Oppleve følelser som farger

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg husker da jeg hadde de første timene med min psykiater. Jeg sa ikke mye, for meg var det nok å sitte der så rart-tett til et annet menneske, og vite at dette menneske har hjulpet meg.

 

Det var vanskelig å snakke ord, jeg vet ikke om jeg manglet erfaring/ trygghet, men de satt altså fast, eller kom ut som ordflokeknuter, jeg ikke selv likte, også fant vi ut at jeg kunne jo skrive, og etter det ble ordene om det jeg lurte på lett uttrykt. 

 

Men jeg husker at ord for følelser hadde jeg ikke, jeg kunne heller beskrive min redsel eller glede eller noe trist som bølger og farger, skarpe streker og mønstre.

Jeg ble flau også, og min psykiater sa da at "Jeg syns det er fint å beskrive følelsene som farger", da ble jeg glad. Etter hvert lærte jeg min psykiaters ord for følelsene, det jeg kalte oransje rødt og varmt og mykt,. var å være trygg og glad.

 

Jeg tror jeg har synestesi, jeg har hørt om det på et foredrag om sanseforstyrrelser, og i dag stod det om det i aftenposten.

 

Det er derfor  jeg ikke engang for å være snill eller høflig, ikke klarer la være å holde meg for ørene når jeg er ute og enten hører en asfaltknuser, eller en baby skrike, det siste er verst, og mange lyder er ikke ubehagelig for meg, jeg får så vondt som om noen stikker meg med nål i øret.

 

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Mennesker-med-autisme-kan-ha-sammenkoblede-sanser-7394711.html

 

Men jeg er glad jeg lærte ordene for følelsene, og glad jeg har fått hjelpemidler feks ørepropper, og solbriller, da kan jeg være vanlig og med på det mest, selv om jeg feks ikke kan gå på diskotek, det er ikke noe å savne sier min psykiater.

[tonie]

Så interessant! Nå må jeg avgårde for å rekke noe, men dette skal jeg jammen lese mer om. Jeg tror faktisk jeg har en del av dette jeg også, selv om jeg helt klart ikke er autist. Fargede bokstaver som egentlig er svarte og opplevelser av lyd, lukt og farger som skiller seg fra det som er vanlig, blant annet.

 

Diskotek er ikke noe å savne, det er jeg helt enig i.

[motorPrøysen]

Jeg har farger for bokstaver/ord og ser musikk som farger, former og bevegelser. Husker jeg ble overrasket da jeg skjønte at de fleste ikke opplevde det på denne måten. 

[gullfisk]

Jeg har farger for ukedagene. ( og måneder og årstider). Og for noen tall og bokstaver. Men ikke følelser. Det er vel imidlertid helt vanlig og en viss konsensus rundt å beskrive tungsinn som svart, sterke følelser som illrød (sinne, begjær), gode følelser (glede, forventning) er lyse osv. Forfattere er flinke til å beskrive dette (og du skriver godt). Jeg tror en 'oransje glede' gir mening for de fleste, det er noe intuitivt med følelser og farger. Hvor min grønne tirsdag kommer fra, er tydeligvis mer uforklarlig for andre

[Madelenemie]

Så interessant! Nå må jeg avgårde for å rekke noe, men dette skal jeg jammen lese mer om. Jeg tror faktisk jeg har en del av dette jeg også, selv om jeg helt klart ikke er autist. Fargede bokstaver som egentlig er svarte og opplevelser av lyd, lukt og farger som skiller seg fra det som er vanlig, blant annet.

 

Diskotek er ikke noe å savne, det er jeg helt enig i.

Hei!

Ja selv om mange med autisme har det, så gjelder det mange andre også.

Jeg tror nok mange forfattere og musikere og kunstnere kanskje har det, uten å vite det.

Jeg opplever det belastende, i artikkelen står det at de som har det som ikke har autisme opplever det givende og inspirerende. Jeg blir sliten jeg, også får det meg til å snakke om ting på en måte som avslører at jeg er annerledes og opplever verden annerledes. Nå er det ok, da jeg var barn og tenåring ble jeg ensom og lei meg, men bare når jeg var sammen med andre, alene hadde jeg det jo bra :-) det var ingen som oversatte det sosiale for meg, sånn som mine barn er så heldige å få hjelp med på barnehabiliteringen.

Jeg var heldig som ble inkludert i så stor grad og beskyttet, tror jeg var heldig som gikk på en skole med få barn med atferdsvansker. Det var to stykker som plaget meg litt, en jente og en gutt, begge hadde rødt hår og fregner, men når de plaget meg kom jentene i klassen fort, de var snille, men jeg fikk ikke være med på fester når vi ble større, men jeg ble invitert med på mye annet.

Kanskje grunnen til at jeg ville hatt erfaring med diskotek og andre vanlige ting å gjøre, bunner i drømmen min om å være som " de andre" :-)

Men jeg har det bra som meg nå :-) og barna mine har det bra som seg, og jeg tror ikke de kommer til å tenke så mye over sånt som er vanlig å gjøre, fordi de får aksept for den de er så tidlig. Derfor viktig med tidlig diagnose av barn med autisme.

[Madelenemie]

Jeg har farger for bokstaver/ord og ser musikk som farger, former og bevegelser. Husker jeg ble overrasket da jeg skjønte at de fleste ikke opplevde det på denne måten. 

Hei!

Tror nok mange kunstnere har det sånn også.

Jeg er ikke kunstnerisk anlagt, og jeg finner det strevsomt, men når jeg er i opera feks så lyser fargene mot meg, :-) og det er jo ikke så verst, annet enn at jeg må holde meg fast for å ikke å blir alt for glad, for jeg vil jo le og klappe, og det må jeg passe på å ikke gjøre.

[Madelenemie]

Jeg har farger for ukedagene. ( og måneder og årstider). Og for noen tall og bokstaver. Men ikke følelser. Det er vel imidlertid helt vanlig og en viss konsensus rundt å beskrive tungsinn som svart, sterke følelser som illrød (sinne, begjær), gode følelser (glede, forventning) er lyse osv. Forfattere er flinke til å beskrive dette (og du skriver godt). Jeg tror en 'oransje glede' gir mening for de fleste, det er noe intuitivt med følelser og farger. Hvor min grønne tirsdag kommer fra, er tydeligvis mer uforklarlig for andre

Hei!

Damen som leder min asperger gruppe har farger for ukedagene :-)

Så det er nok ganske vanlig da. Det er hyggelig for meg å tenke på.