Ødelegge forholdet..

[Caylee]

Jeg holder seriøst på å ødelegge alt. Bare fordi jeg er en dum person. Jeg får vonde tanker og tror han skal forlate meg når han egentlig ikke tenker på det i det hele tatt.. Hva faen liksom? Jeg er en dum idiot. Det har skjedd 2 ganger nå at jeg har spurt han rett ut.

 

Om det skjer den tredje gangen kommer han sikkert til å bli gal. Jeg skal aldri gjøre noe sånt igjen selvom han ikke svarer på 3 uker. Det kommer til å bli 3 uker med helvete for meg men det går greit. han mener jo ingenting med det, han bare er sånn. Jeg kan seriøst ikke mase mer. Det kan jeg bare ikke. Uansett hvor lenge han er stille.

Endret 2. desember 2013 av Caylee

[XbellaX]

Jeg holder seriøst på å ødelegge alt. Bare fordi jeg er en dum person. Jeg får vonde tanker og tror han skal forlate meg når han egentlig ikke tenker på det i det hele tatt.. Hva faen liksom? Jeg er en dum idiot. Det har skjedd 2 ganger nå at jeg har spurt han rett ut.

 

Om det skjer den tredje gangen kommer han sikkert til å bli gal. Jeg skal aldri gjøre noe sånt igjen selvom han ikke svarer på 3 uker. Det kommer til å bli 3 uker med helvete for meg men det går greit. han mener jo ingenting med det, han bare er sånn..

 

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med alle disse innleggene dine? 

[Caylee]

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med alle disse innleggene dine? 

Takk for svar. dette svaret hjalp meg utrolig mye........

[XbellaX]

Takk for svar. dette svaret hjalp meg utrolig mye........

 

Jeg blir nødt til å spørre for jeg vet ikke helt hva du ønsker svar på. Du skriver mange innlegg, og for en utenforstående er det vanskelig å vite konkret hva du ønsker svar/råd på? Jeg finner ikke noe spørsmål i innlegget ditt?

[Caylee]

Jeg blir nødt til å spørre for jeg vet ikke helt hva du ønsker svar på. Du skriver mange innlegg, og for en utenforstående er det vanskelig å vite konkret hva du ønsker svar/råd på? Jeg finner ikke noe spørsmål i innlegget ditt?

Jeg lurer på om jeg er dum idiot.

[XbellaX]

Jeg lurer på om jeg er dum idiot.

 

Hva er det som gjør at du tror det? Når jeg leser det du skriver vil jeg heller si det høres ut som du har det vanskelig og er ensom. 

Men istedet for å poste mange innlegg om det samme kunne du kanskje heller sette deg ned i ro, tenke igjennom hva du ønsker å få noen tips eller råd om? Det er litt enklere å komme med et solid svar til deg dersom vi har litt bakgrunnsstoff, og noen spørsmål. 

[Caylee]

Hva er det som gjør at du tror det? Når jeg leser det du skriver vil jeg heller si det høres ut som du har det vanskelig og er ensom. 

Men istedet for å poste mange innlegg om det samme kunne du kanskje heller sette deg ned i ro, tenke igjennom hva du ønsker å få noen tips eller råd om? Det er litt enklere å komme med et solid svar til deg dersom vi har litt bakgrunnsstoff, og noen spørsmål. 

Jeg er bare dum. Det er fakta. Alt jeg gjør er bare teit. Ja, jeg er ganske ensom spesielt når bestevennen min er sur på meg :/

 

Ja.. god ide. Det jeg lurer på er hvordan skal jeg komme ut av sirkelig med  vonde tanker. Tanker som noenganger fører til at jeg skader meg selv. Tanker som gjhør at jeg skjelver og føler uro i hele kroppen helt til han svarer.

 

Har jeg fortalt han er veldig viktig for meg fordi han vet nesten alt. Han vet for eksempel at politiet har vært i kontakt med meg tre ganger eller at jeg selvskader. Så mister jeg han.. haha det blir ja... grusomt.

[XbellaX]

Jeg er bare dum. Det er fakta. Alt jeg gjør er bare teit. Ja, jeg er ganske ensom spesielt når bestevennen min er sur på meg :/

 

Ja.. god ide. Det jeg lurer på er hvordan skal jeg komme ut av sirkelig med  vonde tanker. Tanker som noenganger fører til at jeg skader meg selv. Tanker som gjhør at jeg skjelver og føler uro i hele kroppen helt til han svarer.

