Hva er fornuftig bruk av sobril?

[Gjest]

Den har både vært min venn og min fiende. Brukte den hver dag over flere år. Økte en vanskelig periode til større dose enn legen hadde skrevet ut. Da reagerte jeg og kuttet helt ut i flere år. Nå bruker jeg den mer sporadisk. Vurderer skal, skal ikke hver gang. Jeg er fremdeles litt plaget med uro selv om det stort sett ikke er så ille som før. Jeg vet ikke om det er bivirkninger eller angst. Urolige ben følger også ofte med. Er jeg hjemme kan det hjelpe å gå hvis det ikke er for ille, men på jobb kan jeg ikke bare bryte av, så nå har jeg begynt å ta sobrilen med meg. Jeg har skrevet før at jeg kan vurdere om jeg skal skade meg eller ta sobril.

Det blir ofte skrevet her på dol at vi må lære å stå i ubehaget. Men hvor mye skal vi tåle før vi prøver å dempe ubehaget med medisiner? Hvorfor ikke bare ta en sobril når jeg kjenner at jeg trenger det? Den største ulempen jeg ser er at jeg må opp i dose for å få effekt, og hvis det fortsetter slik kan jeg ikke kjøre bil hvis jeg fremdeles skal ha effekt.

Jeg vet at ingen kan gi meg et klart svar på dette, men ønsker å høre hva andre mener, og hvilke erfaringer dere har.

[Captain Cheeseheart]

Jeg ville prioritert bilkjøring, altså. Litt avhengig av hvor og hvordan du bor, så er det mye å hente psykisk av å kunne kjøre, altså. Umiddelbart gir det jo en frihetsfølelse. På sikt er det også gunstig, fordi man blir mer mobil og kommer seg flere steder, noe som jeg tror er positivt. Men bor du midt i gryta så er det jo egentlig ikke så nødvendig med bil, da.

[stjernestøv]

Den har både vært min venn og min fiende. Brukte den hver dag over flere år. Økte en vanskelig periode til større dose enn legen hadde skrevet ut. Da reagerte jeg og kuttet helt ut i flere år. Nå bruker jeg den mer sporadisk. Vurderer skal, skal ikke hver gang. Jeg er fremdeles litt plaget med uro selv om det stort sett ikke er så ille som før. Jeg vet ikke om det er bivirkninger eller angst. Urolige ben følger også ofte med. Er jeg hjemme kan det hjelpe å gå hvis det ikke er for ille, men på jobb kan jeg ikke bare bryte av, så nå har jeg begynt å ta sobrilen med meg. Jeg har skrevet før at jeg kan vurdere om jeg skal skade meg eller ta sobril.

Det blir ofte skrevet her på dol at vi må lære å stå i ubehaget. Men hvor mye skal vi tåle før vi prøver å dempe ubehaget med medisiner? Hvorfor ikke bare ta en sobril når jeg kjenner at jeg trenger det? Den største ulempen jeg ser er at jeg må opp i dose for å få effekt, og hvis det fortsetter slik kan jeg ikke kjøre bil hvis jeg fremdeles skal ha effekt.

Jeg vet at ingen kan gi meg et klart svar på dette, men ønsker å høre hva andre mener, og hvilke erfaringer dere har.

Jeg tar vival etter behov når angsten kommer men det er ikke ofte, så lenge en bruker det med vett går det bra. Spørs litt på hvor ofte du trenger det, er det flere ganger i uken?

[Gjest]

Jeg ville prioritert bilkjøring, altså. Litt avhengig av hvor og hvordan du bor, så er det mye å hente psykisk av å kunne kjøre, altså. Umiddelbart gir det jo en frihetsfølelse. På sikt er det også gunstig, fordi man blir mer mobil og kommer seg flere steder, noe som jeg tror er positivt. Men bor du midt i gryta så er det jo egentlig ikke så nødvendig med bil, da.

Det er viktig for meg å kunne komme meg frem med bil, bruker derfor ikke mer enn jeg kan bruke samtidig som jeg kan kjøre. Men jeg liker ikke den erfaringen jeg til nå har hatt, at jeg har måttet opp i dose for å få samme effekt.

