Hvor gammel blir jeg før opplevelsene mine blir borte?

[ung30]

Hvor gammel skal jeg bli før all mobbingen, trakasseringen og utfrysingen jeg ble utsatt for som barn og ungdom ikke har noen effekt på meg lenger?

 

Er det umulig å få hjelp til å komme over det?

 

Ønsker å ha et normalt sosialt liv, men klarer ikke å være verken sosial eller å bli komfortabel med å prate når det er flere rundt meg.

 

Tydeligvis vanskelig å bli tatt seriøst når jeg er innom forskjellige leger eller spykologer og legger frem problemet.

Var så ille at de kanskje tror jeg overdriver problemet?

 

Var ikke mye erting der, det var direkte ondskapsfull oppførsel fra jeg begynte på barneskolen til jeg gikk første året på videregående. Turte til slutt ikke å gå ut for jeg ble slengt ukvemsord, utfryst og ledd av bak ryggen når jeg var ute også.

Bedret seg da jeg flyttet, men henger fortsatt i.

 

Er en liten drittplass jeg vokste opp på og har nesten null kontakt med andre enn foreldrene mine.

 

Da jeg var liten hadde jeg ingen venner, ble aldri bedt med ut på noenting opplevde at ingen kom i bursdag til meg.

Sånn er det fortsatt. blir utfryst og utstøtt der oppe. Når jeg en sjelden gang er der så merker jeg at jeg er utstøtt. Snur ryggen til meg eller overser meg helt.

 

Selvtillit og selvfølelse er blåstbort. Får ingen forståelse av foreldrene mine om mine problemer heller.

[Solemnity]

"Tiden leger alle sår" er ikke sant. Man må faktisk ta noen positive grep for å bli bedre. Hva som vil hjelpe for deg vet jeg ikke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tillater meg et spørsmål som kan være provoserende, men som er svært viktig å få besvart:

 

Sett fra "deres" ståsted, kan det være noe du gjør eller ikke gjør som kan forklare at de holder avstand til deg?

[Nycora]

Opplevelser blir nok aldri borte, dessverre. Det du kan gjøre er å se på hva det er som gjør at du enda i dag reagerer ganske likt det du gjorde da du ble mobbet? Du har kanskje etablert et forsvar, et tankemønster, en oppførsel som gjør at du virker ganske utilnærmelig? Det er jo ikke rart, du har jo opplevd mange ting som de fleste ville hatt problemer med. 

 

Det viktige er å ta tak i livet ditt i dag. Prøv å definere hva som er problemet ditt i forhold til andre mennesker i dag? Er du sikker på at alle er "drittsekker" nå? Eller er det hjernen din som spiller deg et puss pga alt det "gamle" den har opplevd?

 

Bruker antiskepsistisk medisin jeg, fordi jeg er veldig paranoid. Jeg greier ikke jobbe med meg selv uten dette. Det hjelper veldig godt på meg, slipper alle disse blikkene som er mere, eller mindre sanne.

[ung30]

Jeg tillater meg et spørsmål som kan være provoserende, men som er svært viktig å få besvart:

 

Sett fra "deres" ståsted, kan det være noe du gjør eller ikke gjør som kan forklare at de holder avstand til deg?

 

Synes ikke det var så provoserende. Jeg tror ikke jeg gjør noe annerledes de få gangene jeg er på besøk enn det jeg gjør her jeg bor nå. Har noen venner jeg har ganske mye kontakt med her, men ingen der jeg vokste opp. Har prøvd å ta kontakt i enkelte sammenhenger når jeg har vært på besøk der jeg vokste opp, men opplever alle som avvisende.

Her jeg bor nå så er de helt annerledes og mer åpne for meg. Der jeg kommer ifra blir jeg fryst ut og avvist. Jeg vet ikke årsaken til det.

Har ikke noe stort kontaktnett her heller, men bedre enn der jeg kom ifra. Er kanskje blitt altfor introvert med årene.

