an?

Anonymous poster hash: ed940...f46

[Eelin]

Er hun myndig? Om hun er myndig kan du ikke gjøre noe. Syns du virker litt streng (iforhold til innlegget).,at du blander deg for mye. Hun er trossalt i slutten av tenårene. Om hun vil gå med mye prafyme, så hvorfor ikke? Men kan hende jeg tar feil. Jeg kjenner deg ikke irl. Men om hun er ille og ikke myndig, og ikke så ikke-ille som du skriver her (Jeg syns det virker uskyldig) da burde dere ta en alvorsprat med henne.

Endret 26. november 2013 av Eelin

[AnonymBruker]

Eelin, on 26 Nov 2013 - 15:00, said:

Er hun myndig? Om hun er myndig kan du ikke gjøre noe. Syns du virker litt streng (iforhold til innlegget).,at du blander deg for mye. Hun er trossalt i slutten av tenårene. Om hun vil gå med mye prafyme, så hvorfor ikke? Men kan hende jeg tar feil. Jeg kjenner deg ikke irl. Men om hun er ille og ikke myndig, og ikke så ikke-ille som du skriver her (Jeg syns det virker uskyldig) da burde dere ta en alvorsprat med henne.

Leste du innlegget?

Selvfølgelig kan hun få gå med parfyme. Men ikke når vi skal besøke søsteren hennes som lider av sterk astma, og ikke tåler det. Anonymous poster hash: ed940...f46

[Eelin]

Leste du innlegget?

Selvfølgelig kan hun få gå med parfyme. Men ikke når vi skal besøke søsteren hennes som lider av sterk astma, og ikke tåler det. Anonymous poster hash: ed940...f46

Åja.. Da så. Det burde hun ta hensyn til.

[motorPrøysen]

Måten du formulerer deg på får meg til å lure på hva relasjonen din er til jenta. Er hun stebarnet ditt?

 

Generelt har mennesker med passiv-aggressiv adferd problemer med å eie og stå inne for selvhevende følelser, spesielt sinne, så de uttrykker det indirekte. En sekundærgevinst av denne adferden er at de kan unngå ting de ikke har lyst til samtidig som de slipper å ta ansvaret for det.

 

For eksempel kan det være at jenta du beskriver ikke ønsker å være med på besøkene, men fordi hun ikke vil si dette direkte sørger hun for å gjøre ting slik at hun ikke kan bli med.

 

En ting du kan gjøre er å endre ditt eget reaksjonsmønster. Hvis reaksjonen din f.eks. typisk har vært å bli frustrert eller sint, reager i stedet rolig og nøytralt. Hun kan ha et (ubevisst) ønske om å gjøre dere frustrerte eller sinte, og hvis dere ikke blir det får hun ikke denne tilfredstillelsen og incentivet for adferden blir mindre.

 

Jeg tror også du bør forsøke å endre eget tankemønster i forhold til frustrasjonen over adferden hennes. Hvis hun er i slutten av tenårene er det vel strengt tatt ikke så mange ting hun må være med på? Du kan i større grad forsøke å tenke at hun som myndig eller snart myndig har ansvar for sine egne valg. Det er kanskje trist for både henne og søsteren om hun ikke blir med på et slikt besøk, men til syvende og sist står det kanskje utenfor din kontroll å gjøre noe med det.

 

Til sist kan du tenke over hva det er med kommunikasjonen og klimaet i familien som har ført til denne adferden hos henne. Ser hun foreldrene/deg som kontrollerende eller straffende? Føler hun seg for bestemt over? Er det et klima der hennes sinne og aggressive følelser er forbudte?

 

Jeg sier ikke at det er slik dere har det, det er det umulig for meg å vite, men som voksen med ansvar for jenta (hvis det er det du har) bør du tenke over disse tingene.

[AnonymBruker]

motorPrøysen, on 26 Nov 2013 - 15:30, said:

Måten du formulerer deg på får meg til å lure på hva relasjonen din er til jenta. Er hun stebarnet ditt?

Generelt har mennesker med passiv-aggressiv adferd problemer med å eie og stå inne for selvhevende følelser, spesielt sinne, så de uttrykker det indirekte. En sekundærgevinst av denne adferden er at de kan unngå ting de ikke har lyst til samtidig som de slipper å ta ansvaret for det.

For eksempel kan det være at jenta du beskriver ikke ønsker å være med på besøkene, men fordi hun ikke vil si dette direkte sørger hun for å gjøre ting slik at hun ikke kan bli med.

En ting du kan gjøre er å endre ditt eget reaksjonsmønster. Hvis reaksjonen din f.eks. typisk har vært å bli frustrert eller sint, reager i stedet rolig og nøytralt. Hun kan ha et (ubevisst) ønske om å gjøre dere frustrerte eller sinte, og hvis dere ikke blir det får hun ikke denne tilfredstillelsen og incentivet for adferden blir mindre.

