Der allmennlegers praktisering av psykiatri ødelegger arbeidslivet...

[slabbedask]

A) Ja, men etter min (subjektive såklart) mening er det fortsatt et overforbruk av sykmeldinger. Samfunnet har ikke råd til det, arbeidsgiver har ikke råd til det, 

 

Og hva skal man gjøre da? Skyte de syke snylterne?

[ISW]

Det er helt tydelig at du ikke har spesielt alvorlig angst. Slutt med denne tåpeligene generaliseringen!

 

Skrev jeg ikke at alvorlig angst burde kvalifisere til sykmelding?

[slabbedask]

Når jeg sitter med gråtende personer som sier at de elsker jobben sin, men at legen har sagt at de må slutte, hva skal jeg da tenke?

 

Det er det vel strengt tatt de selv om avgjør?

[slabbedask]

En diagnose trenger ikke ha så stor betydning for hva som er til ens beste mtp. arbeid. Tror det er en liten fallgruve å si at den og den lidelsen er OK med sykemelding, og den og den er ikke.

 

Da blir det ikke bedre med normerte sykemeldinger som enkelte partier ivrer for å innføre.

[Gjest]

Jeg er enig. Ved lettere psykiske lidelser bør man ikke sykmeldes 100 %. Gradert sykmelding er bedre. Psykisk syke bør ikke være for lenge borte fra arbeidsmiljøet, da er det veldig vanskelig å komme tilbake.

Tror det er viktig å ikke tenke enten-eller, litt arbeid er bedre enn ingenting. I tillegg er det veldig viktig å oppretteholde kontakten med arbeidskollegaer.

Tror det er få mennesker som blir friskere av å gå hjemme og tenke.

Men når du er 50 % sykemeldt men fremdeles har samme arbeidsmengde og press? Du skal gjøre like mye arbeid på halve tiden? Det opplevde jeg og ble bare enda dårligere. Det skar seg totalt og jeg ble fullt sykemeldt.

Jeg fikk da roen til å bygge meg opp igjen.

Jeg er enig i at gradert sykemelding skal brukes der det er gunstig. Men det er ikke alltid det fungerer som det skal. Og enkelte har også best av å få fullstendig ro. Jeg innså ikke selv at jeg trengte ro, men heldigvis var det andre som forstod det. Jeg spiste bare på sobril for å prøve å fungere. Når det ikke hjalp så tok jeg bare enda mer, for det var så viktig for meg å klare å fungere på jobb.

Endret 6. desember 2013 av eller

[Madelenemie]

Jeg tror ikke arbeid har en terapeutisk effekt, men jeg tror dagdriving har en destruktiv effekt. Forskjell her. 

Hei!

 

Av mange innlegg, virker du ofte som en magnet med ordene dine, de klør ikke av oppgulp og PK, det liker jeg, selv om jeg ofte er uenig.

 

Jeg tror arbeid har terapeutisk effekt, men jeg er enig med deg i at dagdriving har en destruktiv effekt, Forskjell her 

[stjernestøv]

Lediggang er roten til alt ondt.

[AnonymBruker]

 

Jeg tror arbeid har terapeutisk effekt, men jeg er enig med deg i at dagdriving har en destruktiv effekt,

 

Men bedriver man nødvendigvis dagdriving hvis man er sykmeldt/ikke jobber?

Anonymous poster hash: 4e42c...431

[AnonymBruker]

Lediggang er roten til alt ondt.

 

Du får finne på noe å gjøre da.

Anonymous poster hash: 4e42c...431

[stjernestøv]

 

Du får finne på noe å gjøre da.

Anonymous poster hash: 4e42c...431

 

Ja.

[Madelenemie]

 

Men bedriver man nødvendigvis dagdriving hvis man er sykmeldt/ikke jobber?

Anonymous poster hash: 4e42c...431

 

Hei!

 

Jeg tror for mange er det tilfelle.