 

Vet ikke hvordan jeg skulle finne ut av svaret på spørsmålet heller.

 

 

Opplevelser blir nok aldri borte, dessverre. Det du kan gjøre er å se på hva det er som gjør at du enda i dag reagerer ganske likt det du gjorde da du ble mobbet? Du har kanskje etablert et forsvar, et tankemønster, en oppførsel som gjør at du virker ganske utilnærmelig? Det er jo ikke rart, du har jo opplevd mange ting som de fleste ville hatt problemer med. 

 

Det viktige er å ta tak i livet ditt i dag. Prøv å definere hva som er problemet ditt i forhold til andre mennesker i dag? Er du sikker på at alle er "drittsekker" nå? Eller er det hjernen din som spiller deg et puss pga alt det "gamle" den har opplevd?

 

Bruker antiskepsistisk medisin jeg, fordi jeg er veldig paranoid. Jeg greier ikke jobbe med meg selv uten dette. Det hjelper veldig godt på meg, slipper alle disse blikkene som er mere, eller mindre sanne.

Vanskelig å definere noe jeg ikke klarer å sette ord på. Kan være hjernen som spiller meg et puss når jeg er på gamle trakter. Blir ofte nedstemt når jeg er på tur oppover på et av de få "pliktbesøkene" der oppe.

Vet ikke hvordan piller ville virke på meg. Har aldri vært et tema da jeg egentlig ikke har fått så mye bistand.

Endret 30. november 2013 av ung30

[Nycora]

Jeg skal ikke sitte her og påstå at du trenger piller  . Har bare god erfaring med dette selv.

 

Uansett forstår jeg problemet med å oppsøke stedet der du ble mobbet. Har det akkurat sånn selv. Jeg snudde ryggen til et sted jeg også da jeg var 15 år. Det var et sted som ikke eksisterte lengre i min verden. Men det kom etter meg i en voldsom fart etter 20 år. Da måtte jeg møte fortiden min igjen og ble veldig syk. Det jeg så der var ikke så veldig vakkert. Nå prøver jeg å lukke "den døren" igjen. Menneskene som bor/bodde der, er jeg likegyldige til. De synes sikkert jeg er overlegen, det får de bare leve med. Så ja, NHD har nok mye rett i det han skriver. Det er den som ble mobbet som i noen tilfeller selv oppfører seg avvisende enda som voksen. Kanskje blir jeg aldri voksen på dette området.

 

Så lenge du ikke har det store behovet for kontakt med disse menneskene, er det kanskje bortkastet energi å tenke så mye på det? Bruk energien på livet ditt nå, de vennene du har i dag, om du er fornøyd med dette selvsagt. Fortiden kan vi i hvert fall ikke endre, det er jeg helt sikker på    ..

[ung30]

Det skal mye til å bli tatt seriøst av såkalte profesjonelle. Det er vist ikke noe som heter å få problemer etter mobbing og trakassering 24/7 samt daglig krangel og kjeft hjemme. Aldri bli invitert ut med noen, verken på fest eller selskap. Kun familieselskap ble jeg bedt på. Litt rart å sitte å lese om at det nesten er min egen feil at jeg ikke er sosial og utadvendt. Det er sikkert min egen feil at jeg ikke klarer, etter så mange år, å legge alt bak meg. Tenkte nå mer på svaret fra NHD og de andre såkalte professjonelle. Sliter fortsatt mye sosialt, blir stille når det er flere som prater.

Har tre venner og ellers er jeg stille på jobb og ellers.

[Nycora]

Tror jeg skjønner hva du mener. Utestenging har gjort med selvtilliten din.

Kanskje du kan snakke med fastlegen din? Han kan jo henvise deg videre om du trenger terapi, antar jeg.

[Joanas]

Det skal mye til å bli tatt seriøst av såkalte profesjonelle. Det er vist ikke noe som heter å få problemer etter mobbing og trakassering 24/7 samt daglig krangel og kjeft hjemme. Aldri bli invitert ut med noen, verken på fest eller selskap. Kun familieselskap ble jeg bedt på. 