[Captain Cheeseheart]

Det er viktig for meg å kunne komme meg frem med bil, bruker derfor ikke mer enn jeg kan bruke samtidig som jeg kan kjøre. Men jeg liker ikke den erfaringen jeg til nå har hatt, at jeg har måttet opp i dose for å få samme effekt.

 

Nei, skjønner det. Det finnes ikke andre medisiner du kan legge til i stedet, da?

 

Det er jo det man hører ja, at man må opp i dose, når man bruker det mer enn sporadisk.

[Gjest]

Jeg tar vival etter behov når angsten kommer men det er ikke ofte, så lenge en bruker det med vett går det bra. Spørs litt på hvor ofte du trenger det, er det flere ganger i uken?

Det varierer en del. Tidligere hadde jeg behov for det nesten hver dag, men slik er det ikke nå.

[Gjest]

Nei, skjønner det. Det finnes ikke andre medisiner du kan legge til i stedet, da?

 

Det er jo det man hører ja, at man må opp i dose, når man bruker det mer enn sporadisk.

Jeg vet ikke om andre medisiner. Jeg ble jo veldig mye bedre på lithium. Depresjonene forsvant helt, og det gjorde for så vidt uroen også, men den kom tilbake. Ikke så ofte som før og stort sett er det heller ikke så ille som før. Men nok til at jeg noen ganger tyr til sobrilen.

[Captain Cheeseheart]

Jeg vet ikke om andre medisiner. Jeg ble jo veldig mye bedre på lithium. Depresjonene forsvant helt, og det gjorde for så vidt uroen også, men den kom tilbake. Ikke så ofte som før og stort sett er det heller ikke så ille som før. Men nok til at jeg noen ganger tyr til sobrilen.

 

Ikke vet jeg, men SSRI funker jo mot angst/uro. Det kan etter hva jeg forstår brukes også ved bipolar forutsatt at man tar litium.

 

Men kan jo hende du bare må skaffe deg aksept for at du får noen "perioder". Holde ut, tenke at det går over. Vanskelig nok som det er, men.

 

EDIT

 

Eller, overse dette. Jeg bare repeterer hva andre sier.  Jeg vet ikke noe om dette.

Endret 5. desember 2013 av Captain Cheeseheart

[Gjest]

Ikke vet jeg, men SSRI funker jo mot angst/uro. Det kan etter hva jeg forstår brukes også ved bipolar forutsatt at man tar litium.

 

Men kan jo hende du bare må skaffe deg aksept for at du får noen "perioder". Holde ut, tenke at det går over. Vanskelig nok som det er, men.

Jeg bruker SSRI også. Den er effektivt mot det som jeg har hatt angst for å gjøre.

Du skriver å holde ut. Jeg holder ikke ut tanken på det engang. Men jeg prøver nok alltid på det. Ellers hadde jeg bare tatt en sobril i stede for å veie for og i mot.

[Captain Cheeseheart]

Du skriver å holde ut. Jeg holder ikke ut tanken på det engang. Men jeg prøver nok alltid på det. Ellers hadde jeg bare tatt en sobril i stede for å veie for og i mot.

 

Åja, jeg vet ikke. Jeg syns ikke Sobril har vært noe tess jeg. Men man er jo forskjellig... men poenget, ikke hør på meg, jeg vet ikke.

[Gjest]

Åja, jeg vet ikke. Jeg syns ikke Sobril har vært noe tess jeg. Men man er jo forskjellig... men poenget, ikke hør på meg, jeg vet ikke.

Jeg hører på alle jeg, men gjør som jeg vil likevel.

Det er tanker, meninger og erfaringer jeg er ute etter, og det får jeg hos dere alle. Så vurderer jeg hva og hvordan jeg kan bruke dette.

[ISW]

Jeg har aldri forsøkt et benzo-preparat (selv om jeg har fått det tilbudt).

 

Hvordan virker det på angst egentlig? Gjør det liksom at den psykiske angstkomponenten forsvinner, eller hjelper det bare på fysiske symptomer (som jeg ikke har så mange av lengre)?

[Captain Cheeseheart]

Hvordan virker det på angst egentlig? Gjør det liksom at den psykiske angstkomponenten forsvinner, eller hjelper det bare på fysiske symptomer (som jeg ikke har så mange av lengre)?