 

Flere sover utover dagen feks. Det er ikke helsemessing bra, verken fysisk eller psykisk.

 

Jeg tror det er relativt vanlig at de som er sykemeldte bedriver sine former for,"dagdriving", enten man med god grunn er sykemeldt (noe som jeg tror oftere fører til :  ujevn døgnrytme, "latskap" (da mener jeg for mye fri, gjør at man underpresterer, målt utifra menneskets kvalifikasjoner), overspising og kjedsommelighet, surfing på sykdommer på nettet m.m. feks) (alt sammen  sykdomsfremkallende) og nettopp derfor tror jeg sykemeldte blir sykere og ikke kommer seg ut i arbeidslivet igjen. (på gruppenivå sett og ikke ment for absolutt alle)

 

Det er heldigvis mange unntak.

[Nycora]

Men når du er 50 % sykemeldt men fremdeles har samme arbeidsmengde og press? Du skal gjøre like mye arbeid på halve tiden? Det opplevde jeg og ble bare enda dårligere. Det skar seg totalt og jeg ble fullt sykemeldt.

Jeg fikk da roen til å bygge meg opp igjen.

Jeg er enig i at gradert sykemelding skal brukes der det er gunstig. Men det er ikke alltid det fungerer som det skal. Og enkelte har også best av å få fullstendig ro. Jeg innså ikke selv at jeg trengte ro, men heldigvis var det andre som forstod det. Jeg spiste bare på sobril for å prøve å fungere. Når det ikke hjalp så tok jeg bare enda mer, for det var så viktig for meg å klare å fungere på jobb.

Har forståelse for dette. Tenkte meg vel ikke godt nok om før jeg trykket på send-knappen. I din situasjon og sikkert mange andres, vil jo skifte av arbeidsplass være gunstig. Det er sikkert ikke enkelt å finne en ny plass heller sånn umiddelbart.

Det jeg mente egentlig å si, var at det er veldig vanskelig å komme tilbake i arbeidslivet etter lange sykmeldinger. Man faller rett og slett ut av samfunnet.

[stjernestøv]

Har forståelse for dette. Tenkte meg vel ikke godt nok om før jeg trykket på send-knappen. I din situasjon og sikkert mange andres, vil jo skifte av arbeidsplass være gunstig. Det er sikkert ikke enkelt å finne en ny plass heller sånn umiddelbart.

Det jeg mente egentlig å si, var at det er veldig vanskelig å komme tilbake i arbeidslivet etter lange sykmeldinger. Man faller rett og slett ut av samfunnet.

Ja man faller ut av samfunnet og står på sidelinjen, merker at jeg er usynlig for noen folk. Jeg ser dem men de ser rett forbi meg, hvordan kan de unngå å se? Nederst på rangstigen...det merkes ja.

[Nycora]

Ja man faller ut av samfunnet og står på sidelinjen, merker at jeg er usynlig for noen folk. Jeg ser dem men de ser rett forbi meg, hvordan kan de unngå å se? Nederst på rangstigen...det merkes ja.

Har merket dette jeg også. Da tenker jeg at nå vet jeg ihvertfall hvem som ikke er mine venner. Ellers er det noen som er hyggelige når jeg prater med dem, men som snur ryggen til meg når jeg ikke er der. Har noen få kjempevenner som jeg stoler på. En venn for meg er den som ikke snur meg ryggen når jeg blir syk, men som kan vise at de er der. I tillegg forsvarer jeg vennene mine om noen andre snakker stygt om dem.

Det verste var da en som jeg anså som en veldig god venn snudde ryggen til meg. Hun baksnakket meg og hadde det veldig morro med at jeg var syk.

Skulle så gjerne ha arbeidet litt, men jeg er for syk. Har sluttet å bry meg så mye om de som tror jeg er lat og liker å ha fri. Der er det vettet som mangler!

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg tror for mange er det tilfelle.