 

Joda, det er noe som heter å få hjelp etter mobbing, trakassering og omsorgssvikt. Jeg får !

Gå til fastlegen din og krev hjelp. Kanskje du kan ta med deg denne tråden, og vise hva du sliter med ?

[trollemor;o)]

Hvor gammel skal jeg bli før all mobbingen, trakasseringen og utfrysingen jeg ble utsatt for som barn og ungdom ikke har noen effekt på meg lenger?

 

Er det umulig å få hjelp til å komme over det?

 

Ønsker å ha et normalt sosialt liv, men klarer ikke å være verken sosial eller å bli komfortabel med å prate når det er flere rundt meg.

 

Tydeligvis vanskelig å bli tatt seriøst når jeg er innom forskjellige leger eller spykologer og legger frem problemet.

Var så ille at de kanskje tror jeg overdriver problemet?

 

Var ikke mye erting der, det var direkte ondskapsfull oppførsel fra jeg begynte på barneskolen til jeg gikk første året på videregående. Turte til slutt ikke å gå ut for jeg ble slengt ukvemsord, utfryst og ledd av bak ryggen når jeg var ute også.

Bedret seg da jeg flyttet, men henger fortsatt i.

 

Er en liten drittplass jeg vokste opp på og har nesten null kontakt med andre enn foreldrene mine.

 

Da jeg var liten hadde jeg ingen venner, ble aldri bedt med ut på noenting opplevde at ingen kom i bursdag til meg.

Sånn er det fortsatt. blir utfryst og utstøtt der oppe. Når jeg en sjelden gang er der så merker jeg at jeg er utstøtt. Snur ryggen til meg eller overser meg helt.

 

Selvtillit og selvfølelse er blåstbort. Får ingen forståelse av foreldrene mine om mine problemer heller.

Så utrolig trist å lese... 

 

Jeg hadde et normalt liv i hele 1. og 2. klasse. I midten av 3. klasse begynte mobbingen. Jeg tenker tilbake og aner virkelig ikke hva det var som fikk det hele igang... Jeg ble banket opp av en hel gutte gjeng også fortsatte det bare. Tilslutt hadde jeg ikke mange igjen på den lille skolen jeg stolte på. Slengbemerkninger og utfrysning var daglig i tillegg til at jeg var livredd de store guttene på skolen. 

Jeg blir nesten redd bare ved tanken nå, 30-35 år senere.

 

En dag i 5. klasse fikk jeg nok og slengte en gutt virkelig hardt inn i en vegg...han ble liggende å måpe og jeg kjente at NÅ må jeg begynne å ta igjen. Fra den dagen gikk det saaaaaaaakte fremover. 

Men det tok mange mange år før jeg turte å tro at noen var interessert i meg både på den ene og den andre måten. Hvis noen ville være venn med meg så trodde jeg de gjorde det bare for å være hyggelig, greide ikke å tro at noen virkelig syns jeg var intreressant.

 

Det gode med mobbingen (som nok ikke kan sammenlignes med det du opplevde) er at jeg som lærer er veldig veldig lite tolerant når det gjelder drittslenging, erting og mobbing blandt elevene. Jeg blir rett og slett så sint at  de ikke tørr å mobbe mer... Ja, jeg blir virkelig sint og jeg skjeller ut mobberne (nesten på grensen til mobbing, men så lenge det virker så bryr eg meg ikke)

 

Du må rett og slett tro at mennesker er interessert i deg som venn og at du faktisk betyr noe for andre. De du treffer i dag vet ingenting om fortida di, så glem den og kjenn at du er verdifull. Du må tørre å ta initiativ, du må tørre å tro på deg selv og kjenne dag for dag at du får mer og mer selvtillit.

Start allerede i dag :-)

 

 

LYKKE TIL!!!!!