Jeg tror også du bør forsøke å endre eget tankemønster i forhold til frustrasjonen over adferden hennes. Hvis hun er i slutten av tenårene er det vel strengt tatt ikke så mange ting hun må være med på? Du kan i større grad forsøke å tenke at hun som myndig eller snart myndig har ansvar for sine egne valg. Det er kanskje trist for både henne og søsteren om hun ikke blir med på et slikt besøk, men til syvende og sist står det kanskje utenfor din kontroll å gjøre noe med det.

Til sist kan du tenke over hva det er med kommunikasjonen og klimaet i familien som har ført til denne adferden hos henne. Ser hun foreldrene/deg som kontrollerende eller straffende? Føler hun seg for bestemt over? Er det et klima der hennes sinne og aggressive følelser er forbudte?

Jeg sier ikke at det er slik dere har det, det er det umulig for meg å vite, men som voksen med ansvar for jenta (hvis det er det du har) bør du tenke over disse tingene.

Hei og takk for svar.

Nei, hun er ikke stedatteren min, men jeg ønsket opprinnelig ikke å oppgi så mange detaljer rundt familieforholdet. Jeg formulerte meg slik jeg gjorde av samme grunn.

Det er bra på mange måter at dere som har har svart meg hittil ikke synes det virker så alvorlig. Men jeg er bekymret allikevel, og forvirret. Jeg synes det er mye lettere å forholde meg til følelser jeg ser og forstår. Dette er ikke kun et problem i familien, andre har også reagert og kommentert at de blir litt forvirret. Og at de ikke helt vel om hun er glad eller ikke. Om hun kommer, eller ikke kommer når hun sier osv. Anonymous poster hash: ed940...f46

[AnonymBruker]

motorPrøysen, on 26 Nov 2013 - 15:30, said:

Måten du formulerer deg på får meg til å lure på hva relasjonen din er til jenta. Er hun stebarnet ditt?

Generelt har mennesker med passiv-aggressiv adferd problemer med å eie og stå inne for selvhevende følelser, spesielt sinne, så de uttrykker det indirekte. En sekundærgevinst av denne adferden er at de kan unngå ting de ikke har lyst til samtidig som de slipper å ta ansvaret for det.

For eksempel kan det være at jenta du beskriver ikke ønsker å være med på besøkene, men fordi hun ikke vil si dette direkte sørger hun for å gjøre ting slik at hun ikke kan bli med.

En ting du kan gjøre er å endre ditt eget reaksjonsmønster. Hvis reaksjonen din f.eks. typisk har vært å bli frustrert eller sint, reager i stedet rolig og nøytralt. Hun kan ha et (ubevisst) ønske om å gjøre dere frustrerte eller sinte, og hvis dere ikke blir det får hun ikke denne tilfredstillelsen og incentivet for adferden blir mindre.

Jeg tror også du bør forsøke å endre eget tankemønster i forhold til frustrasjonen over adferden hennes. Hvis hun er i slutten av tenårene er det vel strengt tatt ikke så mange ting hun må være med på? Du kan i større grad forsøke å tenke at hun som myndig eller snart myndig har ansvar for sine egne valg. Det er kanskje trist for både henne og søsteren om hun ikke blir med på et slikt besøk, men til syvende og sist står det kanskje utenfor din kontroll å gjøre noe med det.

Til sist kan du tenke over hva det er med kommunikasjonen og klimaet i familien som har ført til denne adferden hos henne. Ser hun foreldrene/deg som kontrollerende eller straffende? Føler hun seg for bestemt over? Er det et klima der hennes sinne og aggressive følelser er forbudte?

Jeg sier ikke at det er slik dere har det, det er det umulig for meg å vite, men som voksen med ansvar for jenta (hvis det er det du har) bør du tenke over disse tingene.

Fikk ikke med meg alt jeg ville si før svaret mitt til deg ble postet. Ja du beskriver passiv aggressiv, og slik jeg oppfatter jenta. Og du har rett i at jeg må tenke over hvordan jeg selv reagerer. På meg virker det nesten som om hun har funnet løsningen på ting, og at hun føler seg uangripelig på en måte. Hittil har hun klart å skape en følelse i meg i at jeg når frem til henne når vi snakker sammen. Derfor trenger jeg heller ikke å bli sint, men når det kommer til handling så uteblir den.