 

Flere sover utover dagen feks. Det er ikke helsemessing bra, verken fysisk eller psykisk.

 

Jeg tror det er relativt vanlig at de som er sykemeldte bedriver sine former for,"dagdriving", enten man med god grunn er sykemeldt (noe som jeg tror oftere fører til :  ujevn døgnrytme, "latskap" (da mener jeg for mye fri, gjør at man underpresterer, målt utifra menneskets kvalifikasjoner), overspising og kjedsommelighet, surfing på sykdommer på nettet m.m. feks) (alt sammen  sykdomsfremkallende) og nettopp derfor tror jeg sykemeldte blir sykere og ikke kommer seg ut i arbeidslivet igjen. (på gruppenivå sett og ikke ment for absolutt alle)

 

Det er heldigvis mange unntak.

 

Jobber du selv?

Anonymous poster hash: 4e42c...431

[AnonymBruker]

Hei!

 

Jeg tror for mange er det tilfelle.

 

Flere sover utover dagen feks. Det er ikke helsemessing bra, verken fysisk eller psykisk.

 

 

Det er ingen ting som tilsier at det for eksempel er bedre å sove fra 22 til 06 enn fra 02 til 10.

Anonymous poster hash: 4e42c...431

[AnonymBruker]

Jeg tror det er relativt vanlig at de som er sykemeldte bedriver sine former for,"dagdriving", enten man med god grunn er sykemeldt (noe som jeg tror oftere fører til :  ujevn døgnrytme, "latskap" (da mener jeg for mye fri, gjør at man underpresterer, målt utifra menneskets kvalifikasjoner), overspising og kjedsommelighet, surfing på sykdommer på nettet m.m. feks) (alt sammen  sykdomsfremkallende) og nettopp derfor tror jeg sykemeldte blir sykere og ikke kommer seg ut i arbeidslivet igjen. (på gruppenivå sett og ikke ment for absolutt alle)

 

Og gjelder det samme for pensjonister?

Anonymous poster hash: 4e42c...431

[Madelenemie]

 

Jobber du selv?

Anonymous poster hash: 4e42c...431

 

Hei!

 

Ja hardt og hver dag og lange dager. Og jeg liker det.

[stjernestøv]

Har merket dette jeg også. Da tenker jeg at nå vet jeg ihvertfall hvem som ikke er mine venner. Ellers er det noen som er hyggelige når jeg prater med dem, men som snur ryggen til meg når jeg ikke er der. Har noen få kjempevenner som jeg stoler på. En venn for meg er den som ikke snur meg ryggen når jeg blir syk, men som kan vise at de er der. I tillegg forsvarer jeg vennene mine om noen andre snakker stygt om dem.

Det verste var da en som jeg anså som en veldig god venn snudde ryggen til meg. Hun baksnakket meg og hadde det veldig morro med at jeg var syk.

Skulle så gjerne ha arbeidet litt, men jeg er for syk. Har sluttet å bry meg så mye om de som tror jeg er lat og liker å ha fri. Der er det vettet som mangler!

Forstår ikke at folk har behov for å baksnakke folk, jeg liker å fremsnakke folk da og dra frem positive sider, noe alle som regel har. Har ikke så mange venner jeg heller men liker de jeg har, selv om det å være sosial er slitsomt.

 

Skulle gjerne jobbet litt jeg også, men hvorfor skal det bestemme vår verdi? Ser på folk jeg gikk på skolen med, de er barske menn og fine fruer....og her kommer jeg. Det er litt vondt å være usynlig og bli sett på som en "boms" sikkert.

[Madelenemie]

 

Og gjelder det samme for pensjonister?

Anonymous poster hash: 4e42c...431

 

He!

 

Det er lenge frem og vanskelig å tenke seg en sånn pensjonisttilværelse :-)

 

Jeg syns vel det å bli eldre, stille andre krav til en, man har arbeidet hardt gjennom et langt liv, så da er det noe annet:-)