Spøk bare jeg forstår.

[Madelenemie]

Hei!

For ca 1,5 uke siden var jeg på ut kurs. Fordi jeg ikke kom inn på hjemmesiden til foreleser måtte jeg google han. Sånn fant jeg ikke bare hjemmesiden men mye av hans tidligere liv.

Rett før vi alle skulle gå kom han og tok meg i hånden, og takket for div... Jeg smilte og tenkte " nå skal jeg være henslengt og spøkefullt" derfor sa jeg noe mer og noe om at jeg hadde googlet han. Han sa så at det var ok, og jeg forklarte hvorfor jeg hadde gjort det , jeg personlig ikke syns googling av mennesker er ok, jeg syns i tillegg det er intetsigende, men fordi jeg måtte finne hans mailadresse måtte jeg jo google.

Jeg sa så, og det stod andre der, at vi kanskje ingen var trygge? Jeg lo da, for det var det morsomme, han hadde tidligere vært kriminell. Jeg sa ikke mye mer, men jeg moret meg, min egen "vri" eller viten, eller setning, gjorde meg glad, det forunderlige var at han ble alvorlig og sa noe om at han hadde en fortid, de andre smilte heller ikke, da lo jeg mer og sa noe om at her er det ikke trygt... Det moret meg, men nå, ca 1,5 uke etter på, lurer jeg på om dette rett og slett var feil?

Skal man kanskje ikke spøke med sånt?

Jeg mente jo bare å tulle med han, men siden han ble så alvorlig og de andre ikke lo, bare jeg moret meg, så er det jo nokså nærliggende å tenke med min nå tilegnede kunnskap at mennesker ikke tåler spøk selv om noe er morsomt. Objektivt sett.

Jeg er glad jeg ikke er så humorløs som mange.

Hva skulle jeg tenkt når min fysikkforeleser spurte meg " er du dum? " eller han sa til min venn når vi hadde om kuler at vi kunne ta utgangspunkt i henne:-) det var morsomt:-) jeg har flere ganger minnet min venn om kule eks og at den mannen har begrenset kunnskap om de sosiale mekanismer. Det morsomme er jo at fysikkforeleseren rett ut sa til min venn at " der har vi jo en kule" så lo han, og det gjorde jeg også,

Det er vanskelig å balansere, jeg mener vite hva som er ok å si, nå som jeg stadig driver med humor.

[schizoid1337]

Synes det var en dårlig spøk jeg, men sikkert noen som synes den var morsom

 

Når man har sonet sin straff ønsker de fleste å gå videre med livet ikke bli minnet om det og ha det spredt rundt og gjort narr av

 

Men selvsagt, prøver man å være morsom så tråkker man i baret en gang i blandt, sånn som skjer noen ganger

[slabbedask]

Hei!

For ca 1,5 uke siden var jeg på ut kurs. Fordi jeg ikke kom inn på hjemmesiden til foreleser måtte jeg google han. Sånn fant jeg ikke bare hjemmesiden men mye av hans tidligere liv.

Rett før vi alle skulle gå kom han og tok meg i hånden, og takket for div... Jeg smilte og tenkte " nå skal jeg være henslengt og spøkefullt" derfor sa jeg noe mer og noe om at jeg hadde googlet han. Han sa så at det var ok, og jeg forklarte hvorfor jeg hadde gjort det , jeg personlig ikke syns googling av mennesker er ok, jeg syns i tillegg det er intetsigende, men fordi jeg måtte finne hans mailadresse måtte jeg jo google.

Jeg sa så, og det stod andre der, at vi kanskje ingen var trygge? Jeg lo da, for det var det morsomme, han hadde tidligere vært kriminell. Jeg sa ikke mye mer, men jeg moret meg, min egen "vri" eller viten, eller setning, gjorde meg glad, det forunderlige var at han ble alvorlig og sa noe om at han hadde en fortid, de andre smilte heller ikke, da lo jeg mer og sa noe om at her er det ikke trygt... Det moret meg, men nå, ca 1,5 uke etter på, lurer jeg på om dette rett og slett var feil?

Skal man kanskje ikke spøke med sånt?

 

Nei, det er å gå for langt.

[frosken]

Jeg tenker at man ikke bør spøke med en annens fortid såfremt ikke vedkommende selv tar initiativ til det.

 

De færreste trives med å bli gitt en identitet som "farlig", og de andre som var der _kan_ ha tenkt at du mente å være ekkel med ham.

[Captain Cheeseheart]

Jeg sa så, og det stod andre der, at vi kanskje ingen var trygge? Jeg lo da, for det var det morsomme, han hadde tidligere vært kriminell. Jeg sa ikke mye mer, men jeg moret meg, min egen "vri" eller viten, eller setning, gjorde meg glad, det forunderlige var at han ble alvorlig og sa noe om at han hadde en fortid, de andre smilte heller ikke, da lo jeg mer og sa noe om at her er det ikke trygt... Det moret meg, men nå, ca 1,5 uke etter på, lurer jeg på om dette rett og slett var feil?

Skal man kanskje ikke spøke med sånt?

 

Skal og skal, det får bli opp til hver enkelt. Du gjorde ikke noe direkte "galt", det var bare veldig sosialt klønete. Men siden du snakker om "foreleser" går jeg ut i fra at dette er et universitet. Du kan jo selv ha nytte av å unngå slikt fremover. 

 

Jeg har gått i baret endel ganger selv. Ikke fordi jeg har asperger, men fordi jeg har lite sosiale erfaring. Jeg angrer på dette, ikke fordi det var feil, men fordi det ikke har vært gunstig for min egen del.

[påskelilje]

Dette synes jeg ikke var noe å spøke om. En spøker ikke om ting som kan såre andre, eller om noe som kan være et vondt sår/minne fra fortiden, så sant personen det gjelder tar initiativ til å spøke om det. Det sammen gjelder om utseendet til personer - en spøker ikke om det, unntatt hvis personen selv tuller om seg selv og sitt utseende.