 

Jeg fikk noen slike på legevakten fordi jeg trodde jeg hadde angst. Men jeg ble bare litt tyngre i kroppen, uten at det gjorde situasjonen bedre, for ble bare mer sliten. Men var nok ikke angst det jeg hadde. For når jeg fikk en Zeldox av psykiatern senere, den første pilla satt rett i sikringsboksen. Var som å ramle sammen over målstreken på et vis.

 

Poenget - man kan tro man har angst, og få Sobril, uten at man har det, og da virker nok ikke Sobril.

[ISW]

Jeg fikk noen slike på legevakten fordi jeg trodde jeg hadde angst. Men jeg ble bare litt tyngre i kroppen, uten at det gjorde situasjonen bedre, for ble bare mer sliten. Men var nok ikke angst det jeg hadde. For når jeg fikk en Zeldox av psykiatern senere, den første pilla satt rett i sikringsboksen. Var som å ramle sammen over målstreken på et vis.

 

Poenget - man kan tro man har angst, og få Sobril, uten at man har det, og da virker nok ikke Sobril.

 

Ja, apropos det.

 

Jeg greide av en eller annen mystisk grunn å glemme Zeldoxen min i morges. Rutinen min er at jeg har en i lomma som jeg tar i lunchen (siden det skal tas med mat).

 

Jeg skal jo ta en når jeg er ferdig på jobb, men i mellomtiden sitter jeg og er redd for å bli psykotisk. Men jeg har ikke sett noen rosa elefanter enda

[Nycora]

Sobril virker lite på angsten min. Ap er det som må til. Sikkert en sånn rar angst, uro, smerte jeg har som kun dempes med ap.

Sobril er en "brannslukker", virker der og da, men ikke på sikt.

[Captain Cheeseheart]

Jeg skal jo ta en når jeg er ferdig på jobb, men i mellomtiden sitter jeg og er redd for å bli psykotisk. Men jeg har ikke sett noen rosa elefanter enda

 

Hm, ser problemet. Men hva er egentlig forskjellen mellom den type tvangslidelse du har, og helseangst (hypokondrisk lidelse eller hva det heter) (som også er en angstlidelse på linje med tvangstanker)?

[Captain Cheeseheart]

Sobril er en "brannslukker", virker der og da, men ikke på sikt.

 

Men det virker jo ikke hvis det går i 100 i hjernen (og man f.eks. får forestillinger om at det skal begynne å brenne (faktisk)). Men man kan like gjerne oppfatte det som at man da må ha angst. 

[Gjest]

Sobril virker lite på angsten min. Ap er det som må til. Sikkert en sånn rar angst, uro, smerte jeg har som kun dempes med ap.

Sobril er en "brannslukker", virker der og da, men ikke på sikt.

Det er sånn rar angst jeg også har. Vet egentlig ikke hva det er, bare at det er veldig ubehagelig. Første gang jeg fikk sobril var egentlig på grunn av depresjon. Hvilke ap bruker du?

[ISW]

Hm, ser problemet. Men hva er egentlig forskjellen mellom den type tvangslidelse du har, og helseangst (hypokondrisk lidelse eller hva det heter) (som også er en angstlidelse på linje med tvangstanker)?

 

Det er glidende overganger der.

 

Forskjellen er rett og slett graden av angst og innsikt. For å sette det litt på spissen (forskjellen mellom tvangstanker om sykdom, og hypokondri).

 

Tvangstanker om sykdom:

Noe i hodet mitt sier at jeg har kreft, og for å få tankene vekk må jeg stadig til legen og sjekke meg for kreft. Jeg vet at jeg ikke har kreft, men tankene er der likevel og denne angsten for kreft tar knekken på meg!

 

Hypokondri:

Jeg tror jeg har kreft, til tross for at alle undersøkelser viser at jeg ikke har det. Når jeg går til legen og får sjekket meg, er jeg lykkelig i tre dager, før et nytt symptom viser seg og jeg tror at jeg har kreft igjen. Jeg er redd, jeg vil ikke dø av kreft, jeg vil bare vite med sikkerhet at jeg ikke har kreft, for jeg har vondt her og der og det må da være kreft?

 

Ser du forskjellen?

[Captain Cheeseheart]

Ser du forskjellen?

 

Ja, men jeg ser ikke hvorfor det er to forskjellige klasser lidelser.