Jeg har ikke blitt sint, mer forvirret og frem og alt frustrert. Og jo, det finnes ting hun fremdeles bør være med på. Som hvis hun har en legetime, og jeg sitter i bilen og venter og hun sitter på rommet og trykker på mobil, grer hår eller hva det nå er som er viktig for henne. Det tar 15 min til legen, og jeg sitter fremdeles og venter når det er 5 min igjen. Eller vi skal i bryllup, konfirmasjoner osv. Jeg håper dette er en fase som går over. Virkelig håper... Anonymous poster hash: ed940...f46

[AnonymBruker]

Er hun gammel, sa du? Forskjell på 17 år og 19 f.eks. La henne i alle tilfelle ta mere ansvar selv. Har hun legetime, er det hennes ansvar å møte opp i tide. Hva skjer hvis hun ikke møter? Jo, hun får en regning hun må betale.

Jeg har hatt tenåringer selv. Alle er forskjellige, men mener det er viktig å være konsekvent. Si ting en gang, kommer hun ikke da, så la henne lære på dette gjennom handling. Ingen vits i ord om man ikke gjennomfører det.

Anonymous poster hash: 04c7d...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 26 Nov 2013 - 16:30, said:

Er hun gammel, sa du? Forskjell på 17 år og 19 f.eks. La henne i alle tilfelle ta mere ansvar selv. Har hun legetime, er det hennes ansvar å møte opp i tide. Hva skjer hvis hun ikke møter? Jo, hun får en regning hun må betale.

Jeg har hatt tenåringer selv. Alle er forskjellige, men mener det er viktig å være konsekvent. Si ting en gang, kommer hun ikke da, så la henne lære på dette gjennom handling. Ingen vits i ord om man ikke gjennomfører det.

Anonymous poster hash: 04c7d...114

Hei takk for svar.

Ja det er nok viktig å være konsekvent. Jeg har nok ikke alltid vært like flink til det. Neste gang hun lar oss vente, kanskje vi bare burde kjøre og se hvordan hun reagerer på det. Anonymous poster hash: ed940...f46

[Gjest]

Hei takk for svar.

Ja det er nok viktig å være konsekvent. Jeg har nok ikke alltid vært like flink til det. Neste gang hun lar oss vente, kanskje vi bare burde kjøre og se hvordan hun reagerer på det. Anonymous poster hash: ed940...f46

Det ville jeg gjort. Kanskje hun "våkner".

[AnonymBruker]

Hadde vært interessant med svar fra NHD her.

Anonymous poster hash: fdd8a...dbd

[AnonymBruker]

Denne tråden må ha blitt ryddet. Ser på varslene at det har vært stor aktivitet i tråden siden sist jeg var inne og tittet.

Anonymous poster hash: ed940...f46

[påskelilje]

Denne tråden må ha blitt ryddet. Ser på varslene at det har vært stor aktivitet i tråden siden sist jeg var inne og tittet.

Anonymous poster hash: ed940...f46

Ja, det var godt! For en smørje det ble :-(

 

Leste tråden din i går, men svarte ikke. Jeg synes du skal gi tydelige beskjeder om når dere skal gå, og dersom hun ikke kommer, så kjører dere fra henne. Forstår dilemmaet dersom hun egentlig vil slippe unna.

 

Når det gjelder legetime eller tannlege, så la henne ta ansvar for det selv.

 

Det med søsteras astma er kanskje noe du må minne henne på en time før hun skal gå, slik at hun rekker å vaske seg hvis hun har tatt på parfyme.

[AnonymBruker]

påskelilje, on 27 Nov 2013 - 14:37, said:

Ja, det var godt! For en smørje det ble :-(

Leste tråden din i går, men svarte ikke. Jeg synes du skal gi tydelige beskjeder om når dere skal gå, og dersom hun ikke kommer, så kjører dere fra henne. Forstår dilemmaet dersom hun egentlig vil slippe unna.

Når det gjelder legetime eller tannlege, så la henne ta ansvar for det selv.

Det med søsteras astma er kanskje noe du må minne henne på en time før hun skal gå, slik at hun rekker å vaske seg hvis hun har tatt på parfyme.

Hei

Ja, jeg har bestemt meg for å bli litt mer bestemt og la henne selv ta konsekvensene når hun holder på slik. Dette med parfymen er nok mer alvorlig enn å ta en vask en time før, og krever litt mer forberedelser jeg ikke skal gå inn på her. Det var bareen av tingene som blir vanskelig. For oss som er rundt henne ser stadig vekk at hun unngår mange ting på denne måten. Og det er ikke noe som er begrenset til familien. Men hun er jo i en alder hvor mye skjer og det er godt mulig det er en fase. Jeg føler meg bare litt maktesløs, for når noen sitter smilende og svarer deg veldig fornuftig og voksent når du har dem rett foran seg, for å gjøre det stikk motsatte straks de har forlatt samtalen og stolen de satt på oppleves det veldig forvirrende. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Jeg får liksom ikke tak i hva som problemet hverken hos oss eller hos henne. Anonymous poster hash: ed940...f46