 

Har jeg fortalt han er veldig viktig for meg fordi han vet nesten alt. Han vet for eksempel at politiet har vært i kontakt med meg tre ganger eller at jeg selvskader. Så mister jeg han.. haha det blir ja... grusomt.

 

Det er sikkert ikke det du ønsker å høre, men inntil du får skikk på livet dit og står langt stødigere i deg selv vil dette og de neste forholdene dine, mest sannsynlig, ende i lignende katastrofer. 

 

Du har 2 valg. Du kan forsette å gå rundt med følelser i høyspenn, hvor du tolker hver eneste handling han gjør til det kjedsommelige, hvor hvert eneste ord som kommer fra ham enten ødelegger deg eller fyller deg med en falsk beruselse (helt til han sier noe som straks får deg til å lande brutalt igjen). Og slik vil det fortsette helt til han enten går, eller til du blir for dårlig. 

 

Eller.

 

Du kan ta noen grep i livet ditt. Du sitter med en gedigen mistillit til alt av hjelpeapparat, tolker jeg det som. Jeg synes det er trist å lese, og jeg tenker at det må være en grunn til at du føler det slik. Desverre tror jeg ikke du klarer å bli bedre på egenhånd, jeg tror du trenger hjelp. Det er beklageligvis endel mennesker i helsevesnet som aldri burde vært der, kanskje har du vært uheldig, kanskje har du også i perioder hatt en oppførsel som har gjort det vanskelig for dem å takle deg. Kanskje er du rett og slett altfor syk. Jeg aner ikke. Det jeg vet, er at du kommer ikke noen vei før du våger ta sjansen igjen. Å finne en privat behandler kan muligens være løsningen for deg, kanskje du muligens ville klare skrape frem litt tillit dersom dere stiller med noenlunde blanke ark begge to. 

Endret 2. desember 2013 av XbellaX

[ISW]

Jeg er iblant litt ambivalent til både "å få tankene ned på papiret" på et forum som dette, og i blogger, e.l.

 

Jeg frykter at du kanskje "roter deg litt inn" i negativitet når du skriver, fordi det hjelper deg til å ha fokus på feil ting i livet ditt.

 

På samme måte som en hypokonder tråler nettet etter bekreftelser, føler jeg at du gjør det samme når du skriver. Når du skriver at du lurer på om du er en dum idiot, så leter du etter en bekreftelse på det motsatte (hvis jeg f.eks hadde svart at "det er du" så hadde du enten blitt sint eller passiv-aggressiv, dette viser du jo hvis du enten ikke får svar eller får et svar du ikke liker). Men denne bekreftelsen må du finne i deg selv, ikke gjennom andre.

 

Du må prøve og kutte ut brannslukkingen og finne styrke i deg selv til å leve livet utenfor hjernen din. Du har vel allerede fått bekreftet at å grave deg ned i negativitet ikke hjelper?

Endret 2. desember 2013 av issomethingwrong

[Gjest Ladytron]

Jeg er iblant litt ambivalent til både "å få tankene ned på papiret" på et forum som dette, og i blogger, e.l.

 

Jeg frykter at du kanskje "roter deg litt inn" i negativitet når du skriver, fordi det hjelper deg til å ha fokus på feil ting i livet ditt.

 

På samme måte som en hypokonder tråler nettet etter bekreftelser, føler jeg at du gjør det samme når du skriver. Når du skriver at du lurer på om du er en dum idiot, så leter du etter en bekreftelse på det motsatte (hvis jeg f.eks hadde svart at "det er du" så hadde du enten blitt sint eller passiv-aggressiv, dette viser du jo hvis du enten ikke får svar eller får et svar du ikke liker). Men denne bekreftelsen må du finne i deg selv, ikke gjennom andre.

 

Du må prøve og kutte ut brannslukkingen og finne styrke i deg selv til å leve livet utenfor hjernen din. Du har vel allerede fått bekreftet at å grave deg ned i negativitet ikke hjelper?

Jeg pleier ikke å kommentere så ofte fordi jeg ikke alltid finner de rette ordene, men tenker at Caylee har dårlig selvfølelse og utfordringer i hverdagen som gjør det vanskelig å være henne. Hun er en ung jente som har vært gjennom mye vanskelig og trenger sikkert tid og tålmodighet for å få hjelp til å finne ut av ting. Jeg mener ikke å sy puter under armene på henne heller, men synes at ditt svar overforenkler problemstillingene hun sliter med og bærer litt for mye preg av at løsningen på alt bare er å "ta seg sammen".

[ISW]

at løsningen på alt bare er å "ta seg sammen".

 

Det er ikke det jeg mener, men man må sortere ut hva man bør ha fokus på og ikke. 

 

For eksempel:

"Forholdet mitt gikk i dass"

Det er ikke konstruktivt å lure på hva som var galt med en selv som gjorde at forholdet gikk i dass. Man kan selvfølgelig ta en runde med seg selv og finne ut om man gjorde noe galt og lære av det, men ikke grave seg ned i det. Det vil IKKE gjøre at forholdet gjenopprettes og i hvertfall ikke gjøre det lettere å finne et nytt forhold.

 

Grubling, urealistiske ønsker og bekymring er tre ting vi utmerket godt greier oss uten. Det er ikke så enkelt som bare å kutte det ut, men jeg tror veien til bedring er å forsøke etter beste evne og redusere de.

[stjernestøv]

 

 

Grubling, urealistiske ønsker og bekymring er tre ting vi utmerket godt greier oss uten. Det er ikke så enkelt som bare å kutte det ut, men jeg tror veien til bedring er å forsøke etter beste evne og redusere de.

Og hvordan gjør man det?

[Caylee]

Det er sikkert ikke det du ønsker å høre, men inntil du får skikk på livet dit og står langt stødigere i deg selv vil dette og de neste forholdene dine, mest sannsynlig, ende i lignende katastrofer. 

 

Du har 2 valg. Du kan forsette å gå rundt med følelser i høyspenn, hvor du tolker hver eneste handling han gjør til det kjedsommelige, hvor hvert eneste ord som kommer fra ham enten ødelegger deg eller fyller deg med en falsk beruselse (helt til han sier noe som straks får deg til å lande brutalt igjen). Og slik vil det fortsette helt til han enten går, eller til du blir for dårlig. 

 

Eller.

 

Du kan ta noen grep i livet ditt. Du sitter med en gedigen mistillit til alt av hjelpeapparat, tolker jeg det som. Jeg synes det er trist å lese, og jeg tenker at det må være en grunn til at du føler det slik. Desverre tror jeg ikke du klarer å bli bedre på egenhånd, jeg tror du trenger hjelp. Det er beklageligvis endel mennesker i helsevesnet som aldri burde vært der, kanskje har du vært uheldig, kanskje har du også i perioder hatt en oppførsel som har gjort det vanskelig for dem å takle deg. Kanskje er du rett og slett altfor syk. Jeg aner ikke. Det jeg vet, er at du kommer ikke noen vei før du våger ta sjansen igjen. Å finne en privat behandler kan muligens være løsningen for deg, kanskje du muligens ville klare skrape frem litt tillit dersom dere stiller med noenlunde blanke ark begge to. 

Tror jeg velger.. ingen av delene. Jeg får jobbe med meg selv på egenhånd. mye mer effektivt.

[Caylee]

Jeg er iblant litt ambivalent til både "å få tankene ned på papiret" på et forum som dette, og i blogger, e.l.

 

Jeg frykter at du kanskje "roter deg litt inn" i negativitet når du skriver, fordi det hjelper deg til å ha fokus på feil ting i livet ditt.

 

På samme måte som en hypokonder tråler nettet etter bekreftelser, føler jeg at du gjør det samme når du skriver. Når du skriver at du lurer på om du er en dum idiot, så leter du etter en bekreftelse på det motsatte (hvis jeg f.eks hadde svart at "det er du" så hadde du enten blitt sint eller passiv-aggressiv, dette viser du jo hvis du enten ikke får svar eller får et svar du ikke liker). Men denne bekreftelsen må du finne i deg selv, ikke gjennom andre.

 

Du må prøve og kutte ut brannslukkingen og finne styrke i deg selv til å leve livet utenfor hjernen din. Du har vel allerede fått bekreftet at å grave deg ned i negativitet ikke hjelper?

Jeg skriver det ned her for ellers blir jeg helt gal. Sånn seriøst. Det blir bare verre om jeg ikke skriver det her.

[ISW]

Og hvordan gjør man det?

Det er jo millionkroners-spørsmålet.

Jeg vet at Ingvard Wilhelmsen (psykiater, og den mannen har virkelig peiling) mener at grubling og bekymring er et viljestyrt valg. Han behersker visst også metakognitiv terapi, som nettopp tar for seg denne tankevirksomheten.